Fenomenet Dugnad

Dugnad må være et av de mest konfliktskapende fenomen som noen gang har vært oppfunnet.

Naboer, som hele tiden har vært vennlige og imøtekommende, gir hverandre the evil eye pga dette.

Mange steder (borettslag o.l.) er det fremdeles tvungen dugnad og de stedene som ikke har dette, har allikevel en form for tvang når det kommer til å få folk til å delta. De SKAL være med på dette. Har de vondt i rygg, nakke eller andre steder på kroppen, har det ingenting å si. Dugnad skal de være med på åkke som.

Nå bor jeg et sted der dugnad ikke er tvang, men man føler seg allikevel litt uglesett fordi man ikke deltar. Min mann og jeg er ikke så sterke lengre, så å ligge å krype mellom buskas, er ikke noe for oss.

I et borettslag jeg bodde i for 20 år siden, var det en plikt å være med på dugnadene. En kunne nesten ikke gå ut mens dette pågikk av redsel for å få noen stygge blikk sendt etter seg. Her som jeg nå bor, er det annerledes. Naboene er blide og hyggelige OG utrolig aktive mennesker, trass i en smule høy alder. Det virker som de har et godt miljø og er alltid blide og hyggelige når man passerer dem der de står bøyd over en busk. Allikevel holder jeg meg innendørs de dagene som dugnaden pågår. Selv om jeg ikke kan bidra, får jeg dårlig samvittighet.

Samvittigheten ble ikke bedre da dugnadslappene var satt opp og vi så med sjokk at noen hadde skrevet ganske stygge ting om de som ikke kunne delta. Hvem som gjorde det, vet jeg ikke, men slike ting øker jo konflikten mellom beboerne.

Grunnen til at vi flyttet inn her, var nettopp på grunn av at det ikke skulle være dugnadsplikt og heller ikke vaskeuke/bossuke.

Er grunnen til all den merkelige dugnaden, som foregår alle veier, at vi er et fattig folk? Nei, absolutt ikke. Vi er et av de rikeste landene og derfor skulle vi hatt råd til å slutte med gratis-arbeidet som disse dugnadene faktisk er.

Er det ikke dugnad i borettslag/sameie, så er det kakebaking, basarer, loddsalg i øst og vest. Hvor mange foreldre har ikke gremmet seg når poden kommer hjem med lapp fra musikklaget/speideren/idrettslaget han er med i, der det står DUGNAD på lokalet/uteområdet, eller det aller verste: KAKEBAKING!

Det er faktisk ikke alle som har bakeevner og slike ting kunne de nok tenke seg å slippe, men neida; bakes skal det om en vil eller ikke.

En annen form for dugnad, er jo loddsalg/salg av andre ting til inntekt for diverse lokallag. Her blir små, uskyldige barn sendt ut med en bunke lodder eller kalendere og bedt om å ringe på hos flest mulig for å få til et salg. Jeg får helt vondt inni meg av disse småtassene, som står der så sjenert og spør om jeg vær-så-snill ville kjøpe noe til innekt for lokallaget.

Dette kommer da vel under kategorien barnearbeid. Jeg ser ingen forskjell på å få et barn til å selge ved dørene og at barnet, i gamledager lå på kne i åkeren og slet til knærne blødde.

Det er jo også en risikofaktor ved at barn gjør dette. Det er ikke alle som er like snille med dem. De vet ikke alltid hva for et menneske det er, som åpner døren. De kan bli kjeftet huden full, de kan bli møtt av en ruset person og det kan være noen som, ja, jeg vil ikke si det engang.

La barna slippe slikt oppsøkende arbeid. Det er ikke alle som har godt av å være så utsatt som disse guttene/jentene er.