Hvor mange ganger har dere hørt dette?
Jeg er sikker på at det stemmer ganske så godt, men som hundemenneske vil jeg si at folk som ikke liker hunder, har ikke peiling på hvilken kjærlighet som gjemmer seg bak all pelsen.
Alle hunderaser er snille i utgangspunktet, til og med kamphund-rasene. Det er oppdretterne og eierne som er problemet. Oppdretterne fordi mange av dem har en kynisk holdning til oppdrett. Noen av dem er ekstreme med hensyn til parring. Tispen blir bundet fast til et stativ og hannhunden blir plassert oppå henne. For parres skal de om de vil eller ikke. Dette er grov dyreplaging og tispen vil antagelig bli skadet for livet. Både fysisk og psykisk. Når en vet at disse valpefabrikantene holder på slik, kan en jo tenke seg hvordan valpene til den stakkars tispen har de psykisk og fysisk.
Det jeg fortalte om her, er ytterpunktene av "oppdretterne". Jeg skriver dette ordet i hermetegn, da de egentlig ikke er oppdrettere, men voldtekts-forbrytere.
Folk som driver med kamphunder på denne måten og som kjøper valper fra slike steder, er så kyniske og har så lite respekt for livet til dyret de kjøper seg at jeg nesten ikke har ord. De tenker ikke på at hunden, selv en kamphund, trenger mentale utfordringer for å vokse. Det er kun kamper og penger det dreier seg om.
Pga disse miljøene, har endel kamphund-raser fått et ufortjent dårlig rykte. Det er flere kamphundraser som er forbudt her i landet, selv om statistikken for skader forvoldt på mennesker og dyr viser til andre raser.
Hunderasene som er forbudt i Norge er:
Denne rasen er kun forbudt fordi den likner på en annen forbudt rase, nemlig Pitbull.
Som Pitbullen er det hvilken oppdragelse og miljø disse hundene har. Med riktig trening og sosialisering, tror jeg disse kan være kjempefine familiehunder.
Disse sterke hundene ser jo fryktinngytende ut og KAN være farlige, men etter min mening, er de ikke farligere enn Rottweileren, Schæferen eller Golden Retriveren din. Her gjelder også sosialisering, oppdragelse og miljø.
De har skadet og til og med drept mennesker, men jeg vil tro at eierne til disse hundene, kun ville ha en "tøff" rase og ikke tenkte over hva en slik raser krever, når de skaffet seg en slik hund.
Jeg har absolutt ingen erfaring med denne rasen annet enn jeg at den er forbudt her i landet. Noe sier meg at denne også er forbudt fordi den likner på Pitbullen.
Dette er en muskelbunt av dimensjoner og det krever nok sin mann til å holde denne hunden under kontroll. Hvordan gemyttet på denne rasen eg, vet jeg ikke, men jeg vil tro at det er omtrent det samme som for de andre kamphundene på forbudslisten.
Dette er også uforståelig. Hvordan kan denne hundrasen være forbudt? Den har litt fellestrekk med de ulike Mastiff-rasene, men hvorfor de er tillatt mens denne er forbudt, forstår jeg bare ikke.
Presa Canario
2 av disse hundene drepte en kvinne i USA ved at de rev henne i stykker, mens eieren stod og så på. Eieren hadde ikke sjangs til å gripe inn, eller hun ville ikke. Etter angrepet, mens den døende kvinnen lå uti hallen, tok eieren kontroll på hundene og vernet disse beistene så godt hun kunne mens politiet dundret på døren.
Hvordan disse hundene får være tillatt i Norge, mens Pitbullen og de andre kamphundrasene er forbudt, er helt absurd i mine øyne.
Kan det være fordi Presa Canario ikke er så kjent blandt politikerne våre...?
En myte til slutt:
Nei, Pitbullen og de andre kamphundene låser ikke kjeven når de biter.
Dette er kun en myte
Problemet ligger som regel alltid nesten uten unntak hos eierne når det gjelder problemer med hunden. Jeg følger med på programmet: "Hundeviskeren", og det er helt utrolig hvordan atferden til en hund kan forandre seg bare ved hjelp av små enkle grep hos eierne. Kommer eier og hund inn i galt spor, er det lett å spore av. Hunder trenger tydelige tegn fra sin eier for ikke å bli forvirret, og en forvirret hund får problemer.
SvarSlettJeg husker en gang vi var på besøk til et vennepar av oss. De hadde den gangen en dalmatiner som het for Vanja. Hun var kjempesnill. En kveld vi var der satt jeg sånn rett vis a vis henne. Vi lo og pratet. Plutselig begynte Vanja å knurre. Det pleide hun aldri å gjøre. Helt inntil kameraten til mannen min sier at det var ikke noe rart, for jeg satt jo og smilte og så hunden rett i øynene når vi pratet. Det var signal som hun ikke likte. Man skal aldri vise tenner, og heller ikke samtidig se en hund rett i øynene. Det betyr trussel. Når jeg satte meg andre veien, roet hun seg med en gang.
Man ser jo også i TV-programmene "Supernanny" at det er foreldrene som er årsaken til problematferd som ungene får.
Selv om jeg er skeptisk på hunder, vet jeg at det bor masse kjærlighet og "love" hos dem. Vi kjenner to stk i vår omgangskrets som har hunder, og de er kjempeherlige <3 :)
Grunnen til at jeg er skeptisk til hunder, er fordi jeg ble bitt av en hund i nabolaget som hoppet over gjerdet og bet meg slik at jeg måtte sy. Det var en skotsk forehund. Hun likte over hodet ikke oss unger, og hun var kjempesint hver gang vi gikk forbi huset deres. De gangene hun var løs i hagen gikk vi ungene en omvei, for hun greide fint å hoppe over gjerdet. En gang bet hun også venninna mi, og gikk løs på hunden deres. Foreldrene våre pratet med eierne, og ba dem ha henne i bånd siden alle var redd bikkja. De svarte at de gjorde hva de ville med henne, og hvis hun var ute fikk vi gå en omvei hvis det var et så stort problem. Noen år senere snakket jeg med familien som bodde i etasjen under de som hadde hadde hunden, og de var også kjemperedd den hunden. De kunne fortelle at eierne ikke hadde kontroll på henne i det hele tatt! Ikke rart at hunden hadde et stort atferdsproblem.
Jeg liker godt hunder, men jeg må bli godt kjent med hunden før jeg er trygg på den. Når jeg er trygg, så går hunden rett i hjertet mitt <3 :)
Ønsker deg en kjempefin lørdag, og ei kjempefin og god helg :)
Bloggklem fra Toril
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettAt en hund viser aggressive tendenser på den måten som du opplevde hos vennene dine, er helt uakseptabelt. Slik adferd skal ikke godtas. Jeg hadde en BF og i ungdomstiden var han ganske så oppsetsig og ville være på toppen av pyramiden hele tiden. Viste han aggressive tendenser på folk, bøyde jeg meg ned til han og med lav stemme sa "nei" samt "konsentrer deg". Når han roet seg, fikk han lov til å hilse på vedkommende, hvis de selv ville. Litt etter litt plukket jeg av han disse unotene og han ble en stor, flott og tilitsfull hund, som fikk lov til å være hund slik hunder skal være.
SvarSlettJeg godtok aldri knurring og gjorde han det, fikk han knurring tilbake fra meg og da roet han seg fort. Hihi, men han forsøkte jo hele tiden å sjefe litt, så vi sloss litt om å være på toppen av pyramiden. §:o)
Den andre opplevelsen din er bare så innihampen uakseptabelt at jeg ikke har sett maken. Dere skulle gått rett til politiet og anmeldt hundeeieren og krevd hunden avlivet. Min bror ble bitt av mine oldeforeldres hund da han var barn, men han elsker hunder den dag i dag. Det ble ikke avliving, da han krøp etter hunden mens den forsøkte å gjemme seg. Oldeforeldrene mine ga heller en liten kompensasjon.
Den hunden likte heller ikke unger, men den gikk ikke til angrep uprovosert. Hunder som gjør dette, uten forvarsel, SKAL holdes i bånd. Jeg hadde en schæfer-tispe som hoppet på og bet en av kameratene tll min bror. Jeg avlivet henne dagen etter uten noe om og men. Hun var omplasseringshund og det er dette som gjør at jeg, ikke under noen omstendigheter vil ha en omplasseringshund. Jeg vil vite hva jeg får og kunne prege hunden under oppveksten.