Anfall

Puh!!! Jeg har nettopp kommet til meg selv etter ett diabetes-anfall. Jeg regner med at jeg har vært "borte" en liten stund. Jeg satt og så på "Salong Makeover" på kanal fem og plutselig begynte verden rundt meg å forandre seg. Tv-programmene rotet seg. Jeg kunne faktisk se både "That 70's Show", som gikk på en annen kanal og "Salong Makeover" samtidig. Det som er fascinerende er jo at de faktisk gikk samtidig på hver sin kanal og jeg vet at jeg ikke har rørt fjernkontrollen. Den var ikke ved siden av meg i hele tatt. Rart...

Det som er ekkelt med et sånt anfall, er jo at jeg blir veldig redd og forvirret. Denne gangen snakket jeg helt usammenhengende. Jeg husker fra tidligere anfall som jeg har hatt for en del år tilbake, at jeg har skreket i dødsangst. Stakkars mammaen min har vært nødt til å slå meg i ansiktet flere ganger før jeg roet meg. Den ene gangen, holdt jeg faktisk på å dø. Det er mange år siden den opplevelsen, men den sitter i meg enda.
Jeg har alltid et medikament ved navn Glucagon i nærheten slik at jeg kan ta det eller at min kjære setter det på meg. Da tar det 10 - 15 min, så er jeg mitt gamle jeg igjen. Glucagon hjelper leveren med å skille ut sukker-reserverne. Da stiger blodsukkeret igjen. Desverre blir en litt kvalm av dette middelet, men det får nå våge seg.
Heldigvis slapp jeg Glucagon denne gangen...