Etterundersøkelsen

I dag var det tid for etterundersøkelsen. Det var litt merkelig følelse da jeg hadde gjort meg klar og var på vei dit. Jeg var helt rolig uten tegn til nervøsitet til og med da jeg satt utenfor og ventet på "dommen" etter å ha tatt mammografi.

Mammografien var ganske omfattende denne gangen og det ble dratt i høyre bryste for å få det på plass i maskinen. Behagelig var det hvertfall ikke. Etter fotografering måtte jeg sitte på gangen en stund, før jeg kom inn til legen for å ta ultralyd.

Jeg fikk beskjed om at jeg har ganske tett kjertelvev og at det derfor ikke alltid er så lett å finne noe, men jeg fikk resultatet før jeg gikk

JEG ER FRISK!

Kulen som de så på den første mammografien hadde løst seg opp og er nå borte vekk. Jeg regner med at det rett pg slett var en fettkul som trøblet til livet mitt en kort stund. Jeg har nå bestemt meg for å ta en gentest for å se om jeg kanskje har brystkreft-genet.

Det var som om flere kilo lettet fra skuldrene mine. Jeg er SÅ lettet at dere kan ikke tro det. Det som er et skår i gleden, er at det satt så mange kvinner der og noen av disse får nok påvist brystkreft. Det satt også noen svært unge kvinner der og de hadde jeg så vondt av. Det kom en dame som var en ungdomms-bekjent av min kjære. Jeg visste ikke hvem hun var, men ble så trist da Rolf fortalte hvor trist hun så ut. Jeg håper virkelig at hun også er frisk.

Det var trist å se alle de nervøse ansiktene og hjertet mitt blør for alle som satt der.

Plutselig så nært

Det blir mye tyting om denne etterundersøkelsen for tiden, men det er faktisk bare den jeg går og tenker på.

Jeg ringte Brystdiagnostisk senter idag, men de kunne/ville ikke si noe som helst. Jeg slipper å gå helt til torsdag, da timen ble flyttet frem til imorgen istedet.

Sinnstemningen skifter hele tiden fra optimisme til den dypeste fortvilelse. Ifra jeg står opp og til jeg går og legger meg for natten. Jeg blir veldig sliten av å gruble så mye, så når jeg har sovnet, sover jeg så godt som jeg aldri har sovet før, men når jeg våkner igjen, er tankene der på nytt.

Jeg kom over en blogg igår da jeg søkte etter blogger som omhandlet brystkreft. Jeg hadde lyst til å spørre noen om hvordan det var å gå og vente på etterundersøkelsen. Bloggen jeg kom over, het Uhelbredelig Kreftsyk. Det er en kvinne som fikk konstatert brystkreft for 7 år siden og er nå blitt, som tittelen sier, uhelbredelig kreftsyk.

Denne bloggen skremte meg, selv om den var fint skrevet og kvinnen bak den viser en enorm styrke. Jeg fikk rett og slett tvangstanker og er nå sikker på at jeg ikke kommer til å oppleve neste års julaften.

Jeg er fullt klar over at disse tvangstankene er fullstendig ulogiske, men jeg har alltid hatt tvangstanker om sykdom og død. Da jeg var rundt 40, var jeg helt sikker på at jeg kom til å dø da jeg var 44, men det er liv i meg enda.

Det som sliter på meg, er faktisk at det skal være gått så langt at det ikke er noe å gjøre med. Det er disse tankene som er mest slitsomme. Har jeg fått kreft, så har jeg fått kreft, men jeg vil at det skal være noe som en kan gjøre noe med.

Jeg håper at det er noen som vil krysse fingrene for meg og kanskje sende meg noen positive tanker også.

Kanskje det vil hjelpe meg litt...

For en snill mamma jeg har

Jeg ringte min mor i dag for å fortelle om uroen som jeg har etter jeg fikk brevet igår. Jeg har jo som motto "Håp det beste, men forvent det verste". Dette er vel livsmottoet mitt da det har vært med meg hele livet. Jeg har jo fått noen helse-smeller i disse 52 årene som jeg har levd.

Anyway. Jeg ringte min mor for å høre med henne hva jeg kan forvente. Hun har jo vært igjennom en brystkreft-operasjon og påfølgende cellegift-kur. Hun var omtrent på min alder da brystkreften ble oppdaget. Nå håper jo selvfølgelig jeg på at det bare er en cyste eller flere, men man kan jo aldri vite.

Hun fortalte hva hun hadde vært igjennom, hvordan hun hadde det på den tiden og hvor lang tid det tok før operasjonen og tiden etterpå, ja hele prosessen og jeg føler meg ganske beroliget nå.

Under hetten kan dere se at håret
er begynt å komme frem. Det er en stund til
jeg kan kaste parykkene, men etter jul
tror jeg at håret skal være langt nok...

HVIS det skulle være brystkreft og jeg trenger å fjerne ene brystet, kommer jeg til å spørre om de kan fjerne begge to. Jeg har alltid hatet brystene mine og føler på en måte at de ikke hører til på kroppen min. Hele livet har jeg gått rundt med disse, ekle d-cup brystene og det har gjort at jeg luter ryggen slik at de ikke skal virke så store.

Jeg husker da jeg var tenåring og oppdaget at brystene mine var begynt å vokse. Da kom panikken og den økte i takt med brystenes størrelse. Jeg forbandt dem faktisk og prøvde å klemme dem inntil kroppen slik at de ikke skulle vokse. Jeg virkelig HATET dem.

Dessuten så er de nødt til å ta begge to. Jeg kan jo ikke går rundt med slagside resten av livet...

Et brev du helst ikke vil få

Det finnes enkelte brev som skremmer vannet av deg og får deg til å forvente det verste. Et slikt brev dukket opp i postkassen min idag.

Som dere sikkert vet, var jeg til mammografi-undersøkelse for noen uker siden og regnet med at alt var iorden, men det er det altså ikke. De har funnet noe i brystene som de vil undersøke videre og jeg er nå skikkelig nervøs, eller rettere sagt vettskremt for at de skal finne noe som trenger behandling.

Jeg har fobi mot å ta på brystene og har derfor vært ganske slurvete med å undersøke dem. Dumme dumme meg og nå kan det hende jeg må svi for dette. 

Dere aner ikke hvor redd jeg er nå. Det er tusen tanker som kverner rundt i hodet. Det kan være en cyste, en svulst, eller flere svulster. Jeg har lyst til å gå ut og bare løpe det jeg klarer da jeg nå har kroppen full av adrenaling pga angsten for hva det KAN være.

Håper at det ikke er noe som ikke kan gjøres noe med...

Nye Visittkort og Ny Printer

I dag kom omsider de nye visittkortene fra VistaPrint. Jeg bestilte dem for en stund tilbake da jeg til min fortvilelse oppdaget at det var flere skrivefeil på de gamle kortene. Jeg følte meg ganske dum da det hadde gått ett år før jeg oppdaget det - og jeg som hadde sendt ut en haug med visittkort...

De jeg måtte kaste, var grønne og matte, men denne gangen har jeg godt for noe som jeg synes er mer elegant. Jeg bestilte ikke så mange denne gangen fordi jeg ville være sikker på at kortene ble som forventet, og det ble de. Fin brunfarge og blankt papir.

Ny Printer

I går ble det ny printer på meg. Den gamle Pixmaen er ikke kompatibel med Windows 8 og den nekter å virke på den gamle pc'en. Siden jeg er avhengig av printer når jeg lager smykker, måtte jeg ha en ny. Denne printeren er en julegave fra min kjære. Litt før tiden, men det gjør ingenting. Vi bruker ikke å ta gavehandelen til hverandre så veldig høytidelig.

Har jeg ikke en snill mann vel?

Jeg antar at bildekvaliteten på denne printeren er MYE bedre en på den gamle MP500. Jeg kommer nok til å ha litt problemer med å få den trykkekvaliteten som jeg ønsker da det er litt innstillinger som må justeres.

Jeg er hvertfall glad for at jeg har fått en ny en og gleder meg til å ta den i bruk.

Ps: Ungdomssmykket er snart klart til å legges ut for salg. Kremt...

Så utrolig typisk!!!

Som jeg har skrevet tidligere, forsvinner alt her i huset. Nå har jeg klart å miste visakortet mitt også. Vi har leitet høyt og lavt i boligen, uten å finne det, så jeg har vært nødt til å ringe banken for å sperre kortet. Jeg har andre kort som jeg kan bruke mens jeg venter på å få et nytt, men det er jo likevel irriterende.

Jeg hadde det ved siden av pc'en igår da jeg forsøkte å betale gebyret for salg som jeg har hatt via Epla, men nå er det borte vekk. I går hadde jeg problemer med å betale dette gebyret fordi jeg hele tiden fikk beskjed om at jeg hadde et java-problem. Akkurat det klarte jeg å løse sånn delvis, men jeg fikk fremdeles melding om javaproblemene. Jeg kontaktet Epla for å høre om de kunne sende meg en faktura pr mail, men istedet fikk jeg en forklaring på hvordan jeg kunne løse javaproblemet mitt.

JEG HAR JO LØST DET OG KOMMER FINT INN I NETTBANKEN, MEN JEG FÅR ALLIKEVEL IKKE BETALT FAKTURAEN FRA EPLA PGA JAVAAAA!!!

Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig for dem å sende meg kidnr og kontonr slik at jeg kan gjøre opp for meg. De kommer til å stenge butikken min, hvis jeg ikke klarer å betale, men hvordan skal jeg klare å betale når de ikke sender meg de opplysningene jeg trenger for å betale???

Dette er virkelig catch 22.

Den andre mailen som jeg sendte dem for igjen å forsøke å få disse opplysningene, har de ikke svart på engang.

Jeg kommer ikke til å gi meg, men skal sende en ny mail på onsdag hvis de ikke har svart innen den tid.

Månedens Negler

I går var jeg en tur til Aurora på Nails For You for å fornye neglene. Denne gangen ble de brune m/gull. Mønsteret på ringfingrene er tartan. Det er litt vanskelig å se pga glitteret, men det er kjempenydelig. Jeg har allerede bestemt meg for hva jeg skal ha neste gang. Det blir lilla også med et tartan-mønster, men da skal jeg droppe glitteret og bare la det vakre mønsteret skinne gjennom.

Det ser ut som om det er noe glitter som er borte, men dette er bare lyset som spiller deg et lite puss. Det er edderkoppnett-tynne linjer med glitter og det er ikke lett å få tydelig når man fotograferer. Jeg synes hvertfall at de er blitt kjempefine og er storfornøyd som alltid.

Pynt til småpikene

De 2 siste dagen har jeg laget litt ørepynt til småpikene. Nå har jo ikke jeg småpiker, ikke store heller for den del, men det er gøy å lage barnesmykker likevel.

Disse 3 øredobbene består av sukkerstang, julegaver og julestjerner. De er ikke så store, men de kan også brukes av voksne. Jeg er ikke helt fornøyd med fotograferinen, men det får nå stå sin prøve. Øredobbene er lagt ut for salg på butikken min, men hvis du ikke har Epla-konto, kan du sende meg en bestilling på e-post. Kontaktinformasjonen finner du under fanen "Kontakt" i raden over her.

Alle øredobbene koster kr 55,- + porto på kr 10,-. Jeg har bare 3 par av julegavene, 1 par av sukkerstengene og 1 par med julestjerner.

Og det er som vanlig:

Første mann til mølla 

Lime Lime...

I dag har jeg startet på limingen. Jeg er så full i lim på fingre og hender at jeg nesten er blitt løsemiddelskadet. Hehe.

Det er en mengde cabohoner som skal lages. Både med og uten tekst. Dagen i dag er forbeholdt de med tekst. Jeg er også begynt på ungdomssmykkene. Det blir spennende å se om de blir tatt godt imot. Hva som er på dem, får dere ikke se før de er klare til å bli lagt ut for salg, forhåpentligvis om ikke så altfor lenge...

Det er kjempegøy å holde på med å lage disse cabochonene. Jeg husker at da jeg hadde lært dette, klarte jeg ikke å stoppe å lage disse smykkedelene. Jeg fikk helt dilla på det og laget maaange forskjellige. Det som er gøy med disse, er at det bare er fantasien som setter grenser for hvilke motiv du vil bruke. Tekster er kjempestilig. Jeg laget et med tekster fra juleevangeliet. Det ble faktisk ganske fint, tro det eller ei.

Bestillingene
Det øker på og øker på og prestasjonsangsten øker i takt med bestillingene som kommer inn. Jeg fikk ikke med hele listen, så jeg tok bare med summen og antallet som bestillingene er kommet opp i.

Listen er lengre enn det som vises her, men som dere ser av de omringete tallene, er nå antallet 71 og estimert donasjon til Dyrebeskyttelsen Norge er foreløpig kommet opp i over 11 000 kroner.

Etterhvert som jeg setter sammen smykkene, regner jeg med at det kommer til å gå automatikk i dette og at det derfor vil gli ganske så lett. Min mann har tilbudt seg å hjelpe meg. Hadde jeg bare hatt noen smykkelagende søsken.

O Jul Med Din Glede - Julesmykker

Litt før tiden, men de siste to dagene har jeg sittet og laget litt julesmykker. Jeg vurderer å lage en liten kolleksjon som jeg skal ha ut i butikken min før jul. Jeg får se hvordan tiden strekker til i november. Isåfall må jeg bestille flere deler.

Det er utrolig koselig å holde på med dette og mens jeg jobbet, satt jeg og nynnet på julesanger - av alle ting. Jeg planlegger også litt nye smykker til juletreet. Nå tror dere sikkert jeg rabler, men ifjor laget jeg faktisk anheng med bilder til å ha på treet og det ble kjempefint. Jeg laget et av Oscar ifjor og iår blir det nok et bryllupsbilde av oss, som skal henge på treet.

Her er hvertfall julesmykkene:

Det er godt å holde på med litt andre ting enn bestillinger også. Jeg har ikke så mye å gjøre på mens jeg venter på smykkedelene. Jeg gleder meg til å dykke ned i revehoder og bli fokusert på det som skal gjøres. De siste dagen har jeg gått og designet smykker i hodet mitt. Dette er også smykker som skal selges til inntekt for DBN, men de må komme til neste år. Jeg gleder meg sånn til å gå igang med neste prosjekt at jeg nesten har lyst til å sette meg rett ned og tegne og drømme, men slikt har en gammel, travel dame ikke tid til.

Etter en lang tid som "friskmeldt", har nå ryggen skåret seg til de grader igjen. Det blir nå en ny runde med kiropraktor-besøk, men en må nå regne med sånt når man sitter bøyd over smykke-arbeidet time etter time.

Nå har jeg strøket alt som heter skjorter og skal nå kaste meg over kle-sorteringen i den svære klehaugen på sofaen.

Ha en fin høstkveld alle sammen.

Just dropping by to say...

...at i morgen kommer det bilder av julesmykkene som jeg har sittet og puslet med i dag. Jeg forsøkte å ta bilde med mobilkameraet, men det ble så dårlig at jeg ikke har lyst til å vise bildene.

Det blir derfor lagt ut bilder i morgen da jeg skal se om jeg kan få fotografert smykkene utendørs istedet. Jeg er for lat til å rigge blitsanlegget.

 I dag sendte jeg den siste pakken med denne rundens revesmykker. Det er godt å være ferdig, men i midten av november braker det løs igjen. Jeg har 60 forhåndsbestillinger og 10 stykker på Reservelisten, så det kommer til å gå i samlebåndfart for å bli ferdig og få sendt ut alle innen klokkene ringer julen inn.

Jeg har ultra-svær prestasjonsangst. Jeg har jo laget smykker på bestilling før, men ikke i disse mengdene og med min selvtillit og redsel for å skuffe folk, går jeg rundt og er stresset PÅ FORHÅND. Jeg stresser noe voldsomt for tiden da jeg er livredd for at smykkedelene fra Kina ikke skal komme før uti midten av desember. Skjer dette, må jeg ansette min kjære til å hjelpe meg.

Jaja, det vil helst gå bra. Tror jeg..

Jeg kommer tilbake med mer smykker i morgen. CYA <3

Det går fremover...

Jeg er igang med forberedelsene til smykkene som skal sendes ut. De siste dagen har jeg laget til 39 bergkrystaller. Det vil si at de er satt på staver som skal festes i smykkene.

Jeg er fremdeles superstresset, men det er bekymringene som stresser meg nå. Jeg er skikkelig redd for at jeg kan få de bestilte revehodene for sent da jeg husker forrige gang jeg bestilte. Det tok nærmere 2 måneder før de lå i postkassen min. Jeg får virkelig ikke håpe det skjer...

Det skal lages til enda flere av disse bergkrystallene, men de får komme litt senere. Det neste blir å lage til swarovski-krystallene samt anhengene til de hvite revene.

Dessverre måtte jeg sende melding om kansellering til 2 av kundene mine. Jeg har ikke hørt noe fra dem og de har heller ikke betalt. Jeg har nå ventet i 1,5 uke og jeg synes det er veldig trist at de ikke kan gi beskjed hvis de har ombestemt seg, eller at de må vente litt med å betale. Når jeg ikke hører noe, MÅ jeg kansellere. I utgangspunktet hadde jeg ikke noen forfallsdato, men på de neste utsendelse kommer det en forfallsdato på 1 uke. Dette er fordi at de som står på Reservelisten skal ha en sjans til å få smykkene i god tid før jul.

Man HAR lov til å ombestemme seg, men det er fint om man kan sende en melding vedr. dette slik at jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Jeg får angst hvis folk blir sint på meg, men slik er det vel å drive business. En må tåle å skuffe folk, men det er uvant for meg siden jeg jo vil at alle skal være blide og fornøyde.

Jaja, det går seg vel til etterhvert.

Håper jeg hvertfall...

Full Stopp!

Nå er det fullstendig stopp på forhåndsbestillingene. Jeg har fått 60 bestillinger som er grensen for hvor mange jeg klarer å lage til jul. Det har kommet noen til, men de må vente til jeg har laget ferdig de smykkene som nå er forhåndsbestilt.

Jeg satte, som dere vet, fristen til 1. november, men innså i går kveld at det ikke kom til å gå. Når det kom SÅ mange bestillinger, satt jeg en ny frist til den 12. oktober, men var nødt til å stoppe den også.

Jeg sliter med FlinkPike-syndromet og jeg vil jo gjøre alle til lags, men nå må jeg altså skuffe noen, men jeg håper at de forstår at jeg ikke kan påta meg mer. Jeg planlegger jo ungdomssmykker også, men om DET blir noe av før jul, må fuglene vite.

I dag ble det sendt 3 smykker og jeg håper at mottakerne liker smykkene som de får. Jeg er alltid nervøs når jeg sender smykker avgård. Jeg vil jo gjerne at de skal være fornøyd.
Det ble også bestilt 35 sølvrever, 35 gullrever og 20 hvite rever som jeg regner med å få om en måneds tid. Jeg har i tillegg bestilt svart, syntetisk skinnsnor.

Jeg håper virkelig at jeg får disse i god tid. Det har hendt at det har tatt 2 (!) måneder før jeg har fått de bestilte varene og noen ganger dukker de ikke opp i det hele tatt, så nå går jeg rundt og er stresset pga dette.

Den estimerte summen som skal doneres til Dyrebeskyttelsen, er kr 9 350,-. Nå er jo ikke denne summen sikker da det alltid er noen som ombestemmer seg og det har de lov til å gjøre. Hos meg følger vi norsk lov.

Det blir hvertfall spennende om jeg klarer å få ut disse smykkene i tide.

Den som lever får se...

Oida! Så gøy!

Hjelp! Hva har jeg gitt meg utpå nå da?

Etter at jeg annonserte forhåndsbestilling for vel en time siden, har bestillingene strømmet inn like fort som vannet renner gjennom et dørslag. Jeg regnet med at det kanskje kunne komme inn 10 bestillinger på ca 20 smykker, men hittil er det kommet inn 14 bestillinger på 38 smykker. Jeg håper virkelig at leverandøren har mange på lager.

Jeg gleder meg til å gå igang, men det kommer til å bli tøft. Jeg er jo bare en person og jeg har bare 2 armer, hvertfall sist jeg sjekket. Det som er kjempegøy, er at summen av forhåndsbestillingene har kommet opp i kr 5 925,- og det håper jeg at Dyrebeskyttelsen Norge blir glad for. 

Det er utrolig gøy og en stor ære at noen vil kjøpe smykkene mine og være med på å støtte kampen mot pelsdyroppdrett. Jeg er så glad for at jeg kan være med og bidra i denne kampen. Engasjementet mitt har kommet gradvis. Jeg har jo alltid vært opptatt av dyrs rettigheter, men ikke på langt nær så engasjert som jeg er nå.

Nå sitter jeg og hopper opp og ned i stolen. Jeg skal bestille revene i dag eller i morgen og jeg gleer meg til å gå igang. Jeg håper jeg bestiller nok, men det er typisk meg å tenke slik. Jeg har en lei tendens til å overdrive både når det kommer til passelig mengde mat til gjestene og mengden av smykkedeler.

Ha en kjempefin søndagskveld så lenge §:o)

I dag: Mammografi

I dag var det mammografi som stod på planen. Jeg stusset da jeg fikk brevet. Timen var nemlig satt til en lørdag og jeg lurte lenge på om dette var riktig. Slike ting pleier jo ikke å foregå i helgene. Hvorfor de plutselig er begynt å gi folk timer på lørdagene, vet jeg ikke. Det kan være at det er mange bryster å ta bilde av.

Puppene ble dratt, vridd og klemt. Det er ikke det mest behagelige jeg har gjort, men det er en grunn til at man må igjennom dette.

For meg er det spesiselt viktig da jeg har en ganske sterk fobi mot bryst og spesielt mine egne. Jeg klarer ikke å undersøke dem da jeg synes de er utrolig ekle å ta på. Det bløte vevet og alle lymfekjertlene inni brystene, får meg til å gråte når jeg må undersøke dem selv.

Det er forferdelig ekkelt når legen skal gjøre dette på meg. Jeg får kvalme og besvimelsestendenser hver gang han skal undersøke dem, eller pleierne på mammografi-senteret skal flytte rundt på dem for å få dem plassert i maskinen som skal fotografere innholdet i dem.

Hvorfor jeg har slike problem, aner jeg ikke. Jeg synes bare at de er noe av det ekleste på kroppen min. Jeg kunne faktisk tenkt meg å operere dem bort...
Det var kjempekoselig å være oppe på Haukeland Sykehus igjen. Jeg har alltid likt meg der oppe og det føles trygt og godt å gå i sykehusparken mens bladene daler. Alle de gangene jeg har vært innlagt der, har jeg vært på sykehuset om høsten. Jeg skal ta meg en tur dit igjen for å rusle rundt i parken og tenke.

På 80-tallet var jeg innlagt ganske så mange ganger på dette sykehuset. Ærverdige Medisin Post 7, som nå er erstattet med et annet nr, var mitt andre hjem. Det var så trist å reise fra dette stedet, etter å ha vært der i noen uker. En ble jo kjent med en mengde koselige mennesker og vi var jo DEN gjengen. Ene gangen satt vi innpå røykerommet så og si hele dagen. Ikke bare vi som røykte, men til og med ikke-røykerne kom inn fordi vi hadde det så gøy der inne. Vi satt og spilte kort og preiket skit, som det kalles og lo oss nesten ihjel av vitser og andre morsomheter som vi fant på.

Innimellom dro vi også ned til sentrum og bare gikk og ruslet.

Jeg kunne fortalt mange anekdoter fra tiden min der oppe og ville ikke vært foruten disse opplevelsene i det hele tatt.

Så er revene for salg igjen...

Nå er smykkene lagt ut for salg igjen på butikken til Moffelitens Verden. Det er 5 smykker, så her gjelder det å være først til mølla. Jeg har hatt en mengde henvendelser på disse smykkene.

Jeg har jobbet og jobbet de siste dagene og har nesten ikke hatt tid til å puste. Det er ikke så mange smykker, men det er regnskap som skal føres og det er fort gjort å gjøre feil. Det oppdaget jeg plutselig i natt...

Jeg lå i sengen og hadde planer om å sove. Plutselig hoppet jeg i sengen. HVOR ER SMYKKENE SOM JEG SKULLE LEGGE UT FOR SALG I DAG??? Jeg hadde laget dem ferdig, siden jeg blir opptatt med andre ting fremover, men husket ikke hvor jeg la dem.

Jeg hoppet ut av sengen i full panikk og rev dynen av min kjære, mens jeg spurte:

"HAR DU SETT REVENE MINEEEE???!!!"

Nei, det hadde han ikke og jeg begynte å hyperventilere og løpe vilt rundt i leiligheten og løftet på alt som kunne tenkes å ligge oppå denne esken med rever, uten å finne dem. Jeg så i kjøleskapet, fryseboksen, klesskapet, utstyrskuffene, boden, badet, gangen, diverse hyller, men nei, revene var og ble borte.

I fortvilelse sendte jeg en beskjed til lederen for DBN Oslo og Akershus om at en "feil" var oppstått (våget ikke si at jeg hadde rotet dem bort...)

Midt i letingen fikk jeg føling og måtte sette meg ned for å drikke saft og spise en skive. Etter en stund begynte min vaklete hjerne å virke og jeg kom på at kanskje, KANSKJE lå revene blant de smykkedelene som jeg skal selge og det gjorde de. Jeg følte meg som et nepehode da jeg IGJEN måtte skrive til lederen for DBN og si at "feilen" nå var rettet opp.

Nå føler jeg meg ultra-teit og er redd for at folk skal synes jeg er uprofesjonell, men jeg sier til meg selv at det er lov å gjøre feil.

Det er det, men bare ikke for meg.

Jeg får begynne å trene hjernen opp til å huske hvor jeg legger tingene.

Det blir ikke lett...