tirsdag 27. mai 2014

Stresse stresse...

Altså, hvorfor kan jeg ikke gjøre meg ferdig med pakking dagen før jeg skal ut og reise. Har forsøkt å få det til hver gang, uten å lykkes. Jeg MÅ alltid la de viktiste tingene og de som tar lengst tid vente til dagen jeg skal reise.

Jeg er nettopp ferdig med å lage til dosetten for neste uke. Selvsagt var jeg tom for noen medisiner. Jeg bør jo ærlig talt klare å sjekke medisinlageret mitt en uke på forhånd, men ikke tale om. Jeg lærer visst aldri. Grrmf...

Ferden går mot Rosendal i dag. Mamso fyller 73 år i over-i-morgen og da må jo datteren ta seg en tur inn og lage bløtkake til sin kjære mamma. Hvertfall skal jeg gjøre et forsøk på å lage bløtkake.

Dessverre har jeg et litt trøblete forhold til bygden. Ikke fordi jeg har vært umulig i ungdomstiden, heller tvert imot. Det er bare blitt sånn gjennom årene. Jeg trives best i byen med litt ståk og liv rundt meg. Det er litt for stille der inne og litt for lite butikker der til at jeg skal føle meg hjemme. Om sommeren går det an. Da er det gjerne arrangementer i hovedkaten/kaien og masse turister. DET synes jeg er herlig. Elllers i året er det altfor stille. Om vinteren kan man gå og handle og ikke se et menneske ute. Da føler jeg meg en smule avsondret.

Allikevel, om sommeren er det veldig fint. Jeg elsker å rusle ut i hagen og spise frokost i nattkjole og morgenkåpe. Senere på dagen slenger jeg meg oppi en solstol og bare nyter lyden av glade barn på stranden og fuglesang. Da er livet herlig der inne.

Selv om det er så fint der inne på denne årstiden, har jeg nesten ikke vært der annet enn på dagstur. Da har det vært for at vi skulle levere noe eller hente noe. Jeg har ikke kunnet komme fortere vekk derfra, men denne gangen skal jeg nyte tilværelsen der inne så mye som jeg kan. Har hvertfall dosetter for 2 uker, så får jeg se hvor lenge jeg blir denne gangen.

Vi blogges derfra...