søndag 12. april 2015

Barndomsminner #1


De siste dagen har jeg gått og tenkt på de gode, gamle dagene og hvor sterkt jeg savner dem. Jeg er medlem i en fb-gruppe som heter "Gamle Bilder og Historier fra Kvinnherad". Det blir lagt ut så mange fine bilder på den gruppen og da kommer jo savnet etter barndomstiden sigende.

De fleste vet jo nå at jeg har et heller trøblete forhold til hjembygden min. Jeg har ikke vært trøblete som barn og ungdom, men jeg trives bare ikke i hembygden. Jeg føler at jeg har vokst fra den.

Nok om det.

Noen minner fra barndommen er gode og noen er vonde. Barndommen min var litt "ustødig", hvis jeg kan tillate meg å bruke dette ordet. Jeg hverken vil eller kan gå innpå hva som gjorde denne tiden så ustødig. Dere får heller bruke fantasien til å tenke på hva denne ustødigheten kan være.

De jeg savner aller mest fra min barndom i Rosendal, er besteforeldrene mine. De var nesten guder for meg da jeg var liten og jeg storkoste meg da jeg kunne sitte ved siden av min mormor og se på at hun strikket, eller at jeg var nede i kjelleren med min morfar og så på at han snekret.

Min mormor fulgte meg alltid til søndagskolen da jeg var barn. Av og til var jeg også med i kirken og det var utrolig spennende for en liten jente. Masse fin musikk og fin opplevelse.

Det hendte også at jeg spiste middag hos mormor og morfar. De bodde i samme huset og det var bare å løpe opp trappen. Min mormor laget verdens beste kjøttkaker og til disse hadde hun bl a syltede rødbeter, som hun hadde laget selv. De smakte helt fantastisk.

Et spesielt vårminne som jeg har, var da jeg ruslet av gårde med mormor for å kjøpe sommerblomster til å ha i bedene. Hun var utrolig glad i Dahlia blomstene og hadde en mengde av disse rundt i bedene sine. Jeg husker at jeg så og så på de som hadde trillrunde blomster. Jeg syntes de var de fineste blomstene av alle.

Hun hadde jo også stemorsblomster og disse blomstene er mine favoritter den dag i dag.

Litt senere på sommeren, var det bærplukking. Akkurat det var noen kjedelige greier, syntes jeg. Lille Moffe mente at det var helt unødvendig å lage saft og syltetøy, da bærene jo smakte best med sukker og fløte på. Jeg likte aldri den hjemmelagde saften og syltetøyet. Det eneste jeg likte av hjemmelagde bær-produkter, va hermetiske moreller. DE var kjempegode, selv om man satt og fjernet sten etter sten mens man spiste.

Lille Moffe lærer morfar hvordan man legger en dukke.
Skapet som står bak, er det min morfar som har snekret
Utpå høsten kom juleslaktet til gårds. Det ble kjøpt både gris, okse og sau. Dette kjøttet ble delt opp i egnede biter og puttet i fryseren. Kjøttet som skulle bli til sosekjøtt, ble tatt med opp til kjøkkenet og stekt, før det ble lagt i poser og puttet i fryseren.

Lille Moffe stod ved komfyren og så på når mammaen holdt på å steke. "Kan jeg ikke få smake bare litt", var et fast omkved fra den lille jenta, men nei. Smaking kommer ikke på tale.

Da mormor skulle begynne med sylteflesket og syltelabbene, luktet det så ill at en nesten måtte gå med neseklype. IKKE fordi hun ikke kunne lage det, men kokt fett og kjøtt fra gris, lukter ikke så veldig godt, men det smakte himmelsk da jeg var barn.

Jeg angrer noe utrolig på at jeg ikke fikk min mormor til å lære oppskriften på sylten som hun laget. Det sylteflesket og syltelabbene jeg har spist nå i moderne tid, smaker ikke slik som god sylte skal gjøre, etter min mening.

Jeg tenker også på at min mormor, som var utrolig med strikkepinnene ikke kom så langt at hun fikk lært meg å strikke genser.

En vet ikke hvilket verdier en har rundt seg før en har mistet det.

Ta vare på de verdifulle menneskene dere har rundt dere. En dag er det for sent.

Ingen kommentarer: