Jeg har fått vitiligo

Jaja, fått og fått. Jeg har hatt denne hudlidelsen i noen år nå. Desverre er dette noe som kan ramme oss diabetikere. Heldigvis er dette en sjelden lidelse. I flg Wikipedia er det 1 til 2 % av jordens befolkning som rammes av dette. Det synes jeg er litt rart. Trodde faktisk det var mye mer. I vår familie er det 2 stk som har dette.
Vi er nå i en eksklusiv klasse. Michael Jackson led også av denne sykdommen. Den er verken smittsom eller farlig.
Jeg legger her ut noe som jeg har hentet fra Wikipedia:

Vitiligo er en hudsykdom som rammer 1-2 % av verdens befolkning. Den fører til at pigmentene i kroppen flekkevis forsvinner og det dermed oppstår tydelig avgrensede lyse områder. Flekkene kan oppstå på hele kroppen men med spesiell hyppighet på rygg, ansikt, hender og genitalia. Sykdommen er ikke smittsom. Sykdommen har en svak arvelig tendens og finnes i alle etniske grupper. Utenom økt fare for solbrenthet på de pigmentfrie flekkene har ikke Vitiligo noen direkte medisinske konsekvenser. (Det er f.eks. ikke entydige forskningsresultater som indikerer økt hudkreftfare.) Det er ingen kjente behandlinger som reduserer eller stopper sykdommen. De lyse flekkene kan oppleves svært sjenerende, spesielt for de med mørkere hudfarge. Det kan dermed være aktuelt å bruke kremer, lysbehandling og annet for å visuelt gjøre de pigmentfrie områdene mørke, eventuelt, hvis områdene med Vitiligo er omfattende, gjøre de mørke (og friske) områdene lysere. (Dette er altså kun en overfladisk visuell behandling som ikke påvirker pigmentene.)

Første gangen jeg merket at det var noe rart var en sommer etter jeg var blitt ganske brun. Da såg jeg noen lyse flekker på hendene. I løpet av noen år nå har Vitiligoen nådd både leggene og ansiktet. Hvis dere studerer profilbildet mitt, kan dere se at på høyre siden av nesen (deres venstre) er et lyst felt. Jeg håper at pigmentforandringen går fort nå når den har kommet så langt. Jeg har ikke lyst til å gå rundt som en dalmatiner i ansiktet.
For mer informasjon, ta en kikk på http://www.vitiligo.no/.

Ha en flott helg  §:o)

Borettslag-og-karbomiks...

Det er sjelden jeg leser BA, men i dag kjøpte jeg avisen. Synes det er så moro av og til lese leserinnleggene i avisen. I dag var det 2 innlegg jeg bet meg merke i. Det ene dreiet seg om karbohydrat-hysteriet. Jeg er SÅ enig med denne leseren som skriver at det er viktigere å spise sunt og variert kosthold samt å trene regelmessig. Jeg har i et tidligere innlegg her på bloggen skrevet om fett-hysteriet som mange av oss driver med. Jeg synes at man kan spise god norsk husmannskost i moderate mengder. Man legger da ikke på seg om man spiser noen få fettrike midddager i løpet av året, bare man trene og holder seg i form. Jeg kjente tidligere en dame som da var god og rund. Tror hun veide vel 100 kg, men gud hjelpe hvilken form hun var i. Hun gjkk fra de aller fleste. Det beviser jo at selv om en er overvektig, kan man være i super form. For orden skyld var det ikke mat som gjorde at hun var så overvektig, det var pga medisiner.
Jeg synes livet er for kort til å leve som en asket 24/7. Nyt livet mens dere har det, nyt god mat og gjerne en god vin til, men spis moderate mengder.

Det andre innlegget der var det en dame som stilte spørsmål ved måten noen borettslag behandler leiletakerne på. De som kjenner meg vet at noe av det verste jeg vet er borettslag. Jeg var sjeleglad da jeg flyttet fra det borettslaget jeg bodde i før jeg kom hit.
Grunnen til at jeg har så mye imot borettslag er at mange av disse overstyrer beboerene totalt. Regler og lover blir til over hodet på folk og man eier egentlig ikke sin egen leilighet en gang. Er det noe som styret i borettslaget ikke liker, har de ingen problem med å kaste ut folk. Jeg synes det er helt sykt.
Hørte for en tid tilbake om en mann som hadde kjøpt seg leilighet i et borettslag her i Fyllingsdalen. Han hadde via megler fått vite at det var tillatt å ha hund i borettslaget, men det viste seg etterpå at det ikke var tilfelle. De var så fanatiske at de nektet totalt å la mannen flytte inn. Jeg vet ikke hvordan det gikk til slutt, men den gangen måtte han faktisk bo i campingvogn. Det går ærlig talt an å være LITT rund i kantene. Dette borettslaget har til og med satt opp skilt om at det ikke er tillatt med hund inne på området i det hele tatt. Nei, takke meg til selveier. Da eier man hvertfall sitt eget hjem...

#?!!!"@ dophuer

Nå er jeg så inni helvetes lei av disse j....la dophuene som surrer rundt her. Skulle ned på butikken her og foran meg gikk det et par som kom fra en spesiell leilighet i huset her. De var så rusa at de holdt på å bli påkjørt flere ganger (gid det var så vel). Etter jeg kom igjen fra butikken, kom de og ringte på døren her, ikke bare èn gang, men flere ganger. De både sparket og dunket i døren. Jeg er skikkelig redd nå og måtte ringe min kjære slik at han kunne komme og være hos meg. Føler meg tryggere da. Det blir nok soving hjemme inatt. Tilbringer ikke èn natt til i dette huset. Hele forbanna gjengen er noen dauvinger som ikke ser forskjell på natt og dag. Det eneste som er litt dumt er at det fremdels står ting i leiligheten. Disse skal ikke fraktes før på lørdag, men vi får håpe at det går bra. Håper bybane-utbyggerne fjerner hele huset her når banen kommer til Fyllingsdalen.  o_O

Grusomheter i Japan

Jeg var nettopp innom Dagbladet sin nettavis og får et bilde av en skjønn liten hvalp mitt i fleisen med teksten "noen minutter senere er denne hvalpen gasset ihjel". Overskriften lyder som så "250 000 hunder avlives hvert år i Japan".
Jeg trodde Japan var et ganske sivilisert land, men dengang ei. Hvor sivilisert et land er vises på måten de behandler dyrene på. Jeg klarte ikke å klikke meg inn på den siden, det holdt lenge å se dette på forsiden. Vi vet jo at grusomheter mot dyr skjer hele tiden, men trenger vi å få dette midt i fleisen? Vi kan bare være maktesløse tilskuere til sånne ting. Samme er det i Kina hvor dyr blir levende flådd. Har ikke menneskene i disse landene empati i det hele tatt? Man skal jo ikke skjære alle under èn kam, men det er jammen meg fristende. Japan er et rikt land og burde hatt ressurser til å bekjempe dyremishandling i sitt eget land.
Hva er vitsen med å avle hvalper for kun å avlive dem etterpå? Er det penger som ligger bak, er det vel ikke vits i å sette hvalper på tispene i det hele tatt.
Japan, som Norge og andre land, har også hvalfangst-tradisjon. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg står i denne saken. På den ene siden er jeg mot å slakte disse vakre dyrene, men på den andre siden synes jeg at hvalkjøtt er ganske godt. Så akkurat der er jeg vel litt ambivalent. Det samme gjelder jo dreping av dyr generelt, men siden jeg spiser kjøtt bør jeg vel ikke uttale meg noe særlig innen dette temaet.
Jeg var tidligere vegetarianer, men kjøtt-hungeren tok meg og jeg kom ut på "glattisen" igjen. Det var litt trist for jeg har aldri vært så frisk som da jeg spiste vegetar. Har lekt lenge med tanken om å begynne med vegetar-kost igjen. Det er jo knakende godt, men når man er sulten er det så mye lettere å springe ned på butikken og kjøpe noen pølser eller andre ting. Hvis det er noen vegetarianere som leser innlegget, hadde jeg satt pris på om dere ville komme med tips til raske middagsretter.

Ps Jeg har ikke lagt ut linken her til førstnevnte sag da jeg syntes den var for smertefull.

Noe for deg?

Har du planer om å skaffe deg pels til vinteren?

Do you have a baby?
This is mine...
Look at him...
Maybe the day you'll wear him... you'll be able to recognise...
Do you love your son?
I do...
This is mine... it's my life and I'd do everything for him..
Can you fight, scream and defend your son?
I can't...
I can just watch...
I could scream, but no one would notice it...
I could fight, but I'm not strong enough...
My tears for him would be invisible...
This is my son...
and I love him.

by: Lady Bjork

SOMMER!!!

Endelig er sommeren her. Det er helt fantastisk ute. 18 varmegrader trass i datoen. Nå skulle jeg vært hjemme og sittet på terrassen, men dengang ei. Har vært nødt til å være innendørs i dag da jeg har ventet på rørleggeren som skulle komme for å koble fra oppvaskmaskinen. Det rare var at han kom før tiden. Det er sjelden kost, så nå blir det å vaske opp manuelt. Stønn... Jeg må innrømme at det går mye i plast og papp for tiden.
Ellers har jeg nå gjort soverommet klar til tømming, så nå er 2 rom ferdige. Etter middagen (som blir en kjøpe-lasagne da jeg ikke har skåler til å lage den på skikkelig måte), blir det gangen som skal bli kvitt rotet sitt. Resten av skuffene i kommoden skal også tømmes.
Jeg får desverre ikke lagt ut bilder da både pc'en min og kameraet befinner seg i den andre leiligheten, men så snart min kjære kommer med dette, skal det bli mer billedlig dokumentasjon.  §:o)

Mysteriet løst

Vel, hvertfall delvis. Jeg fikk en mail fra Posten i dag der de skrev at de hadde snakket med Rimi Løvås. Der hadde de fått beskjed om at postboksen min var full, noe som jeg syntes var veldig rart siden jeg var oppe og hentet posten min på lørdag.
Da jeg kom opp dit  viste det seg at alle forsendelsene som jeg hadde etterlyst var på plass i postboksen. Merkelig. Kan det være noen som har fått kalde føtter mon tro? Til og med postsendingen som ble sendt for over 3 uker siden var på plass. De har heller ikke vært sendt til feil adresse.
Vel, jeg er hvertfall glad at alle var kommet på plass. Visittkortene er fremdeles savnet, men det er så mange måneder siden at de er nok borte for godt.

I dag har jeg fått tømt badet, så nå er vaskemaskinen klar til å hentes. I morgen blir det gangen og soverommet sin tur til å tømmes. Vi har bestemt oss for at alle tingene som jeg egentlig skulle selge her på MV, kommer til å bli kjørt til brukthallen på Espehaugen i stedet for. Det blir mye enklere. Håper noen har lyst på de tingene. Har forsøkt å tilby Fretex noe, men de er blitt så kresne og vil helst at vi skal kjøre sakene til dem i stedet.
Husker da jeg for noen år tilbake hadde kjøpt ny sofa. Jeg ville gi den gamle til Fretex, men dengang ei. De var ikke særlig interessert i å hente den. Derfor annonserte jeg heller i BT om at jeg ga vekk sofaen mot henting og det var slett ikke vanskelig. Folk ringte og sofaen fikk seg et nytt hjem hos en student som nettopp hadde begynt på første året ved Universitet.

En hjerteknuser til

Jeg klarte å finne denne lille tassen. Desverre ser det ut til at det er feil på en del linker til videoene av denne hunderasen. Istedet for teacups, får jeg opp Michael Jacksons spøkelse.
Denne er er hvertfall en total hjerteknuser. Kanskje dette blir min neste rasehund...

Kan ikke la være

Denne hunden er så vanvittig søt og morsom at jeg bare MÅ legge den ut her:

Mysterium

Jeg lurer på hva som egentlig skjer. Det er faktisk så mange som 4 postsendinger som er kommet bort på vei til postboksen min. Det har aldri skjedd før. Adressen er helt rett på alle. Det som er rart er at post som blir sendt til min adresse i Rosendal, alltid kommer frem. Kan det være noen som er litt langfingret et eller annet sted på veien? Det har ALDRI skjedd før. Hadde det vært en og annen sending som ble borte, hadde jeg forstått det, men 4 stykker?!?!. Er lei av å ringe rundt for å etterlyse disse. Det er heller ikke sporing på sendingene, da dette går som brev. Jeg har nå sendt en mail til Posten og bedt de undersøke dette. Heretter blir alle sendinger som inneholder viktige ting sendt til min Rosendal-adresse.

Over til noe annet.
Jeg har gått og lurt på om jeg skulle lage til en adventskalender her på bloggen. Tenkte å ha èn trekning hver dag i desember fram til og med julaften med smågaver som smykker og andre ting, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Er det noen som har en løsning? Jeg behøver jo både navn og adresse på den som blir trukket ut, men jeg vil ikke at folk skal være nødt til å legge ut fullt navn og adresse her på bloggen. Kanskje en løsning hadde vært en kombinasjon av kallenavn samt at leseren sender inn navn og adresse på mail...?
Råd mottas med takk  o_O

Kjempeartig dag

I dag har jeg kost meg noe voldsomt. Jeg hadde avtalt med en tidligere nabodame at vi skulle møtes på Telegrafen for å ta oss en kaffe og sladre littegrann. Det var kjempekoselig å se henne igjen. Det er vel noen år siden vi møttes sist.  Vi pratet vel i ca 2 timer før jeg måtte hjem for å fortsette pakkingen. Er så DRIIIITLEI denne pakkingen nå. Det tar jo aldri slutt. Har ikke før fått pakket i kassene, så kommer det flere ting frem. Jeg føler at rotet er konstant for tiden. Vel det ble ikke noe pakking på meg allikevel. Fant ut at jeg skulle gjøre noe annet som jeg synes er gøy; nemlig å spille dritafull. Jeg forsøkte på mobilkameraet og jeg må si at jeg ble ganske fornøyd, men det er sikkert bare meg. Kan desverre ikke legge den ut her, da det var ville protester mot det.
Var en tur til frisøren i går for å fylle på med farge. Det ble den samme fargen som jeg alltid har brukt, nemlig varm sjokoladebrun, dog ganske mørk. Ble enig med frisøren at neste gang skal håret klippes også. Kunne tenke meg en bustete bob-frisyre. Ved jul i fjor var det en dame, som var på julebesøk hos oss, som uttalte at damer som nærmer seg 50 ikke burde bruke sminke, eller ha langt hår. Det var forresten hun som beskyldte oss for å ha stjålet kammen hennes. Noen er bare totalt blåst i hodet. Man gjør hva man kan for at de skal ha det bra når de er på besøk, og så presterer de å si at de ikke føler seg velkomne. Min gamle mor, som da var 69, hadde stått på for å lage god middag hver eneste dag i julen uten at de hadde løftet en finger for å hjelpe. Vi fikk heller ikke noen takk for å ha passet jenten til denne damen mens de var for å se på en leilighet. Som jeg pleier å si: Litt ydmykhet skader ingen. Grensen var nådd da hun la seg på sofaen i stuen med bøtten (omgangssyke) og krevde at tv'en og lyset skulle være av. At min mor (og jeg) ble henvist til soverommet gjorde ikke tingene bedre.
Håper vi får en bedre jul i år...  o_O

Vakker historie

En av vennene mine delte denne nydelige historien på Facebook. Jeg anbefaler deg å lese denne. Den gir rom til ettertanke:
by: Mike X Zuniga

In a relationship, married or not… You should read this.

Marriage
“When I got ...home that night as my wife served dinner, I held her hand and said, I’ve got something to tell you. She sat down and ate quietly. Again I observed the hurt in her eyes.

Suddenly I didn’t know how to open my mouth. But I had to let her know what I was thinking. I want a divorce. I raised the topic calmly. She didn’t seem to be annoyed by my words, instead she asked me softly, why?

I avoided her question. This made her angry. She threw away the chopsticks and shouted at me, you are not a man! That night, we didn’t talk to each other. She was weeping. I knew she wanted to find out what had happened to our marriage. But I could hardly give her a satisfactory answer; she had lost my heart to Jane. I didn’t love her anymore. I just pitied her!

With a deep sense of guilt, I drafted a divorce agreement which stated that she could own our house, our car, and 30% stake of my company. She glanced at it and then tore it into pieces. The woman who had spent ten years of her life with me had become a stranger. I felt sorry for her wasted time, resources and energy but I could not take back what I had said for I loved Jane so dearly. Finally she cried loudly in front of me, which was what I had expected to see. To me her cry was actually a kind of release. The idea of divorce which had obsessed me for several weeks seemed to be firmer and clearer now.

The next day, I came back home very late and found her writing something at the table. I didn’t have supper but went straight to sleep and fell asleep very fast because I was tired after an eventful day with Jane. When I woke up, she was still there at the table writing. I just did not care so I turned over and was asleep again.

In the morning she presented her divorce conditions: she didn’t want anything from me, but needed a month’s notice before the divorce. She requested that in that one month we both struggle to live as normal a life as possible. Her reasons were simple: our son had his exams in a month’s time and she didn’t want to disrupt him with our broken marriage.

This was agreeable to me. But she had something more, she asked me to recall how I had carried her into out bridal room on our wedding day. She requested that every day for the month’s duration I carry her out of our bedroom to the front door ever morning. I thought she was going crazy. Just to make our last days together bearable I accepted her odd request.

I told Jane about my wife’s divorce conditions. . She laughed loudly and thought it was absurd. No matter what tricks she applies, she has to face the divorce, she said scornfully.

My wife and I hadn’t had any body contact since my divorce intention was explicitly expressed. So when I carried her out on the first day, we both appeared clumsy. Our son clapped behind us, daddy is holding mommy in his arms. His words brought me a sense of pain. From the bedroom to the sitting room, then to the door, I walked over ten meters with her in my arms. She closed her eyes and said softly; don’t tell our son about the divorce. I nodded, feeling somewhat upset. I put her down outside the door. She went to wait for the bus to work. I drove alone to the office.

On the second day, both of us acted much more easily. She leaned on my chest. I could smell the fragrance of her blouse. I realized that I hadn’t looked at this woman carefully for a long time. I realized she was not young any more. There were fine wrinkles on her face, her hair was graying! Our marriage had taken its toll on her. For a minute I wondered what I had done to her.

On the fourth day, when I lifted her up, I felt a sense of intimacy returning. This was the woman who had given ten years of her life to me. On the fifth and sixth day, I realized that our sense of intimacy was growing again. I didn’t tell Jane about this. It became easier to carry her as the month slipped by. Perhaps the everyday workout made me stronger.

She was choosing what to wear one morning. She tried on quite a few dresses but could not find a suitable one. Then she sighed, all my dresses have grown bigger. I suddenly realized that she had grown so thin, that was the reason why I could carry her more easily.

Suddenly it hit me… she had buried so much pain and bitterness in her heart. Subconsciously I reached out and touched her head.

Our son came in at the moment and said, Dad, it’s time to carry mom out. To him, seeing his father carrying his mother out had become an essential part of his life. My wife gestured to our son to come closer and hugged him tightly. I turned my face away because I was afraid I might change my mind at this last minute. I then held her in my arms, walking from the bedroom, through the sitting room, to the hallway. Her hand surrounded my neck softly and naturally. I held her body tightly; it was just like our wedding day.

But her much lighter weight made me sad. On the last day, when I held her in my arms I could hardly move a step. Our son had gone to school. I held her tightly and said, I hadn’t noticed that our life lacked intimacy. I drove to office…. jumped out of the car swiftly without locking the door. I was afraid any delay would make me change my mind…I walked upstairs. Jane opened the door and I said to her, Sorry, Jane, I do not want the divorce anymore.

She looked at me, astonished, and then touched my forehead. Do you have a fever? She said. I moved her hand off my head. Sorry, Jane, I said, I won’t divorce. My marriage life was boring probably because she and I didn’t value the details of our lives, not because we didn’t love each other anymore. Now I realize that since I carried her into my home on our wedding day I am supposed to hold her until death do us apart. Jane seemed to suddenly wake up. She gave me a loud slap and then slammed the door and burst into tears. I walked downstairs and drove away. At the floral shop on the way, I ordered a bouquet of flowers for my wife. The salesgirl asked me what to write on the card. I smiled and wrote, I’ll carry you out every morning until death do us apart.

That evening I arrived home, flowers in my hands, a smile on my face, I run up stairs, only to find my wife in the bed - dead. My wife had been fighting CANCER for months and I was so busy with Jane to even notice. She knew that she would die soon and she wanted to save me from the whatever negative reaction from our son, in case we push through with the divorce.— At least, in the eyes of our son—- I’m a loving husband….

The small details of your lives are what really matter in a relationship. It is not the mansion, the car, property, the money in the bank. These create an environment conducive for happiness but cannot give happiness in themselves. So find time to be your spouse’s friend and do those little things for each other that build intimacy. Do have a real happy marriage!

If you don’t share this, nothing will happen to you.

If you do, you just might save a marriage. Many of life’s failures are people who did not realize how close they were to success when they gave up.” 

Vær med og støtt kampen mot kreft.

Krise!!!!

Nå har virkelig krisa slått til her. Jeg har lagt på meg 4 kg. Tenk 4 KG!!! Har fått akutt depresjon og er skikkelig fortvilet. Jeg er faktisk nødt til å gjøre noe med dette, så fra i dag blir det niks mer impulskjøp, ingen kosemat om lørdagene og ikke mer mat utenom de faste tidene som jeg setter opp, Basta! Nå blir det å spise knekkebrød uten pålegg samt 2 epler for dag. That's it.
Med tid og stunder kommer jeg til å lage en graf som viser vektnedgangen og legge den ut her.
Jeg føler meg ordentlig feit og må innrømme at det kom en liten tåre da jeg oppdaget hva som stod på vekten. Jeg skulle jo ha trimmet, men problemet er at jeg ikke har tid. Drømmen min er å begynne med Zumba, men økonomien setter en stopper for dette. Jeg kommer nok til å bruke den treningsmetoden som jeg brukte sist da jeg gikk ned, nemlig hopping og spretting rundt i huset til musikk i tillegg til at jeg går turer, men det er ikke så mange fine steder å gå tur der vi bor.
Håper jeg klarer dette  o_O

RASENDE!!!!

Jeg er så rasende og lei meg at jeg nesten ikke har ord. Fy faen! Jeg var innom facebook i sted og oppdaget at en av vennene mine hadde lagt ut et bilde der de henger en valp. HVA ER VITSEN MED Å LEGGE UT SLIKE BILDER. Det døde ansiktsuttrykket til hvalpen kommer til å forfølge meg til jeg ligger i graven. Ok, vi vet at dyretorture skjer, men hva prøver folk å oppnå ved å legge ut disse bildene. Denne vennen vil bli slettet og rapportert.
Jeg håper virkelig at noen får tak i disse fyrene og torturerer dem til døde!!! Og jeg håper at smertene og pinslene varer LENGE!!! Kanskje vi i slike tilfeller kan ta i bruk noen gode, gamle torturmetoder fra middelalderen. Der fins det nok å velge mellom. Feks messingoksen, flåing, pyramiden og henging ved at armene blir bundet bak på ryggen for så å bli heist opp i den stillingen.
Tror det er lenge siden at jeg har vært SÅ opprørt som det jeg er nå. Hadde jeg hatt disse folka foran meg, hadde de ikke fått dø i synden.
JEG ER SÅ SINT!!!!!!!!

Så er vi i gang igjen

Med hva da? Spør du kanskje. Joda, nå er konspirasjonsteoretikerne igang med sine utrolige teorier. Denne gangen er det Utøya-massakren som kommer under lupen til disse, hva skal vi si, merkelige menneskene.
Det var skuespillere, Breivik var programmert osv osv. Disse teoriene er jo gangske underholdende da, når man ser bort fra den forferdelige tragedien som hendelsene på Utøya var.
"Vi blir kalt tullinger, men jeg har ennå ikke fått noen intelligent respons fra Norge, som er mitt hjemland. Men denne saken kan ikke bare forsvinne fra min bevissthet". Dette uttaler en konspirasjons-teoretiker til BT i dag. Ja, det er vel ikke så lett å svare intelligent på noe som er så hinsides enhver sunn fornuft.
Hva er det som er i veien med disse folka? Jeg kan ikke fatte at det går an å komme med sånne totalt idiotiske teorier. Det neste utspillet blir vel at det er smurfene som står bak alt det vonde og grusomme som skjer rundt i verden.
Les mer her: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sprer-ville-teorier-om-22-juli-2593907.html og fortell hva du syns.

Jeg hørte nylig om en amerikansk filmskaper som ville lage spillefilm om massakren på Utøya. Hvorfor det? Hvem hjelper han med en slik film? Sin egen lommebok? Hvorfor skal filmverdenen gasse seg i slike hendelser? Synes at de pårørende nå må få slippe å få kastet medias sendsasjonslyst i ansiktet hele tiden. De har det vondt nok og trenger å få være i fred.

God Jul

Tull? Kanskje, men nå er julen på full fart inn i følge denne artikkelen i BT i dag:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Julen-er-kommet-til-Bergen-2593031.html

Jeg fatter ikke hvorfor handelsstanden prøver å ødelegge julestemningen for oss kundene. Vi er jo drittlei julen leeenge før 1. desember. Undertegnede gleder seg faktisk til at julen blir ferdig.
Før elsket jeg å handle til jul. Gledet meg over å kjøpe julegaver, nå er det bare stress. Det er trist at det er blitt sånn.
Husker før, i mine barndomsdager. Jeg tror ikke julegaten ble åpnet før 10. desember i den bygda jeg trådte mine barndomssko. Vi gledet oss sinnsvakt til dette og det kjekkeste var å kikke i alle butikkvinduene på all den fine pynten med nisser og glitter som lyste mot oss. Dèt er også blitt annerledes nå. Det virker som om butikkene bare henger opp noen hypermoderne juledekorasjoner. Synes av og til at det er temmelig likegyldig gjort. Hvorfor kan de ikke ta seg tid til å pynte ordentlig når de først er i gang?
Vi gikk ofte turer om kvelden og snakket om hvor fint det skulle bli etter at mor hadde pyntet til jul og så kjente vi etter om vi kunne lukte om snøen var på vei. Den hadde en veldig fin lukt når den nærmet seg, syntes vi.
Nå er tidene desverre blitt anerledes. Det går i profitt hele tiden i stedet for å skape julestemning. Vi kundene er jo temmelig dumme også. Vi kjøper jo ting som har med jul å gjøre med en gang de kommer i butikkene. Hadde vi latt være, hadde kanskje forretningsstanden ventet med å legge varene ut i butikken...

Au!

Himmel og hav så dårlig jeg har vært i dag. Holder på å dø på meg av allergi. Det er nå forbasket at man kan bli så syk av noe så lite som et støvkorn. Etter at vi har holdt på med å sage opp reolene samt at hybelkaninene formerer seg i en skremmende hastighet, har det vært nok støv her til at undertegnede har gått med rennende øyne og nysing hele dagen. Ikke nok med det; jeg klarte å få en låsning i ryggen i tillegg. Jeg klarte å jobbe litt i dag formiddag, etter det var jeg nødt til å ta en pause som endte med at jeg ble liggende flatt i hele dag samtidig som jeg ble surere og surere. Skal bli velsignet godt å komme seg hjem igjen i løpet av helgen. Får ta en telefon til kiropraktoren på mandag. I mellomtiden får jeg proppe meg med smertestillende og allergi-medisin.  §:o(

Gaveesker og visittkort

I dag har jeg laget visittkort. Måtte lage det selv siden de jeg bestilte hos Vistaprint forsvant i Posten. 1.gangen etterlyste jeg dem, da sa de at de skulle trykke nye og sende meg. Men etter at de også forsvant i Posten, ga jeg opp. Jeg laget flere utkast, men det er dette jeg tror jeg går for

Skal til gamle-leiligheten i dag. Skal være der i noen dager for å fortsette pakkingen. Satser på å bli ferdig denne helgen. Jeg er nå nødt til å begynne å kaste ting på nytt. Vi har ikke plass til alt her. Spesielt pyntegjenstander komme til å forsvinne. Har noen flotte pyntedukker som jeg vurderer å selge. Skal legge ut bilder her litt senere.

Jeg kommer til å ha et lite loppemarked hvor det er en mengde ting som skal gies vekk/selges, men jeg må tømme leiligheten først slik at det ser litt ordentlig ut¨.

Har laget et par gaveesker som jeg legger ut her. Er litt stolt av den i sølv m/glitter. Syntes den ble så fin.

Irritert!

Jeg er en smule sur og irritert nå. Har sittet og jobbet med bloggen i flere timer, uten resultat. Tenkte jeg skulle forbedre layouten, men det var verre enn jeg trodde. Jeg laget en banner i Photoshop, som jeg vil ha istedet for oveskrift, men det var helt umulig å plassere den i midten. I tillegg forsøkte jeg å avstemme mønsteret på bakgrunnen slik at den passet med banneret, men ikke tale om. Jeg fikk det ikke til.
Til slutt klarte jeg å rote til hele sulamitten og måtte begynne på nytt å forsøke å få den tilbake til det gamle designet.
I tillegg virker kun kommentarfeltet under "Stort og Smått". Jeg forsøkte å gå inn på "Rediger Sider" for å fosøke å få kommentarfeltet tilbake i de andre fanene - uten å lykkes. Kommentar-feltene var der i går, så jeg skjønner ingenting. Det ser ut til at diverse ting ikke virker her inne. Jeg har også forsøkt å få lagt inn en teller som kan vise antall besøkende, men den gadgeten fungerer heller ikke.
Hvis det er noen av mine lesere som har /har hatt problemer og som evt. har klart å løse disse, hadde det vært fint om dere kunne hjelpe meg. Jeg har lekt med tanken om å flytte bloggen, men jeg har ikke særlig lyst til det, men hvis det er noen som vet om andre bloggsider som man kan lage litt flott design på, håper jeg at dere kan tipse meg.

Nå har det gått for langt

Nå har EU bestemt at barn ikke får lov til å blåse opp ballonger samtidig blir det forbudt for barn under 14 år å blåse i plast-fløyter.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2011/10/12/forbyr-barn-blase-opp-ballonger

Hva er det egentlig de tenker på. Skal de detaljstyre oss totalt? Det er ikke rart at undertegnede er EU-motstander. Jeg lurer på hva det neste blir. Kanskje det blir forbudt å spise pinnekjøtt, smalahove og lutefisk. De har alt klart å fjerne 60w lyspærene, så nå må vi gå rundt i halvmørke om vinteren. Det de kanskje ikke har tenkt på er at folk kommer til å kjøpe flere lamper for å få et godt lys og da er det jo tilbake til det gamle strømforbruket. Det tar sikkert ikke lang tid før det kommer et pålegg om hvor mange lamper man kan ha i huset også. Det blir vel å bruke stearinlys da regner jeg med...

Husarbeid, piano og sengetøy

I går fikk jeg endelig muligheten til å bedrive litt husarbeid. Har tørket støv, støvsuget, pakket ut og plassert mine kjære krus. Det er faktisk gøy å gjøre husarbeid nå. Hvertfall når det vises at det er gjort. I går kveld var vi en tur på Princess og kjøpte sengetøy. Vi har bare ett sett nå og det må byttes ut neste uke. Det ble sengetøy i hel-hvitt. Vi fant ikke andre. Synes de andre var så glorete. Vi har lyst på sengetøy i hvitt med litt mønster på. Om en stund får vi ta oss en tur på Kid og se om vi finner noe passende der.
I dag er planen å ta en tur til byen for å handle litt småting.
Legger inn noen bilder av salongbordet og pianoet vårt. Må innrømme at disse er litt stilige da. §:o)

Detalj fra vårt vakre salongbord

i valnøtt.

Denne lille tassen er så vanvittig søt at jeg måtte legge den ut her §:o)

Bilder fra den nye leiligheten

Det var litt ruskevær i dag, så jeg bestemte meg for å fotografere et par detaljer i den nye leiligheten. Jeg viser kun detaljer nå. Leiligheten blir først fotografert når alt er kommet på plass.

For det meste har vi ryddet i gamle-leiligheten. Det pågikk ikke så lenge i dag, men vi fikk da sortert litt. Ved ene veggen i stuen har vi plassert ting som skal flyttes, mens den andre veggen fungerer som sorteringssted.

I dag ble sengen gjort "ubeboelig". Det er rart å tenke på at jeg kanskje aldri kommer til å overnatte i den leiligheten mer, samtidig er det velsignet deilig å tenke på at jeg slipper å høre på krangling fra naboene, innbruddsforsøk - som jeg har hatt 2 av, mens jeg bodde der, høy musikk som pågikk flere døgn i strekk. Det var såpass høyt at jeg ikke hørte min egen tv. Jeg hadde en nydelig veranda med roser og blomster, men det ga jeg opp da han flyttet inn. Det gikk ikke an å sitte på verandaen i det bråket. Det var heller ikke trygt å snakke til denne naboen siden han er et dophue. Tror halvparten av seksmanns-boligen var narkotikamisbrukere. Flere ganger fant jeg brukte heroin-sprøyter utenfor. Aldri mer kommunal bolig på meg  §:o( 

Ett skritt nærmere

I dag har vi ramponert reolene mine. Vi måtte plukke dem fra hverandre for å få fraktet de til gjennvinningsstasjonen. Vi grudde oss litt før vi gikk i gang med dette, men det gikk faktisk ganske smertefritt. Min kjære samboer, som er tidligere kulestøter, rev fra hverandre hele reolen i stuen med bare hendene. En sterk og flink mann jeg bor sammen med. §:o).

Bare filler igjen av Bahus-reolen

I morgen er planen å få plassert disse i bilen samt litt flere kasser som skal til nye leilgheten. Jeg må være i gamle leiligheten i ca en uke pga at jeg venter på at hjelpemiddelsentralen skal komme med en lykt til meg. Jeg trenger det nå når mørketiden næremer seg med stormskritt. Jeg har litt dårlig mørkesyn, så jeg har problemer med å gå ute om kvelden uten å snuble. Har ramlet inn i buskas noen ganger på grunn av dette (dog i edru tilstand. Hihi...).

Da jeg la meg i går kveld, var det fantastisk nydelig ute. Siden vi bor så høyt oppe ser vi rett på himmelen. I går kveld var det et vakkert stjerneskinn som jeg kunne nyte fra sengen. Det er ikke alle som er så heldige å sovne med stjerneskinn inn i rommet. I dag da jeg våknet var det igjen sol på soveromsveggen. Bare det lille der gjør at dagen får en glad start. Rommet blir lyst opp og det er en glede å komme seg ut av sengen og starte dagen. Det hjelper godt på en som er b-menneske. I kveld er det meldt meteoritter. Jeg gleder meg.  §:o)

Statsbudsjettet og de kronisk syke

Leste nettopp om statsbudsjettet i Aftenposten. Igjen skal de kronisk syke straffes. Det er vår egen skyld at vi er blitt syke og syke mennesker har som kjent flust med penger som de kan strø rundt seg med.
Hva er det egentlig som feiler de som sitter ved makten? Har ikke de kronisk syke nok å slite med. Det hører ikke hjemme at vi hele tiden må stå med lua i hånden foran det offentlige for å be om en liten skjerv.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4246662.ece
Selv om f.eks diabetikere som har type 1 diabetes ikke bruker så streng diett som før i tiden, har de allikevel nok utgifter. Kanskje de trenger noen ekstra turer til tannlegen. I tillegg kommer gjerne utgifter til fotpleier. Jada, jeg vet at mange ser på fotpleie som luksus, men for en diabetiker er dette svært viktig. Personer med denne lidelsen har gjerne dårlig blodsirkulasjon, lett for å få infeksjoner, som ikke gror skikkelig og som i verste fall kan føre til koldbrann og amputasjon.
Det er heller ikke alle diabetikere som er arbeidsdyktige. Mange er uføretrygdet pga senkomplikasjoner og da vil fjerning av særfradraget føles som en ekstra straff.
Jeg synes også det er rart at diabetikere og andre som trenger livsviktig medisin, skal være nødt til å betale for denne medisinen. Dette er jo noe som friske slipper (selvsagt). Egentlig burde disse medisinene vært gratis, det er nå min mening. Kronisk syke har jo en årlig utgift til medisiner og leger på ca 1800 kroner som er sånn omtrentlig egenandelstaket.
Om disse ikke skal ha denne medisinen gratis, burde de hvertfall i det minste fått trukket denne summen ifra på skatten.

Litt flere sider

Jeg har nå fått lagt inn bilder av smykkene som jeg har laget, bilder som jeg har tatt samt at jeg har lagt inn et par øredobber som er til salgs. Som tidligere nevnt, kommer det til å bli lagt ut flere ting som skal selges i forbindelse med flyttingen. Disse blir da kun solgt i Bergens-distriktet. Jeg skulle egentlig gått i gang med å fotografere disse mens jeg er her nå, men selvsagt ligger fotoapparatet igjen hjemme.
I dag har jeg vært nødt til å hente frem vinterskoene. Nå blir det ikke småsko før til april neste år. Vinteren er bare helt ubeskrivelig pyton, selv om det kan være litt fint hvis det snør før jul. Bare det å gå en kort tur ut krever forberdelser. På med vinterjakke, tunge sko, lue som gjør at håret blir elektrisk og står rett opp, strømpebukse og vanter.
Det virker til om med som om ungene ikke er så opptatt av snøen lengre heller. Jeg husker i fjor vinter da vi hadde snø-rekord. Det var en god del unger ute de første dagene, men så ble det stilt. I mine barndomsdager var jo snø magisk. Vi kunne ikke vente med å komme oss ut om morgenen og vi var ute hele dagen - kun inne til måltidene og det var skispor over alle bakkene.
Tiden er nok annerledes nå. Nå er det mer skisentrene som lokker med sine utforbakker. Jeg tror hvis vi hadde hatt samme tilbudet da vi var barn, hadde vi nok brukt sentrene vi også, men det er èn ting som mangler; hva med å komme seg ut i naturen og prøve "bortover-ski"? Dette er gratis og man får en flott naturopplevelse.
Har du minner fra barndommens vinter, er du hjertelig velkommen til å dele minnene i kommentarfeltet. Ha en flott dag  §:o)

Dagens gjøremål og langtids ønskeliste

I dag er det virkelig høstvær ute. Kraftig vind og regn. Det er kjempekoselig å være inne på sånne dager.
I dag blir det å rydde ut fra badet. Jeg har fått noen gjenstridige flekker på gulvet fordi jeg var så dum å sette en Vanish Spray flekkfjerner der. Nå er gulvet foran vaskemaskinen full av rosa flekker som det blir en kamp å få vekk. De har trukket inn i gulvbelegget. Får holde på med å gnukke og gni i noen uker, så håper jeg at flekkene er borte.

Jeg har surfet litt på nettet nå for å se om jeg fant en fin veske. De som kjenner meg vet at jeg har totalt veskedilla. Jeg har ingen planer om å kjøpe, det har jeg ikke råd til, men det er lov å drømme. Men HADDE jeg hatt råd, hadde det blitt disse:

Denne

Eller...

Eller aller helst; begge to  §:o)

Så har det skjedd enda en gang

Så var det en trist dyrehistorie igjen. Denne gangen ser det heldigvis ut til å få en lykkelig utgang.
Som jeg har skrevet tidligere i innlegget "Så har det skjedd igjen" her på bloggen, er det utrolig hvor kyniske menneskene kan bli overfor dyr. Det er utrolig hvor avstumpede enkelte eksemplarer av menneskerasen kan være når det gjelder dyrs følelser.

Et dyr trenger kjærlighet, stell, mat, vetrinær, klipping (hvis man har en langhåret hund slik som undertegnede) og ikke minst aktiviteter. Noen tror at de kjøper seg en teddybjørn, spesielt når de skaffer seg katt, marsvin eller kanin. De skjønner ikke at et dyr lever i mange MANGE år. Selv hadde vi en katt som ble nesten 20 år.
Ingen dyr burde blitt gitt vekk. Hvor enkelt er det ikke da å skaffe seg et dyr på impuls. Det skulle vært en minstepris, hvertfall slik at enkelte da kanskje tenker seg om mer enn èn gang. I tillegg burde vært obligatorisk kurs i dyrehold gjerne også en skatt/avgift for å ha dyr.
Jeg vet det er en utopi og undertegnede vet at hun er ganske naiv. Det er jo lov å drømme.
I det minste burde det vært obligatorisk kurs i hundehold for alle som skaffer seg hund. Da hadde kanskje flere hunder fått det bedre.

Feil adresse!

Hvorfor er en del service-firma helt blåst i hodet og nekter å innrømme feil?
Først vil jeg si at det for en gangs skyld ikke var Posten sin skyld siden de ikke fraktet pakken. Nei, denne gangen er det Mypack som skal få seg en skrape.
Jeg fikk en hentemeldimg på mobilen på torsdag med beskjed om at pakken skulle hentes på Rimi Sædalen. Dette er ikke min adresse i det hele tatt. Jeg har Rimi Løvås som mitt postkontor. Det har jeg hatt i mange år nå.
Nå har jeg vært i kontakt med denne butikken. De ringte MyPack og fikk beskjed om at adressen Rimi Sædalen var den som var skrevet i pakken. Jeg har nå snakket med Panduro for å sjekke adressen og der stod det Rimi Løvås.
Jeg har nå fått vite at Rimi Løvås ikke utleveringssted for MyPack. Hvorfor er det ikke det når de HAR Mypack?
Jeg vurderer nå å kontakte avisene, for dette er TOTALT uakseptabelt.
Siste ord er ikke sagt i denne saken.

Oppdatering
Nå har det vært litt telefoner frem og tilbake i denne saken, og forvirringen har øket betraktelig hos undertegnede. Nå skylder Panduro og Tollpost på hverandre. Neste gang jeg skal ha noe fra Panduro, kommer jeg til å få sendt det til Rosendal, så får jeg heller få sendt det derfa til Bergen, slik at jeg får det der jeg bor. Stønn...

Tilbake igjen

Nå er jeg tilbake i leiligheten min igjen. Kan si med god samvittighet at jeg IKKE synes det er koselig. Det finnes nesten ikke sitteplasser. jeg har en liggestol samt en kontorstol. That's it.
Jeg skal være her til og med tirsdag for å fortsette pakkingen, i tillegg skal jeg krangle litt med postkontorene på Rimi og Sædalen om en pakke som er kommet til feil postkontor. Dette gjelder en pakke som inneholder litt medisiner samt no lite fra Panduro hobby.
Jeg fikk hendemeldingen på mobilen på torsdag og var oppom Rimi Løvås for å ordne med at posten skulle sende pakken dit. Jeg har ingenting i Sædalen å gjøre. Har heller aldri bodd der. Jeg fikk faktisk beskjed om at jeg måtte reise dit for å hente pakken selv. Det får da være grense. Sædalen ligger på andre siden av byen! Det er da for pokker ikke min feil at Posten ikke klarer å levere pakken til riktig adresse. Denne bedriften blir bare dårligere og dårligere når det gjelder kundebehandling.  §:o(((

Litt ferdig

Så har vi fått montert ett nattbord. Må innrømme at det ble ganske fint da. I går kveld var vi på Ikea for å kjøpe lamper. Vi er ikke helt enig med oss selv om vi  skal ha lamper over sengen også. Siden det idiotiske forbudet mot sterke lyspærer, er det litt mørkt for mine øyne. Jeg har hatt en god del laserbehandling pga netthinneløsning, derfor er jeg avhengig av godt lys.

Jeg klarte også å få alfabetisert dvd'ene, så nå slipper vi å lete oss i hjel etter den riktige filmen.

I dag blir det vasking på badet for min del. Vi skal ta ut alt som står i baderomsskapet og sortere det. Vi damer trenger jo god skap-plass med alle remediene vi har. Vi har også planer om å ta en fototur i helgen. Det hadde vært godt å få fotografert litt.