Forbedring

Nå sitter jeg ved skrivebordet og blogger. Oscar ligger ved føttene mine og sover. Vi var ute på tisseturen i dag tidlig i øsende regnvær. Han har nå innfunnet seg med at regnfrakken MÅ på. Egentlig hater han det, men det er til hans eget beste. Han er en gammel mann og ganske frostig av seg. I går forsøkte vi å gå en liten tur midt på dagen, men det var for varmt for han. Etter å ha gått et lite stykke ville han snu hjem igjen. Han liker heller ikke varme. Det har han slitt med hele livet. På varme sommerdager i Rosendal, har vi ofte gått tur opp til en elv der han kan kjøle seg ned og derfor klare å gå litt lengre. Det er sjelden han får være i sjøen. Det er så mye jobb med å spyle av han all sanden og saltvannet.

I dag er hvertfall formen hans litt bedre. Han virker mye gladere og klarer nå å hoppe opp i sofaen uten hjelp. Skal han opp i sengen, må vi løfte han. Vi skal nå kjøpe et par lave puffer slik at han kan komme seg opp i møblene på egen hånd og uten å anstrenge seg for mye. I dag begynte han på antibiotika-kuren som skal hjelpe han å bli kvitt tannkjøtt-betennelsen. Han nekter å spise tørrfor, men jeg regner med at det er fordi han vet at mamma har boksemat på lur. Han har også fått 1/4 kortison-tablett i dag. Vi fikk beskjed om at vi måtte slutte gradvis med dette medikamentet.

En annen ting som også er bra, er at han har sluttet å klø seg og hoste. Da han var i Rosendal hostet han noe kolossalt og jeg regner med at det kan ha noe med at den som passet han, røker noe grassalt. Når jeg bare får trent han opp til å være alene, tror jeg at dette skal gå bra.