Ikke etter planen og min morsomme tannlege-opplevelse

Dagen ble ikke slik som planlagt.

I dag skulle min kjære ut og spise lunsj. Han har fødselsdag i dag og vi skulle ha en liten feiring med god mat på restaurant, men ble det som vi tenkte?

Neida. Hele lunsjen gikk i vasken da jeg måtte til tannlegen istedet.

Problemet startet igår da jeg spiste litt popcorn. Jeg har en svak jeksel og mens jeg gomlet på dette kornet, må endel av tannen løsnet, men den var ikke borte før jeg våknet idag. Den har sikkert tatt seg en tur nedi magen. Jeg har litt vondt i spiserøret, så den har vel skrapt godt opp, tenker jeg.

Tannlegen min ville ikke ta sjansen på å trekke denne problemtannen. Jeg har vært til han minst 2 ganger i året for å få satt på en ny. foreløpig fylling. Han sa at tannen måtte rotfylles samt ha en krone og dette ville kostet meg 15 000,-. Jeg kunne jo gjort det når jeg fikk skattepengene, men jeg ønsker å bruke pengene på andre ting enn en tann.

Derfor ble vi enige om at han skulle henvise meg videre til spesialist, som skal operere tannen ut og de som har lest bloggen en stund, vet hvor gøy jeg hadde det sist jeg var til spesialist tannlege.

For nye lesere gjentar jeg gjerne historien.

Jeg fikk, for noen år tilbake, henvisning til å få operert ut en annen jeksel, som var litt trøblete. Jeg gikk og grudde meg lenge før jeg skulle ha denne timen og var helt skjelven da jeg kom opp på klinikken. Jeg ble tatt godt imot og fikk et beroligende middel, som skulle hjelpe meg til å slappe av.

SLAPPE AV??? 

Å joda, visst var jeg avslappet. Jeg var så avslappet at da middelet var begynt å virke, begynte jeg med ablegøyer inne på venteværelset. Heldigvis var vi alene der fordi Moffeliten satt og skar grimaser og ville at ektemannen skulle fotografere henne hele tiden. Jeg husker absolutt ingenting av operasjonen. Da jeg kom inn og skulle sette meg til rette i stolen, kom det første gullkornet fra en dopet Moffeliten:

"Jeg er ikke så velformet som mange andre, men hvis jeg vrir litt på meg, så skal jeg nok klare å komme på plass".

Det morsomte, og det var en tilfeldighet, så kom en passende melodi fra radioen, som stod inne på opreasjonsstuen. Nemlig melodien "Comfort me Num", med Pink Floyd. Min mann, som var med inn, holdt på å le seg ihjel, da Moffeliten, etter at sangen var ferdig og hun var kommet i en annen dimensjon, kom med dette dypsindige sitatet:

"Jeg trenger å puste litt innimellom. Mens jeg gjør dette, kan jo dere ta dere en kopp kaffe".

Jeg tror disse kirurgene hører mye rart av neddopede pasienter i løpet av en arbeidsdag.

Etter behandlingen, som kostet meg 3 000,-, var jeg superlykkelig. Jeg brydde meg ikke om hva denne seansen kostet, jeg var bare helt oppi skyene. Da vi kom ned i garasjen og skulle kjøre hjem, var jeg hinsidig lystig. Jeg syntes garasjen var så morsom at jeg brøt ut i en voldsom latter og jeg klarte ikke å stoppe. Min kjære skulle kjøre til nærmeste apotek fordi jeg hadde behov for smertestillende og passasjeren lo sånn av en helt vanlig og normal bil, som lå foran oss, at min kjære fant ut at det var best å snu bilen for å kjøre til Os. Han håpet at konen hadde kommet litt til seg selv på den halve timen - og det hadde hun, men hun klarte ikke å huske at vi hadde vært og hentet Paralgin Forte på apoteket og heller ikke at hun insisterte på å kjøpe champagne. 

Jeg spurte min kjære om jeg hadde oppført meg normalt på apoteket og polet og joda, det hadde jeg. Heldigvis for det.

Så dere skjønner sikkert at jeg gleder meg til mitt besøk på tannklinikken selv om det koster skjorten.

Moffeliten

Sist hun skulle operere ut tannen

Min ønskeliste

Til høsten kommer skattepengene og hvis alt stemmer, blir det litt penger på konto. I den forbindelse har jeg planer om å bruke litt av pengene på et nytt objektiv. Jeg har bare et ganske så kjipt et akkurat nå og hver gang jeg skal fotografere, låner jeg min manns, så sant han ikke skal fotografere.

Jeg har mange ting som jeg ønsker meg. Noe er jo helt hinsides dyrt, men jeg tar det nå med allikevel.

Biler

Mercedes CLA

Mercedes S-klasse

Båter

Lursen yachts

Riva

Hus

Et skikkelig artdeco hus.

Ikke de forferdelige "artdeco"-husene av tre,

som popper opp som paddehatter

rundt i Norge.

Vesker

Hermes Birking bag

Stor Chanel veske

Balenciaga

Parfyme

Imperial Majesty

Aqua Florentino

Nå er det sikkert mange som har fått kaffien i halsen over denne ønskelisten og noen vil nok kalle den svært så overfladisk, kjenner jeg enkelte rett. Mange har også den overbevisning om at penger ikke er alt her i verden, men det stemmer ikke. Penger ER viktig for alle og jeg tror ikke det finnes noen som ikke hadde hatt lyst på noen milliarder på kontoen.

Jeg innrømmer det; jeg elsker dyre ting. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre. For noen er jeg veldig overfladisk, men det får bli deres sak. Jeg har en stor glede av å shoppe og koser meg hakk ihjel når jeg er innom de få ekslusive butikkene som finnes her i byen. Det meste blir vindu shopping, men av og til kommer jeg over ting som jeg bare må ha.

Husk at penger er gøy. Penger gir trygghet, mer fritid, lykke og valgfrihet.

Ha en super pengesterk helg alle sammen.

Cheerio 

(Hever champagneglasset og venter på millionene...)

30 ting dere kanskje ikke visste om Moffeliten

1. Jeg kan ikke sykle

2. Jeg suttet på tommelen til jeg var 13 år gammel

3. Jeg hater fotball og idrett

4. Jeg elsker gamle, norsk filmklassikere

5. Jeg er tallblind

6. Jeg er diagnostisert med bipolar 2

7. Jeg er redd for høyder

8. Jeg hadde noen traumatiske barndomsopplevelser

9. Jeg slet med anorexi og påfølgende bulimi til jeg var 38 år gammel

10. Jeg er redd for høye lyder

11. Jeg var livredd hunder da jeg var liten

12. Jeg lekte med dukker til jeg var 15 år gammel

13. Jeg har fobi mot mark og snegler

14. Jeg hater danseband/norsk country og program som inneholder Tore Strømøy

15. Jeg er livredd for at folk skal bli sint på meg

16. Jeg er konfliktsky

17. Jeg er ganske så uselvstendig og må ha noen til å støtte meg til

18. Jeg elsker rotter, mus, slanger, øgler og edderkopper

19. Favoritt dyret mitt er komodovaran

20. Jeg ønsker meg en Kaukasier (hunderase)

21. Jeg liker ikke at hunder skal bli til førerhunder

22. Jeg er donor

23. Jeg har en svak tinnitus på høyre øre

24. Jeg har kjørt bil uten ulykke/uhell siden 1989

25. Jeg er livredd når jeg kjører ved siden av store vogntog

26. Jeg elsker å reise

29. Drømmen er å gjøre Route 66 og å dra til Hawaii

30. Jeg drømmer om å flytte til Nesøya

SÅNN. Nå vet dere det.

Ha en fin kveld alle sammen

Har mistet lysten på hund

Jeg har mistet helt lysten på å skaffe meg hund etter den siste ukens nyhetsoppslag. Det har florert med meldinger om at hundenappere er på ferde og sprer seg over hele landet. En dame som var på tur med hundene, ble oppsøkt av en som snakket gebrokkent engelsk og spurt om hun ville selge hundene. Selvsagt ville hun ikke det og han ble ganske så pågående.

Jeg har faktisk ikke sovet så godt i natt pga disse oppslagene. Jeg ser for meg både voksne og barn, som er på tur med hundene og aner fred og ingen fare før det stopper en bil og noen hopper ut og river hundene til seg før de forsvinner. Ryktene sier også at de slår deg ned før de tar hundene.

Ill. foto

Disse stakkars og vennlige hundene blir brukt av kyniske mennesker til hundekamper og for å trene kamphundene. Se for dere den kjære livskameraten stående i et hjørne der en kamphund blir oppildnet til å rive den stakkars hunden i fillebiter?

Politiet sier at de ikke kan gjøre noe før det kommer en anmeldelse. Dette viser politiets holdning til dyr og dyreeiere. Jeg tror neppe de hadde ventet med å gjøre noe hvis det hadde vært en sjåfør som forsøkte å lokke til seg småbarn, eller ville de ventet til et barn hadde forsvunnet før de gjorde noe?

Disse folkene går etter alle typer hunder og i områdene der disse opererer for tiden, er det foreldre som ikke lar barna gå luftetur med hunden. Det synes jeg er fornuftig. Skal en lufte hunden selv, er det også lurt å alliere seg med noen andre. Om de har hund eller ikke, spiller ingen rolle så lenge de er 2 eller flere som går sammen.

Noen av hundeierne sier at de har bevæpnet seg med både det ene og det andre. Når det kommer til våpenbruk, vet jeg ikke helt hva jeg mener om dette. På den ene siden synes jeg at loven skal følges, men på den andre siden tenker jeg "Flott! La disse drittsekkene av noen hundenappere få smake litt medisin".

En trenger ikke bevæpne seg med balltre og/eller andre liknende ting, men det finnes ting vi kan bruke likevel. F eks en flaske med hårspray. Alle vi damer vet hvordan en sprut med hårspray kjennes når en får det i ansiktet uten å lukke øynene. Det finnes voldtektsalarmer som en kan bruke, samt fargespray (forsvarsvåpen), som gjør at lovbryterne blir blå i ansiktet og politiet kan få tak i disse.

En kan jo også gå på selvforsvars-kurs, men det er kanskje litt voldsomt.

Jeg har også hørt rykter om at det finnes noe gps-utstyr til hunder, men om dette stemmer og om man evt kan operere det under huden på hunden, er jeg litt usikker på. Har man det på halsbåndet, er det ingen vits da disse svina fjerner dette og kaster det fra seg.

VÆR SÅ SNILL OG PASS PÅ HUNDENE DERES.

LA DE IKKE VÆRE I HAGE/HUNDEGÅRD UTEN TILSYN.

BIND DE ALDRI UTENFOR BUTIKKENE.

GÅ FLERE SAMMEN NÅR DERE LUFTER HUNDENE.

SER DERE NOE MISTENKELIG: MELD FRA TIL POLITIET!

BILEN SOM ER OBSERVERT ER, I FØLGE POLITIET,EN 

HVIT MERCEDES SPRINTER

Litt DIY

I dag fant jeg ut at det var på tide å vise litt av DIY prosjektene mine. Jeg har holdt på å putle med endel ting den siste tiden. Som vanlig er det "putlingen" som opptar tiden min, istedet for mer vettige ting.

Jeg mister utrolig mye fokus og setter jeg meg ned for å hvile ryggen, kan du garantere at det blir leeenge før jeg reiser meg opp igjen.

Som vanlig har jeg holdt på med flere prosjekt samtidig og her er noen av dem

Kumihimo
Det nærmer seg 17. mai og jeg er begynt å komme i stemning. Jeg har holdt på med et armbånd i rødt, hvitt og blått. Det er ikke ferdig enda. Det skal jo festes endefester og lås, samt at det skal henge 3 perler i de samme fargene.

Jeg er ikke så veldig flink med dette enda. Jeg har en tendens til å flette for stramt, men øvelse gjør mester. I morgen bærer det avgårde til Panduro Hobby for å skaffe en ny forsyning med nylon-tråd, så skal jeg se om jeg kanskje kan få til å lage et mer avansert mønster.

Trådene og knutene skal klippes av etter
at endene er limt, så skal det settes på
endefester og en fin lås

Kumihimo er ikke så vanskelig som det ser ut. Alle kan lage dette. Til og med små barn og det er en fin ting å holde på med foran tv'en.

Hvis du har lyst til å lære denne teknikken, ligger det en mengde tutorials på Youtube.

Litt senere vil jeg presentere forskjellige mønstre, så det er bare å følge med på bloggen.

Om du ikke får det til i begynnelsen er det bare å trekke trådene fra hverandre og begynne på nytt.

Vi nærmer oss 17. mai og endel av smykkene bærer nok litt preg av akkurat det.

Dette tubeskjerfet skulle jeg egentlig hatt ferdig til påske, men pga at jeg hele tiden slapp ned masker (grmf...), så ble det ikke ferdig før for noen dager siden.

Skjerfet består av 60 masker og på hver side er det strikket 6 masker i rillestrikk. Dette skjerfet skal syes sammen i endene, men det venter jeg med til jeg har fått synet tilbake.

Garnet er Safir

Det blir også noen pulsvanter. Jeg pleier å strikke frem og tilbake, da er det ikke så fort å slippe ned masker.
Disse pulsvantene er strikket i helpatent og på det lille håndleddet mitt passer det med 32 masker.

Denne fine kanten får du til ved å snurre tråden som du strikker med, rund oppleggsmaskene etterhvert som du strikker 1. omgang.

Jeg har brukt 2 "snurrer", men du kan bruke så mange du vil.

Disse øynene har ligget klare til å settes inn i smykker, i lengre tid. Jeg har bare ikke hatt tid til å ta meg av disse.

Disse øynene skal legges ut for salg, men akkurat nå er Epla-butikken stengt siden jeg ikke ser godt nok til å holde på med smykker.

Jeg gleder meg virkelig til å komme igang med produksjonen igjen og håper at operasjonene går greit. En har jo litt angst for at noe skal gå galt og at man kommer til å miste synet.

Jeg får trøste meg med at det er rutineoperasjoner og at det helst vil gå bra.

En smule absurd...?

Folk som ikke er glad i barn og dyr, er ikke snille.

Hvor mange ganger har dere hørt dette?

Jeg er sikker på at det stemmer ganske så godt, men som hundemenneske vil jeg si at folk som ikke liker hunder, har ikke peiling på hvilken kjærlighet som gjemmer seg bak all pelsen.

Alle hunderaser er snille i utgangspunktet, til og med kamphund-rasene. Det er oppdretterne og eierne som er problemet. Oppdretterne fordi mange av dem har en kynisk holdning til oppdrett. Noen av dem er ekstreme med hensyn til parring. Tispen blir bundet fast til et stativ og hannhunden blir plassert oppå henne. For parres skal de om de vil eller ikke. Dette er grov dyreplaging og tispen vil antagelig bli skadet for livet. Både fysisk og psykisk. Når en vet at disse valpefabrikantene holder på slik, kan en jo tenke seg hvordan valpene til den stakkars tispen har de psykisk og fysisk.

Det jeg fortalte om her, er ytterpunktene av "oppdretterne". Jeg skriver dette ordet i hermetegn, da de egentlig ikke er oppdrettere, men voldtekts-forbrytere.

Folk som driver med kamphunder på denne måten og som kjøper valper fra slike steder, er så kyniske og har så lite respekt for livet til dyret de kjøper seg at jeg nesten ikke har ord. De tenker ikke på at hunden, selv en kamphund, trenger mentale utfordringer for å vokse. Det er kun kamper og penger det dreier seg om.

Pga disse miljøene, har endel kamphund-raser fått et ufortjent dårlig rykte. Det er flere kamphundraser som er forbudt her i landet, selv om statistikken for skader forvoldt på mennesker og dyr viser til andre raser.

Hunderasene som er forbudt i Norge er:

Amerikansk Staffordshire terrier
Denne rasen er kun forbudt fordi den likner på en annen forbudt rase, nemlig Pitbull.

Som Pitbullen er det hvilken oppdragelse og miljø disse hundene har. Med riktig trening og sosialisering, tror jeg disse kan være kjempefine familiehunder.

Pitbull
Disse sterke hundene ser jo fryktinngytende ut og KAN være farlige, men etter min mening, er de ikke farligere enn Rottweileren, Schæferen eller Golden Retriveren din. Her gjelder også sosialisering, oppdragelse og miljø.

De har skadet og til og med drept mennesker, men jeg vil tro at eierne til disse hundene, kun ville ha en "tøff" rase og ikke tenkte over hva en slik raser krever, når de skaffet seg en slik hund.

Dogo Argentino
Jeg har absolutt ingen erfaring med denne rasen annet enn jeg at den er forbudt her i landet. Noe sier meg at denne også er forbudt fordi den likner på Pitbullen.

Fila Brasileiro
Dette er en muskelbunt av dimensjoner og det krever nok sin mann til å holde denne hunden under kontroll. Hvordan gemyttet på denne rasen eg, vet jeg ikke, men jeg vil tro at det er omtrent det samme som for de andre kamphundene på forbudslisten.

Tosa
Dette er også uforståelig. Hvordan kan denne hundrasen være forbudt? Den har litt fellestrekk med de ulike Mastiff-rasene, men hvorfor de er tillatt mens denne er forbudt, forstår jeg bare ikke.

Presa Canario

Det er faktsik andre hunderaser som heller burde bli forbudt, bl a Presa Canario. Disse hundene er rett og slett tanks av kjøtt og bein. De er råsterke og er på listen over de farligste hunderasene i verden.

2 av disse hundene drepte en kvinne i USA ved at de rev henne i stykker, mens eieren stod og så på. Eieren hadde ikke sjangs til å gripe inn, eller hun ville ikke. Etter angrepet, mens den døende kvinnen lå uti hallen, tok eieren kontroll på hundene og vernet disse beistene så godt hun kunne mens politiet dundret på døren.

Hvordan disse hundene får være tillatt i Norge, mens Pitbullen og de andre kamphundrasene er forbudt, er helt absurd i mine øyne.

Kan det være fordi Presa Canario ikke er så kjent blandt politikerne våre...?

En myte til slutt:

Nei, Pitbullen og de andre kamphundene låser ikke kjeven når de biter.

Dette er kun en myte

Forundersøkelsen

I dag var det forundersøkelse i forbindelse med stæroperasjonen. Jeg tror jeg var der i 2 timer og var innom 3 steder for å få en skikkelig undersøkelse.

Og vet dere hva?

Jeg har grå stær på det høyre øyet mitt også, så nå blir det 2 operasjoner og som jeg fryktet, blir den første 8. mai. Det er typisk når det gjelder meg. Jeg VISSTE at det ville bli den datoen. Jeg skal i konfirmasjon til min niese den 10. mai. Klart operasjonen måtte ødelegge dette.

Jaja, det er ikke noe å gjøre med. Jeg får bite tennene sammen og bli hjemme. Vi skal dra til min svigerinne søndagen før, slike at niesen får gaven sin i det minste.

Vi hadde gledet oss til å gå på denne feiringen og å få se vår niese i den vakre bunaden, som mammaen hennes hadde sydd. Vi får håpe at noen tar opp litt film og fotograferer slik at vi kan få se hvordan det var.

Det er ikke rart at jeg har blåmerker på hele kroppen når jeg har grå stær på begge øynene. Jeg snubler i dørstokker, sko, teppekanter OG mine egne sokker mens jeg har dem på beina. Jeg har ramlet og slått meg x antall ganger i det siste. Jeg har nå lært meg å gå veldig sakte mens jeg ser ned i bakken for å unngå å snuble. Verst er det i Bergen sentrum. Jeg går en fast rute, der jeg kjenner veien og fortauskantene, selv om det finnes andre veier å gå, som leder fortere til målet. Å kjøre bil, er ikke aktuelt slik øynene mine er nå.

Det skal bli fantastisk å få nye, friske øyne og gleder meg, selv om jeg gruer meg til operasjonen.

Nå skal jeg hoppe i litt husarbeid. Ha en finfin dag alle sammen

Tekst konkurranse

En ny smykkekolleksjon er nå i planleggingsfasen. Denne kolleksjonen vil bestå av halskjeder med morsomme sitater, men jeg trenger hjelp. Jeg har foreløpig 3 forskellige med tekster.

Derfor har jeg nå bestemt å utlyse en konkurranse.

Denne foregår på denne måten:

Smykkene blir satt inn
i firkantete anheng

1. Dere kommer opp med gode og artige sitater.

2. Dere sender inn forslagene deres på mail. Adressen finner dere under fanen "Kontakt". Dere kan evt. sende inn forslaget deres via konaktskjema til høyre her.

3. Alle som sender inn, vil få ETT smykke der sitatet deres er satt inn. Har dere flere sitater, blir bare et trukket ut til å være med i det smykket dere får.

4. Dere kan velge om dere vil ha navn/kallenavn under teksten på smykket.

5. Dere kan ikke sende inn kjente ordtak/sitater.

6. Det vil også bli trukket en hovedvinner som vinner 2 eksemplarer av "The Creative Colouring Book for Adults" fra Panduro hobby.

7. Sitatet må være kort. Helst ikke mer enn 10 ord.

Da kan en f eks lage en koselig kveld med en venn/venninne der dere holder på med farging over en kopp kaffe.

Konkurransen avsluttes 1. mai 2015

For orden skyld:

Denne konkurransen er IKKE sponset

Her er premien:

Barndomsminner #1

De siste dagen har jeg gått og tenkt på de gode, gamle dagene og hvor sterkt jeg savner dem. Jeg er medlem i en fb-gruppe som heter "Gamle Bilder og Historier fra Kvinnherad". Det blir lagt ut så mange fine bilder på den gruppen og da kommer jo savnet etter barndomstiden sigende.

De fleste vet jo nå at jeg har et heller trøblete forhold til hjembygden min. Jeg har ikke vært trøblete som barn og ungdom, men jeg trives bare ikke i hembygden. Jeg føler at jeg har vokst fra den.

Nok om det.

Noen minner fra barndommen er gode og noen er vonde. Barndommen min var litt "ustødig", hvis jeg kan tillate meg å bruke dette ordet. Jeg hverken vil eller kan gå innpå hva som gjorde denne tiden så ustødig. Dere får heller bruke fantasien til å tenke på hva denne ustødigheten kan være.

De jeg savner aller mest fra min barndom i Rosendal, er besteforeldrene mine. De var nesten guder for meg da jeg var liten og jeg storkoste meg da jeg kunne sitte ved siden av min mormor og se på at hun strikket, eller at jeg var nede i kjelleren med min morfar og så på at han snekret.

Min mormor fulgte meg alltid til søndagskolen da jeg var barn. Av og til var jeg også med i kirken og det var utrolig spennende for en liten jente. Masse fin musikk og fin opplevelse.

Det hendte også at jeg spiste middag hos mormor og morfar. De bodde i samme huset og det var bare å løpe opp trappen. Min mormor laget verdens beste kjøttkaker og til disse hadde hun bl a syltede rødbeter, som hun hadde laget selv. De smakte helt fantastisk.

Et spesielt vårminne som jeg har, var da jeg ruslet av gårde med mormor for å kjøpe sommerblomster til å ha i bedene. Hun var utrolig glad i Dahlia blomstene og hadde en mengde av disse rundt i bedene sine. Jeg husker at jeg så og så på de som hadde trillrunde blomster. Jeg syntes de var de fineste blomstene av alle.

Hun hadde jo også stemorsblomster og disse blomstene er mine favoritter den dag i dag.

Litt senere på sommeren, var det bærplukking. Akkurat det var noen kjedelige greier, syntes jeg. Lille Moffe mente at det var helt unødvendig å lage saft og syltetøy, da bærene jo smakte best med sukker og fløte på. Jeg likte aldri den hjemmelagde saften og syltetøyet. Det eneste jeg likte av hjemmelagde bær-produkter, va hermetiske moreller. DE var kjempegode, selv om man satt og fjernet sten etter sten mens man spiste.

Lille Moffe lærer morfar hvordan man legger en dukke.
Skapet som står bak, er det min morfar som har snekret

Utpå høsten kom juleslaktet til gårds. Det ble kjøpt både gris, okse og sau. Dette kjøttet ble delt opp i egnede biter og puttet i fryseren. Kjøttet som skulle bli til sosekjøtt, ble tatt med opp til kjøkkenet og stekt, før det ble lagt i poser og puttet i fryseren.

Lille Moffe stod ved komfyren og så på når mammaen holdt på å steke. "Kan jeg ikke få smake bare litt", var et fast omkved fra den lille jenta, men nei. Smaking kommer ikke på tale.

Da mormor skulle begynne med sylteflesket og syltelabbene, luktet det så ill at en nesten måtte gå med neseklype. IKKE fordi hun ikke kunne lage det, men kokt fett og kjøtt fra gris, lukter ikke så veldig godt, men det smakte himmelsk da jeg var barn.

Jeg angrer noe utrolig på at jeg ikke fikk min mormor til å lære oppskriften på sylten som hun laget. Det sylteflesket og syltelabbene jeg har spist nå i moderne tid, smaker ikke slik som god sylte skal gjøre, etter min mening.

Jeg tenker også på at min mormor, som var utrolig med strikkepinnene ikke kom så langt at hun fikk lært meg å strikke genser.

En vet ikke hvilket verdier en har rundt seg før en har mistet det.

Ta vare på de verdifulle menneskene dere har rundt dere. En dag er det for sent.

Kramgel i hønsegården

Moffeliten er forurettet...

Noen av kvinnfolkarten er bare så hinsides at en ikke forstår hvordan de klarer å ta 2 skritt frem uten å snuble.

Denne saken gjelder ikke det temaet som jeg skrev om der det dreide seg om en krangel mellom 2 bloggere. Neida, dette ar i en Facebook-gruppe som jeg nettopp meldte meg ut i fra.

Jeg nekter å sitte og lese at jeg blir kalt kynisk juggelselger og egoist..

Dette medlemmet kaldte smykkene som jeg selger i Epla-butikken for billig juggel, siden det ikke var sølv og gullprodukter. Dette var det en gullsmed som klarte å lire av seg faktisk.

Saken dreide seg om nikkeltesting og jeg sa, som sant var at jeg ikke kunne garantere at produktene som jeg selger er nikkelfrie. Da tok dama, som kalte meg disse tingene, helt av. Det var den ene styggedommen etter den andre, med capslocken på og utropstegn. Hun kunne ikke tåle at jeg og noen andre mente at det var greit å bare skrive at smykkene vi selger kan inneholde nikkel. Neida, etter hennes mening var all bruk av nikkel forbudt. Uansett, men hun er nikkelallergiker selv og det er vel slik med alle allergikere, at de vil forby det de er allergisk overfor. Det ble så mye skrik og hyl til slutt at jeg ikke orket mer.

Jeg gidder ikke være med i slike grupper der folk ikke tåler andre som er av en annen mening uten at de må hente frem klubben og slå deg flat.

Jaja, det er godt å slippe kaklingen. Jeg kommer til å kjøpe smykkedeler på Ebay og etsy heretter.

Så får kranglefantene krangle ifred. God natt og sov godt.