I dag var jeg en tur til øyelegen for å fotografere netthinnen min. Dette er noe som gjøres hvert år. For oss med diabetes er det heldigvis slutt på å gå til øyelegen og vente på å komme inn til legen for at han skal glo deg inn i øynene og har han så nært at en kan lukte hva han har spist til lunsj. I tillegg er det slutt på at de drypper øynene dine med bedøvelse for at de skal plassere en eller annen forstørrelses-dings på øyeeplet ditt, noe som kan være ubehagelig - hvertfall for meg.
Nå fotograferer de øynene dine i stedet. Noe som tar toppen et par minutter og du er ferdig før du nesten er begynt. Herlig.
De eneste dråpene en får nå, er dråper som forstørrer pupillen. Det holder som regel med et par dråper pr øye, men jeg har pupiller som alltid er små og som reagerer lite på slike dråper, så jeg må ta noen runder med disse dråpene før øyelegen er fornøyd.
Jeg har fått en del reaksjoner fra diverse leger om at pupillene mine er mistenkelig små. De mistenker meg visst for å være rusmisbruker, men saken er den at jeg har hatt diverse behandlinger på øynene og de har derfor fått en liten skade.
Kanskje jeg skal kontakte øyelegen min for å få en attest på at det er en øyeskade. Er litt lei for hele tiden å få disse kommentarene...
Slik ser en diabetes-netthinne ut.
Her er arrvev fra laserbehandling samt
blødninger. Blødningene kan føre
til at netthinnen løsner
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.