onsdag 9. januar 2013

Smerten i ferd med å slippe

Merker nå at det går lettere for hver dag. Har heldigvis ikke grått siden mandag, men i går var det litt vanskelig da vi gikk opp til bilen. Vi såg veien der vi gikk på luftetur og minnene kom i store kast over oss. Jeg regner med at alt blir en vane etterhvert, men det er jo klart at vi ser Oscar i hver minste ting vi gjør. Til og med å gå inn og ut av Safari på Midttun var tungt. Det er også tungt å tenke på at vi kanskje aldri skal inn i en dyrebutikk igjen.

Vi bestilte en søt liten blomsterdekorasjon til vetrinæren som var med oss under avslutningen. Hun var helt fantastisk. Varmt og fint menneske med en utrolig empati. Slikt gjør godt i et tungt hjerte.

Vi tenker mer og mer på å skaffe oss ny hund. Det er blitt så tomt etter Oscar og vi trenger lyden av glade poter som løper over gulvet. Vi har bestemt oss for å vente ett år med å kjøpe. Vi trenger å tenke oss godt om. Vi er ikke ungdommer lengre og jeg har slitt en del med helsen de siste årene. Vi blir jo også ganske bundet. Min mor klarer ikke å passe noen hund over lengre tid, hvis vi skulle bli syke, Vi kan ikke forvente at hun skal stille opp i syv brede og syv lange for å passe en hund som vi kanskje skaffet oss på impuls.

Vi skal også ha tid og krefter til knøttet. Å oppdra en hund vil jeg si er vanskeligere enn å oppdra et barn (tråkket jeg noen på tærne nå...?). Det jeg mener er at med et barn kan man hvertfall forklare barnet hvorfor det ikke får lov eller må gjøre noe. Med en hund er det repetisjon, repetisjon og repetisjon som gjelder samt å ALLTID være konsekvent. Vi kommer også til å gå på dressurkurs - både valpekurs, unghundkurs og kurs for voksne hund i tillegg til at vi kanskje skal begynne med agility, så det gjelder å tenke seg GODT om.

Jeg er også hjemme hele dagen og trenger noen å "snakke" med. Oscar var utrolig intelligent og skjønte mesteparten av det vi sa. Han fant ut at når han ville legge seg for natten, skulle også mamma og pappa legge seg. Han ga seg ikke før han hadde fått oss til sengs. Han var også svært glad i plommer. I Rosendal har vi et plommetre og der gikk han rundt og så etter om det skulle være noen plommer som var falt ned. Han spiste også salat (uten dressing), bananer, appelsiner, epler osv. untatt druer, det skal ikke hunder ha fordi de kan gi akutt nyresvikt. Det var bare en ting han var totalt motstander av og det var FÅREPØLSE. Det syntes han var så ille at hvis han fikk en sånn i munnen, rynket han hele snuten og en kunne nesten se at han sa BLÆH!!!

Hunder er bare noen herlige vesener.

Oscar og Michael i 1999


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.