Oscar er på vei hjem igjen

Har ventet en stund på dette. Jeg må innrømme at jeg har vært veldig nervøs for at vi ikke skulle få urnen, men i går fikk vi beskjed på mobilen om at urnen er på vei. Vi kommer til å ha den stående i leiligheten frem til 16. mars, da asken hans skal spres i hagen i Rosendal. Selve urnen har vi bestemt skal graves ned på yndlingsplassen hans i hagen, når telen er borte i bakken.

Grunnen til at vi har valgt akkurat den datoen, er at Oscar ville ha fylt 14 år. Vi snakker også om at vi, hvis vi får lov, skal plante et plommetre på graven hans. Han var vanvittig glad i plommer og snek seg ofte bort til det treet som hadde yndlingsplommene hans, for å lete etter plommer som hadde falt på bakken.
Hvis det ikke lar seg gjøre å plante plommetre, kommer vi til å gå for roser istedet.

Vi tror selve seremonien med askespredningen kommer til å bli veldig fin. Vi føler ikke at vi kan gå i gang med å skaffe oss ny hund før Oscar er stedt til hvile. Jeg kommer også til å lese opp diktet som sto i rommet der Oscar ble avlivet. Håper jeg klarer det uten å begynne å gråte.
Jeg er kommet ganske mye over selve sorgen, men savnet ligger jo der.

Det skal bli godt å se framover igjen. Min kjære har litt "større" sorg enn meg fordi jeg har lært å takle avliving av dyr. Jeg har jo jobbet på 2 dyreklinikker og har vært med på å avlive en del dyr. Du blir aldri vant til det, men du lærer å takle det. Jeg er så glad for at jeg har denne ballasten. Den har hjulpet meg framover.

Ingen hund har så direkte og talende

blikk som gutten vår.