lørdag 16. august 2014

Nytt fra Rikshospitalet, eller et annet sted...

I dag fikk jeg telefon fra min mor om at min bror var kommet hjem til Bømlo, eller "Gokk" som han kaller det (egentlig kaller han det noe annet...). Hehe. Han trives ikke der i det hele tatt og har nå et lite ønske om å flytte nærmere Oslo og det synes jeg er fornuftig av han. Da har han alt innen rekkevidde, også Rikshospitalet hvis det skulle skje noe.

Han ble utskrevet fra sykehuset i går og har reist hele natten og kom hjem i dag formiddag. Nå må han ordne huset. Siden han måtte reise i full fart da han fikk telefonen fra sykehuset, ble jo maten i kjøleskapet liggende og der har det nå ligget i nesten 3 måneder, så han har litt å gjøre hjemme. Han har også fått med seg en mengde medisiner som han skal ta. Om han må ta disse medisinene resten av livet, vet jeg ikke.

Nå skal han en tur på butikken for å handle og han har 20 minutter å gå før han er der. Jeg vet ikke om jeg liker at han hiver seg ut i fysiske utskeielser, som å gå så langt når han har vært gjennom en slik alvorlig operasjon, men han vet jo det best selv. Jeg forstår godt at han vil flytte når han bor så langt borti Gokk som han gjør.

Jeg hadde aldri klart å bo langt uti ødemarken. Tror jeg hadde klikket totalt hvis jeg hadde gjort det. Det MÅ være nær butikker om ikke mer så en matbutikk. Jeg har sagt til han flere ganger at han burde se å få seg sertifikat, men han trives med å gå og så lenge det ikke går utover helsen, er jo det bare positivt.

Vi ønsker han hvertfall velkommen hjem og ønsker han lykke til med den nye, spreke nyren.

You Go Bro'!



fredag 15. august 2014

Pandora og mattradisjoner...

Det ble en tur til sentrum idag også. Jeg måtte bytte en sikkerhetslenke til Pandora-armbåndet mitt. Det begynner å fylles opp nå og jeg må snart utvide til 20 cm pga at perlene tar opp plass på armbåndet og gjør at det blir mindre i diameter.

Armbåndet består av:
Sterling sølvarmbånd 19cm
Artikkel nr 590702HV

Sikkerhetslenke clips
Artikkel nr 790583

Rosa zikk zakk glasscharm
Artikkel nr 790922

Pengepose med kinesisk tegn
Artikkel nr 790990

Rund clips
Artikkel nr 790267

Kirsebærblomst glasscharm
Artikkel nr 790947

Rosa You and Me charm
Artikkel nr 791244CZ

Hvitt blåst glass charm
Artikkel nr 791617CZ

Bursdagsblomst august charm
Artikkel nr 790580PE

Rosa vannlilje glass charm
Artikkel nr 790619

Sånn. Det er de charmsene jeg har for øyeblikket. Jeg er allerede begynt å tenke på julen og hvilke charms jeg skal bruke da. Pandora har et stort utvalg av julecharms og anheng til dette armbåndet og jeg har allerede kjøpt en julenisse som ligger og venter på den rette sesongen slik at han kan få plass på armbåndet.

Jeg har alltid vært glad i pastell-farger og synes disse var veldig fine nå i sommer. Det som er så gøy med disse armbåndene, er at du kan kjøpe en liten samling av charms og anheng som du kan mikse og matche med til antrekkene.

Jaja, nok smykkeprat for denne gang.

Jeg var som sagt en tur til sentrum og tok meg en kaffetår på Lido før jeg dro hjem. Lido er den eneste kafeen her i Bergen som serverer god, norsk husmannskost. Jeg synes det er trist at slike steder forsvinner til fordel for mer fancy spisesteder. I alle de årene jeg har gått på Lido, har det faktisk ikke vært en tenåring innom der, hvertfall ikke når jeg har vært der. Jeg tenker ofte at om 50 år finnes det ikke slike spisesteder lengre og den norske mattradisjonen vil forsvinne.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor ungdommen velger bort kjøttkaker, svinekoteletter og fisk tilberedt på den måten den SKAL tilberedes, til fordel for sushi, pizza og mcdonalds. For det første er maten usunn og for det andre blir man feit av å spise konstant på mcdonalds og peppes.

Det spises jo mer og mer pizza på julaften og det norske pinnekjøttet, svineribben og lutefisken får lide av dette. Jeg blir bare trist når jeg tenker på raseringen av den norske mattradisjonen og jeg er faktisk glad for at jeg kommer til å være borte om 50 år slik som ting utvikler seg nå.

Om 50 år er dette stedet mest sannsynlig borte...





torsdag 14. august 2014

En kuet hund er en lydig hund

Jeg lurer på hvor mange hundeeiere som lider av denne misoppfatningen. Jeg har på følelsen at det er ganske mange og spesielt mannfolk.

Jeg var innom på dyrebutikken på Bergen Storsenter idag for å undersøke hvordan de forskjellige kobbelene er festet, da jeg snart skal gå i gang med å lage mine egne. Mens jeg sto og snakket med den ansatte, kom det tuslende frem en border collie som så ut som om den hadde veldig lyst til å hilse på kundene, men den snudde og gikk tilbake til eieren med hodet ned, halen mellom beina, krypende og skjelvende.

Ill.foto
Jeg gikk ut av butikken med tårene rennende nedover kinnene. Denne hunden har det ikke/hadde det ikke godt. Tenk hvor redd han er når eieren herser med han.

Hvorfor har enkelte hundeeiere denne misoppfatningen? En kuet hund er ikke det samme som en lydig hund. Den er ikke lydig i det hele tatt. Den er vettskremt og livredd for å bli skreket til, sparket og/eller slått.

En skal ikke mishandle hunden for å få den lydig. "Den må vite hvem som er sjefen", er et fast refreng når du konfronterer slike eiere. Politihunder og narkohunder er lydige, men de er ikke kuet. De vet også hvem som er lederen og de har det gøy når de er trygge og vet hvor grensene går. En kan se gleden deres over å få arbeide. Spesielt narkohunder koser seg på jobb. Det er kjempegøy å lete og finne "byttet". Da får de belønning og livet er deilig. Slik skal lydige hunder være.

Egentlig synes jeg litt synd i disse mennene. Ja, jeg skriver "mennene" fordi det er de som har mest behov for kontroll. De kan umulig ha det godt hjemme der de mest sannsynlig går rundt som noen tøffelhelter, De makter ikke å hevde seg overfor konen eller barna og de er like kuet på jobben. De føler seg mindre verdt enn oss andre og må derfor vise hvor tøffe mannfolk de er ved å banke disiplin inn i hundene sine.

Min svigertante sa alltid at "De som ikke er glad i barn og dyr, er ikke snille".

Dette stemmer til fulle. Disse stakkarslige mennene liker faktisk ikke hundene de eier. Hundene blir et must og jo større de er, jo mer mann er eieren. Dessverre for mannen, er det kun han selv som synes han er maskulin. Vi andre ser fremdeles på han som en tøffelhelt som mangler empati og som mest sannsynlig er en homofob.

Mann deg heller opp og vis hvor tøff du er ved å behandle hunden din på samme måte som du selv vil bli behandlet.

Gjør du det, beviser du at du ikke
er en taper.

Det er slik vi vil se hundene

onsdag 13. august 2014

1. innlegget...

Dette er det første innlegget på den nye datamaskinen. Endelig har gamle-tøtto funne litt frem på denne nymotens Window8, som skulle være enklere i bruk, men er det motsatte. Jeg er fremdeles ikke trygg på maskinen og jeg mangler en del programvarer for å komme på hugget. Bl a Office-pakken og Photoshop, men når det er ordnet og jeg har fått flyttet alle filene fra den gamle maskinen til denne, er jeg klar for videre kamp.

Tastaturet er ganske uvant og jeg som er vant med å skrive uten å se på tastaturet, får noen ganske merkelige setninger, hehe...
Senere i dag skal jeg avgårde og hente musen, som ligger på Meny. Jeg bestilte den i forgårs fra MPX og i dag kom den. DET er fort det. 

Siden jeg har hatt så vondt i ryggen og fremdeles har store smerter, har jeg ikke fått unna alt rotet mitt i stuen, men jeg skal forsøke å få det unna i løpet av dagen og moregendagen. Jeg blir handlingslammet når det er mye som skal gjøres og har en tendens til å sette meg rett ned og se ut i luften. Selv om jeg har ganske vondt nå, MÅ jeg bare gå igang i hjemmet og få det opp på et akseptabelt nivå. Etter at jeg er ferdig med disse kjedelige greiene, skal jeg fotografere litt nye smykker og andre ting som jeg skal ha på bloggen.

Jeg er håpløs når det kommer til å rydde,
men jeg er veeeldig flink å rote.

Så en ting er jeg hvertfall god på...

tirsdag 12. august 2014

Unnskyld...

Jeg har sikkert ikke vært savnet, men jeg sier nå unnskyld allikevel for at jeg ikke har blogget disse dagene. Jeg har knapt vært i stand til å røre meg pga ryggsmerter og innimellom smertene har jeg vært en tur til Elkjøp på Amfi Os for å kjøpe en ny pc og denne pc'en har gjort det beste den kunne for å få meg til å frese og rive meg i håret.

Windows 8 er noe herk i forhold til Windows 7. Jeg finner absolutt ingen av menyene som jeg trenger og kontrollpanelet, som jeg bruker ganske så ofte på denne gamle maskinen, er fraværende. Det ser ut som om Microsoft har forsøkt å etterligne Apple, men har bommet til DE grader. Ettersom jeg forstår, har W8 fått ganske mye pes fordi den er så vanskelig å finne frem i. Jaja, alt blir vel en vane.

Så snart jeg har fått installert Norton, skal jeg gå igang med å fjerne diverse program på pc'en, eller nå heter det jo apper, men samma det. Netflix skal vekk, det samme skal spillene samt en mengde, for meg, unødvendige ting. Når jeg har fått personalisert pc'en, tror jeg allikevel at det skal bli bra.

Lena
På lørdag koste vi oss sammen med Lena. Hun kom ganske så stille og fredelig utover lørdagen, men økte ganske kraftig på utover kvelden. Siden vi er glade i ruskevær, valgte vi å ta en tur til Os for å virkelig få kjenne vinden, og det gjorde vi til gangs.

Det var fantastisk herlig. 25 varmegrader og føhnvind-storm. Vi gikk helt ut på den lengste piren og å stå der og få saltsprut i ansiktet var vidunderlig. Da kjente jeg hvor mye jeg savner barndommen min i Kalvåg.

Å kjenne lukt av hav og tang og få kjenne bølgene som nesten slår over deg, er vanskelig å beskrives. Det må nesten oppleves. Jeg tror aldri jeg hadde klart å bo inne i landet på f eks hedmarken og i dalstrøka innafor. Jeg hadde savnet hav og sjø for mye. Det er et privilegium å kunne kjenne naturkreftene på kroppen slik som vi gjorde på lørdag.

Det har også blitt gjort noen armbånd ferdige, men jeg har ikke hatt tid til å fotografere dem enda. Det har gått i ett de siste dagene. Jeg har også bestilt time hos tannlegen pga denne forbaska tannverken. Det er nok antibiotika-kur jeg trenger.

Jeg har også kjøpt litt smånytt, men som sagt: Bilder kommer senere.

Kiropraktor
I dag hadde jeg time hos kiropraktoren min. Det var jammen godt å bli satt på plass igjen. Hun er god å ha når rygg og nakke står ut i hver sin retning.

Det ble litt babyprat i dag før vi startet. Jeg fikk også se 3d bilder av babyen og hun er SÅ søt. Kiropraktoren min har 9 uker igjen til fødselen og jeg må si at hun så strålende ut.

Jeg fikk et lite stikk i sjelen og litt klump i halsen siden jeg aldri har fått lov til å oppleve et fullbyrdet svangerskap. Dere husker sikker tidligere at jeg har skrevet om den vonde, provoserte aborten som jeg hadde. Bare jeg ser en baby, gjør det en smule vondt i hjertet, samtidig som du er glad på foreldrenes vegne. Det er en helt utrolig rar følelse. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare den. Kanskje smerte-glad kan beskrive følelesen.

Jeg gleder meg hvertfall på kiropraktoren min sine vegne og ønsker henne lykke til <3

fredag 8. august 2014

Sutre Sutre...

Her kommer det 100de sutreinnlegget her på bloggen.

På onsdag ringte jeg tannlegen og avbestilte timen som jeg hadde igår. Jeg kunne med glede melde fra om at jeg endelig var smertefri og ikke trengte timen, MEN! Nå viser det seg at jeg trengte den allikevel, for i dag verker jeg såpass kraftig at jeg nesten står på hodet. Jeg har klart, ved hjelp av en tannstikke, å lokalisere hvor smertene befinner seg og nå kan jeg fortelle tannlegen nøyaktig hvor det gjør vondt.

Jeg har fått en ordentlig tannkjøtt-betennelse og dette kan være en av grunnene til tannpinen. Jeg må antagelig på en kraftig antibiotika-kur. Tannlegen har aldri fjernet tannstein på meg og jeg regner med og håper at det vil ordne seg når jeg har fått en time til dette. Fjerning av tannstein er noe som er grusomt vondt for meg, men må jeg så må jeg.

Er det ikke typisk? Rett før en helg, skal det begynne å verke. Jeg tror jeg har en liten belsebub i tennene som elsker å finne på rampestreker.

Den andre tingen som jeg skal sutre over, er nakken og skuldrene. Etter at jeg brøt sammen og ble sengeliggende en dag, har nakken og skuldrene vridd seg sånn utav stilling at jeg knapt kan røre meg. Dette er fordi at smertene er så store og at jeg blir svimmel hver gang jeg reiser meg opp. Jeg har forsøkt flere ganger å ta heisen opp i hallen for å hente posten, men har vært nødt til å gjøre retur. For at jeg skal klare å holde meg oppe, er jeg nødt til å bruke stokk. Jeg har fått time hos kiropraktor på tirsdag og gleder meg til å bli satt på plass igjen. Hvordan jeg skal komme fra parkeringshuset på Bystasjonen og til kiropraktoren, har jeg ikke peiling på. Det må gå på et vis. Jeg kan jo ta drosje de 300 meterne som det er til kiropraktoren.

Nå skal jeg bare ta det med ro og håpe på at jeg atter engang blir smertefri neste uke...


torsdag 7. august 2014

SÅ vondt

Jeg er utrolig lei meg nå. Jeg kikket inn på Facebook isted og der har en god og langvarig fb-venn lagt ut en "etterlysning" på bonden som skjøt og drepte en løs hund for noen dager siden. Slikt er bare vondt å lese. Jeg er selv glad i dyr og har hatt flere hunder, men jeg klarer heldigvis å se saken fra flere sider enn bare en.

Jeg skal ikke si hvem som har rett eller hvem som tar feil. Det er ikke min oppgave. Bonden skjøt hunden. Det er riktig. Han sier han skjøt i nødverge da hunden løp løs og det var i nærheten av beitende gårdsdyr, ettersom jeg har forstått. 

Hundeieren sier at hunden var ved hans side og den var veldressert og han hadde full kontroll på den.

Så langt er alt klart.

Hvem som har rett, vet ikke jeg, men en slik sak har mange sider, eller farger som jeg liker å kalle det. Klart en bonde blir redd for buskapen sin hvis det løper løse hunder i nærheten. Bonden kan jo ikke vite om eieren har kontroll på hunden. Han skulle ikke skutt hunden sålenge den ikke gikk til angrep på gårdsdyrene. Det er nå så.

Ansvarlige hundeeiere har bånd på hundene sine, spesielt nå man er i nærheten av sau, kyr og andre utsatte dyr. Dette er uavhengig av båndtvangen. En kan aldri stole 100% på en hund. Hunder er gjerne impulsive og kan plutselig finne ut at "her var det mange morsomme dyr, kanskje jeg kan løpe bort til dem og se om de vil leke med meg". 

Ansvarlige bønder passer på dyrene sine, holder gjerdene iorden , slik at bufeet holder seg der de SKAL være. De skal se til at dyrene deres ikke volder skade på annen manns eiendom og så lenge hunden ikke angriper, holde våpenet innelåst i et skap. Det at du har våpen, betyr ikke at du skal skyte alt som beveger seg, selv om det kommer inn på din eiendom.

INGEN skal ta seg til rette og INGEN står over loven. Hverken på den ene eller andre måten.

Jeg synes utrolig synd på hundeeieren som mistet hunden sin og hjertet mitt blør for han og evt familien hans. Jeg tror ikke det var hans intensjon da han kontaktet pressen at saken skulle få en slik stygg vending. Nå vet jo ikke jeg om han eller bonden har familie. Jeg orker faktisk ikke lese om denne triste saken. Jeg bare plukker opp det jeg har hørt. Hvis disse to har familie/barn, ber jeg dere om å tenke litt på barna. Evt bondens barn går nå rundt og er livredde for at noe skal skje pappaen og hundeeierens evt barn, synes det bare er dumt. De har nok med sin egen sorg.

Du kan aldri få samme hunden igjen og sorgen etter et slikt familiemedlem er stor, spesielt når det er så traumatisk som dette. Sorgen kommer aldri til å slippe, men den vil bli lettere etterhvert. Jeg mistet også en ung hund, som da var bare 3 år. Hun hadde angrepet en gutt og jeg bestemte meg da for å avlive henne dagen etter. Det var det eneste riktige å gjøre. Sorgen er der fremdeles og hun dukker opp i drømmene mine ganske ofte.

Jeg håper at eierne til Tønnes vil få trøst og husk kjære venner: Livet gir deg mange slag og mange tap, men man klarer allikevel å se fremover litt etter litt. 

Ikke ta loven i egne hender. Stol på at rettsvesenet er der for oss og vedkommende som skjøt, får nok sin fortjente straff der,

PS: Fb-vennen fjernet jeg fra vennelisten, fordi jeg ikke klarer å ha venner som oppfordrer til vold. Frp'er eller ikke Frp'er...


Window shopping for PC + En kjærlighetshistorie

Trass i handicap pga vond rygg, som gjør at jeg nesten ikke kan gå, var vi en tur på Elkjøp for å se på ny pc. Vi har ikke kjøpt idag. Vi skal vente til mandag, men pc, cd-brenner, bag og mus er bestemt, samt Office-pakken og Norton.

Den flisespikrende Moffe har alt bestemt seg for fargene. Det blir rødt og svart. Hihi. Pc'en blir svart og det blir også musematten, mens bagen, brenneren og musen blir rød. Skal det være så skal det være.
Dette blir min 3. pc. Grunnen til mitt pc-forbruk er svært enkelt. JEG BLIR GAAAAAL AV TREGE MASKINER. Det er ingenting som kan drive meg så til vannvidd som trege datamaskiner. Jeg har ikke tid til å sitte og vente på at denne gamle pc'en skal tutle seg ferdig. Usb-portene har også gådd an. Nå er det bare èn som virker og det er bare så vidt det er.

Jeg husker da jeg kjøpte min første, en HP laptop. Det var stort å endelig få eie sin egen. Inntil da hadde jeg brukt lillebroren min sin stasjonære pc fra sånn ca 1814. Jeg husker faktisk ikke om det var fargeskjerm på den heller, men den var grei nok. Da jeg fikk den nye laptoppen, åpnet det seg en helt ny verden for meg og det hastet virkelig med å kjøpe seg en ny.

Grunnen til dette er som følgende:

Jeg hadde så og si nettopp begynt å bruke Møteplassen. no, der jeg var i kontakt med flere mennesker. I utgangspunktet var jeg bare på jakt etter noen som ville være vennene mine da jeg nesten ikke hadde en eneste venn. Dette gikk visst ikke da alle trodde jeg var på jakt etter en kjæreste. Jeg hadde akkurat fått innvilget skilsmissen og kunne ikke tenke meg å ha noen som helst kjæreste på en stund.

Dengang ei. Innimelom alle korrespondansen med både seriøse og useriøse korrespondenter (det ble aldri mer enn korrespondansen, bare så det er sagt), dukket det opp en litt forsiktig og sjenert kar som var interessert i foto, på lik linje som meg og som også var ute etter venner. "HAN kommer til å bli en god venn", tenkte naive Moffe, og det ble han, men det stoppet ikke der. Ting utviklet seg og det endte opp, 6 år senere, med bryllup.

I dag er han mitt alt og jeg elsker han mer enn noen gang og jeg er sikker på at denne tilliten og varmen mellom oss aldri kommer til å forsvinne.

Denne historien fikk jeg fra min kjære rett før vi traff hverandre (Denne teksten er kopibeskyttet)

Rapport fra Rommet

Kometen Rolf sendte et nostalgisk blikk over høyre skulder mot planetene Kari og Trude
Linda var nå bare et lite lyspunkt langt langt borte... blinket hun til meg... nei det var nok bare innbilning. Randi da... hun også hadde fått hjertet til en gammel komet til å
banke litt ekstra. Men hun fant seg en komet i stjernehopen Bergen.
Hm... slik er det å være komet. På vei ut av galaksen møteplassen hadde han plutselig og uventet blitt trukket ut av kurs.
I starten var det nesten umerkelig men litt etter litt merket han noe underlig.
I millioner av år hadde ungkarskometen Rolf cruiset i rommet og synes egentlig at han var blitt litt flink til å cruise. Endringen i kurs var både spennende og litt skummel.
Da var det han oppdaget en liten og litt genert planet.
Kometen Rolf som hadde bestemt seg for å forlate galaksen møteplassen synes hun var både søt og sjarmerende.
Rolf slo opp i den gamle galaksens bok og der sto det at hun var skilt og bare ønsket venner. Dette var noe som føltes trygt for en gammel og sliten ungkarskomet.
Men... hvorfor ble kursen endret mer og mer. Hadde den gamle sliteren mistet kontrollen... hvor førte denne veien. Planeten Moffe kom nærmere og nye rare og spennende sider av henne ble oppdaget hele tiden. Kometen Rolf ble nesten stum av forundring og beundring. Da var det det gikk opp for han at han var fanget i bane rundt planeten Moffe.
Hm... det kjentes ganske godt men Moffe som bare ville ha venner...
Hvordan skulle dette gå... kometen Rolf visste at kometer ikke går i bane rundt planeter. De er ikke flink til det. Med store og litt bekymrede øyne cruiset han rundt Moffe. Moffe var veldig spennende, blid og litt rar. Hun var også en veldig god venn.
Men hvorfor gikk banen hele tiden nærmer Moffe.
Hadde Moffe også kommet ut av kurs...

Fortsettelse følger...

Throwback Thursday - Nynorsk Ordliste

En ny Throwback Thursday her på bloggen. Denne gangen er det Moffelitens forklaring på nynorske ord. Jeg har tidligere mottatt både positive og negative tilbakemeldinger på slike innlegg. Folk må jo få lov til å komme med synspunkt og noen kan være ganske konservative når det kommer til taleformene bokmål/nynorsk.

Jeg vokste opp med nynorsk på skolen, men gikk ganske fort over til å bruke bokmål, selv om jeg kommer fra en ganske så kraftig nynorsk-kommune. Jeg har oppdaget etter alle disse årende som bokmålbruker, sliter mer med å omstille meg til nynorsken og Haukelande Sjukehus høres helt feil ut i mine ører. Jeg har alltid vært innlagt på Haukeland SYKEHUS før i tiden, før det ble universitetssykehus.

Jaja, enough of that. Her er Throwbacke innlegget:

torsdag 6. februar 2014


Nynorsk ordliste del 3



Motemolo - en molo som stopper strømmen av moter fra utlandet

Ordskifte - når man forsøker å ta tilbake noe man har sagt

Døyelegheit - leilighet som er klar for riving

Falskleik - noe en tror en leker, men så gjør en egentlig noe helt annet...

Forhøgja - skaffe høy til husdyrene

Forkjærleik - å være veldig glad i mat

Føreseieleg - en som er for seg og prater mye



onsdag 6. august 2014

Skummel Skatteetat

I dag ble jeg sint da jeg sjekket bankkontoen min. Det var kommet inn penger fra Skattetaten og ikke så rent lite heller. Jeg skulle jo betale flere tusen kroner i restskatt. Hvordan dette henger sammen, forstår jeg ikke, da det sto tydelig i selvangivelsen og både jeg og min kjære sjekket flere ganger at summen stemte, og det gjorde den.

Jeg ble anbefalt å vente en uke for å se om det var noe feil og det skal jeg gjøre. Tør nesten ikke røre dem, men viser det seg at de ER mine, blir det ny pc på meg.

Moffeliten piper frem et lite hurraaaa!