Gruer meg...

Til helgen har jeg planer om en tur til Rosendal. Gruer meg noe skikkelig. Jeg har store problem når jeg kommer inn der. Føler meg så fremmed. Jeg vet at det er jeg som har et problem med bygden og det er trist, men slik er det altså.

Misforstå meg rett, jeg gleder meg stort til å se igjen min svigerinne og tanteungene mine samt mamso. Det er ikke det. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor Rosendal har blitt så fremmed for meg. Kanskje for at det er altfor fredelig der. Jeg er avhengig av litt folkeliv og trives så enormt bedre i en by med pulserende liv 24-7

Jeg regner med at denne holdningen min ikke er så populær blant noen, men jeg føler for å være ærlig.

Jeg går mye i Baroniet og i Steinparken. Elsker å gå å tenke og drømme meg vekk der. Jeg trodde egentlig at jo eldre jeg ble jo nærere tilknyttning fikk jeg til hjembygden, men nei.

Ønsker egentlig å få tilknyttning til bygden igjen, men vet ikke helt hvordan jeg skal få dette til...

Ill. foto