Den Siste Dagen

Dette er den siste dagen i sommermåneden august Nå står september foran oss, ny og ubrukt. Jeg sitter her og lurer på hva den måneden kommer til å by på av gleder, sorger og utfordringer.

Jeg har ikke vært så frisk den siste tiden. Har slitt veldig mye på det psykiske planet pga endringer i medisinene. Jeg har bestemt meg for å begynee på Zoloft igjen. Den hjelper meg til å holde meg oppe på et visst nivå. Den ble fjernet pga at den "spiste" opp saltet som jeg har i kroppen, men det er viktigere at jeg er frisk i hodet enn at jeg har passelig med salt i kroppen. Natrium kan jeg jo alltids dra til Haukland for å fylle på med jevne mellomrom.

August har ikke vært noen spesiell god måned når det kommer til det psykiske planet. Jeg har hatt ett skikkelig sammenbrudd og i går ble det nesten ett til. Heldigvis klarte mannen min å avverge at jeg klikket fullstendig, så dere skjønner sikkert at jeg må få regulert medisinen ordentlig.

Jeg er utrolig tøff på utsiden og klarer å parere de fleste slag som livet gir meg, men det som skjer inni meg etter et slikt slag er ikke så bra. Det har vært utrolig tøft den siste tiden med folk som hele tiden har forsøkt å tråkke meg ned psykisk. "Hvorfor kan du ikke slutte med dette internettet?", "Hva har du egentlig der å gjøre?" "Hvorfor har du blokkert X på facebook. Det er stygt gjort av deg" er noen av de faste frasene jeg får høre fra en spesiell kant.

Det som gjør disse uttalelsene litt absurde, er faktisk at samtidig som vedkommende vil ha meg til å slutte med facebook, er h*n sur fordi jeg har blokkert en der. Dette henger ikke på greip. Slutter jeg med facebook, kommer jeg like lite til å ha kontakt med vedkommende. Jeg har sagt i klare ordelag at jeg ikke er uvenn med denne personen privat. Jeg har bare blokkert vedkommende fra facebook av private grunner. Jeg er heller ikke sur på vedkommende.

En ting er å ha venner privat, men man trenger jo ikke å ha dem som venner på facebook. Jeg har 700 venner på fb nå og det er nok for meg. Jeg synes det tallet er passelig. Det har jo forsvunnet noen i årenes løp pga av at de har delt bilder og videoer av dyreplaging, trakassert andre, delt porno osv. Slike folk føler jeg at jeg klarer meg uten. Jeg er veldig glad i de fb-vennene som jeg har nå og jeg er inne på fb flere ganger om dagen. De er liksom blitt mine venner siden jeg ikke har noen venner privat. Jeg har aldri følt meg komfortabel hvis det er mange rundt meg og da er det godt å heller ha venner på sosiale medier.

Jaja, nok om det.

Nå står september foran oss og vi har fremdeles en snev av sommer. Her i Bergen er det ventet sommertemperaturer frem til og med den 9. september. Det er jo litt herlig selv om en venter på høsten og stilleheten og roen den fører med seg. Vinteren er lang og byr på utrolig mange utfordringer, så vi bør jo ta vare på og hylle sommeren mens vi har den. Plutselig er januar her og det er så laaaaangt frem til våren.

Vi bør faktisk ta vare på hver eneste årstid. Årstidene er jo vakre på hver sin måte. Vinteren som har masse fotomotiv, snøvær eller gråvær. Våren der naturen våkner til liv. Sommeren der man kaster av seg vinterhamen og stråler ilag med solen og til slutt høsten, som bringer med seg stillhet, ro og ettertanke.

Jeg skal nå gå i meg selv og forsøke å se med glede på hver eneste årstid. Jeg er spent på om jeg får det til.

Blir du med på dette?

Morsom telefonsamtale

Apropos det forrige innlegget mitt så  fikk jeg en artig telefon i dag. Hvem det var fra skal være usagt. Denne var så morsom at jeg bare MÅ gjengi den her.

Den forløpig omtrent på denne måten:

Rrrring!

Meg: Ja, hallo...

X: Åja, der var du. Hvordan går det?

Meg: Det går fint.

X: Ja, nå er Krapylet død.

Meg: Hvem er Krapylet...?

X: Det vet du jo. Det var jo du som kalte den det...

Meg: Åja. Du mener hamsteren...

X: Ja. Det var ordentlig stygt gjort av deg...

Meg: Hva da...?

X: Å kalle den for "Krapylet"...

X: Ja, fordi du tålte ikke at B kalte Oscar for Vaskefilla

Meg: Ehh...? Krapylet var jo bare et kosenavn da. Jeg kalte også Oscar for Kose-Krapylet innimellom...

X: Du tålte ikke at B kalte Oscar for Vaskefilla.

Meg: Åja, men det var jo veldig stygt gjort av B å gjøre det da. Han hadde en ovenfra og ned holdning.

Meg: Jeg får ikke håpe at Y skaffer seg noe nytt dyr nå.

X: HVA MENER DU MED DET????? Det er ikke din business!!!

Meg: De klarer ikke å ta vare på det i den situasjonen som de er i nå.

X: HVA I H.... MENER DU MED DET???? DET HAR DU INGENTING MED!!!!!

Meg: Dette vil jeg ikke diskutere, men bare for å si en ting:

Et dyr skal jo ha stell og kos og ikke sitte i et bur hele tiden. Forresten, ringer du bare for å kjefte?

X: JA. DET ER DIN SKYLD AT DYRET DØDE!!!

Meg: Jeg har aldri sett hamsteren, jeg har aldri holdt den og den har aldri vært i min varetekt (en smule forvirret og urolig for den mentale helsen til personen i den andre enden nå).

Meg: Ringer du bare for å kjefte på meg?

X: JA! NÅR DU OPPFØRER DEG SÅNN!!!.

Meg: Du får heller ringe meg når du har roet deg ned. Ha en fin dag.

Jeg fikk til slutt nok av kjefting og usakligheter. Denne personen har hele tiden forsøkt å finne noe h*n kan "ta" meg for, men jeg har bestemt meg for at dette finner jeg meg rett og slett ikke i lengre. Jeg er like voksen som denne personen og er begynt å sette grenser for hva jeg skal tåle.

Jeg godtar ikke at noen skal føle seg bedre av å trakassere andre. Jeg får håpe at denne personen roer seg ned om en stund og ber om unnskyldning for oppførselen sin, men jeg vet at h*n er langsint og det skal ikke mye til før vedkommende snur ryggen til andre som kanskje kom iskade for å si noe som denne personen tok på feil måte da vedkommende alltid leter etter noe å bli opprørt over.

Jeg er voksen og finner meg ikke i å få slike tirader som jeg fikk på telefonen idag.

Enough is enough.

Selvtillit...?

Jeg har alltid vært litt skjør av meg. Det skal ikke så mye motgang til før jeg bryter sammen. Dette har nok med den lave selvtilliten min å gjøre. Jeg tåler absolutt ingenting av motgang før jeg får lyst til å gi opp.

De siste dagene har jeg fått både positive og negative tilbakemeldinger her på bloggen. Jeg har fått beskjed om at en gammel dame som meg burde finne seg noe annet å gjøre og ikke tro at jeg er ung. Jeg er en kjerring som ikke burde slenge med kjeften. Samtidig har jeg fått positive tilbakemeldinger om hvor bra bloggen er, at jeg tar opp varierte tema, at jeg er tøff som står for det jeg mener og at jeg er herlig frittatlende.

Hvem tror dere klarer å smyge seg under huden på meg? Jo, det er de negative kommentarene. Egentlig er det helt tullete av meg. Jeg ER mye, mye eldre enn bloggere flest og i min alder burde jeg hatt veldig god selvtillit og ikke brydd meg om hva andre mener, men det er vanskelig  å rette opp ryggen innimellom.

Allikevel har jeg blitt sterkere de siste årene takket være min fantastiske ektemann. Han dytter meg kontinuerlig i den riktige retningen og jeg er så smått begynt å tro at jeg er verdt noe. Dessverre detter jeg lett tilbake til den usikre, lille jenten som bor inni meg og som har en fantastisk evne til å stikke seg fram.

De Voksnes Ansvar

At et menneske har lav selvtillit som voksen er ofte de som en har rundt seg som liten, sitt ansvar. Jeg har hele tiden blitt fortalt hvor lite verdt jeg er, at jeg ikke skal tro jeg er noe, at alle ler av meg og at bråk og andre ting er min skyld, selv om jeg var liten, sjenert og stille. Det er vondt når de nære ikke har tro på en. Dette er noe som kan prege et menneske for resten av livet.

Jeg har aldri fått selvtillit til å ta utdannelse. Jeg var dårlig på skolen og fikk aldri noen backup. Ble bare fortalt at jeg var dårligere enn andre. I gymtimene var jeg den dårligste og jeg lærte ikke å svømme før jeg var 12 år gammel. Alt dette gjorde at jeg aldri våget å forsøke å komme inn på gymnaset og kanskje klare å komme meg inn på universitetet. Derfor sitter jeg her uten utdanning og føler meg som en taper i forhold til alle andre.

Det er så lett å tro at ens barn ikke kan noe og ikke kommer til å klare noe. Foreldre, lærere og andre voksne burde heller bruke tiden på å styrke selvtilliten til barna. Selvtillit er den viktigste ballasten å ta med seg videre i livet. De få gangene jeg har snakket med fremmede barn og de har fortalt meg at noen er stygge med dem, sier jeg aldri "det skal du ikke bry deg om", eller "bare snu ryggen til dem og gå bort".

Nei. Jeg forteller dem at de ikke skal finne seg i at noen er stygge med dem. De skal ta igjen og svare tilbake, uten å ty til vold. Jeg forteller dem også at de er verdt mer enn de kanskje tror selv og at de er minst like gode som andre. Jeg sier aldri at de ER bedre enn andre, men som sagt, at de er like gode og kan klare det de har bestemt seg for.

Tenk om jeg hadde vært en voksen som snakket slik til meg da jeg var barn.

Kanskje selvtilliten min hadde vært annerledes i dag.

People love to hate...

Og det var det...

Høsten er Her

Høsten har satt sitt preg på naturen. Hvertfall hvis en ser godt etter. Det blir flere og flere gule blad på trærne, luften har fått et skarpere drag og det er mørkt nå klokken er 21:30.

Tidligere har jeg aldri vært særlig glad i høsten. Jeg har derimot blitt deprimert når jeg ser de første gule bladene, men ikke i år. Vi har hatt en lang, suksessfull og varm sommer og føler nå for å roe oss litt ned, tenne stearinlys og bare slappe av.

Egentlig skal vi ikke klage. Plutselig er januar her og sommeren virker uendelig langt borte. Jeg har allerede laget meg et nyttårsforsett; jeg skal nyte hver eneste måned til fulle, uansett sesong. Høsten skal blir herlig og det skal vinteren også. Hvor lenge dette nyttårsforsettet vil holde, vet jeg ikke.

Her er litt bilder som er tatt mens vi var ute på tur disse to siste dagene. Håper disse kan gi dere en begynnende høststemning.

Dronningen på Haugen

Smykker med attitude og noen til...

Da er smykkelagingen oppe og går igjen. Foreløpig er Eplabutikken min stengt. Jeg har ikke hatt tid til å vedlikeholde den. Jeg har heller valgt å lage noen smykker som jeg nå har for salg.

Attitude-smykkene har jeg nettopp begynt å lage. Hvis du har et sitat som du kunne tenke deg å ha i et smykke, lager jeg dette for deg. Bestillingsvarer har en leveringstid på ca 2 uker.

Alle smykkene kommer med valgfrie lengder

42 cm, 45 cm, 50 cm, 60 cm og 70 cm.

Du oppgir ønsket lengde i bestillingen.

Ønsker du smykke levert i en håndlaget gaveeske, kommer det kr 50,- i tillegg.

Attitude #1
Sølvfarget
Str 30mm
Svart skinnsnor
kr 120,- inkl. porto

Attitude #2
Sølvfarget
Str 30mm
Svart skinnsnor
kr 120,- inkl. porto

Pink Rose
Gullfarget
Str 25 mm
kr 120,- inkl. porto

Blue Garden Small
Gullfarget
Str 25mm
kr 120,- inkl porto

Rose and Lilly of The Valley

Sølvfarget

Str 20mm

kr 120,- inkl. porto

Litt Informasjon om Bloggen

Her kommer litt informasjon vedr. bloggen.

Jeg har endret måten dere kan kontakte meg på. Tidligere hadde jeg et "Kontakt Meg"-felt til høyre for innleggene. Dette er nå fjernet av den enkle grunn at jeg har fått vite at dere har sendt meg henvendelser som dere ikke har fått svar på.

Jeg vet ikke hva som er galt med dette feltet. Jeg forsøkte selv å sende en melding, uten at meldingen ble mottatt på den registrerte e-postkontoen. Derfor er dette feltet fjernet.

Dette feltet er erstattet med en fane med samme navn. Har dere forespørsler om diverse, markerer dere bare mail-adressen. Går inn på epost-kontoen deres og trykker "lim inn" der dere skal skrive mottakers email.

Kommentarfeltet under innleggene er nå tilbake, så hvis du vil kommentere der, er det bare å trykke på "kommentarer", skrive kommentaren din og velge om du vil være anonym eller bruke et navn. Da vil du få opp et felt som inneholder noen tegn som du skal skrive i feltet under og etter at du har gjort det, er det bare å klikke "send", eller "post", eller hva som nå dukker opp etter at du er ferdig.

Jeg beklager at jeg ikke har svart tilbake på evt. forespørsler, men jeg håper at dette vil være en bedre løsning.

Jeg er IKKE flink å forklare, men jeg håper at denne infoen er noenlunde forståelig...

Gave til en liten jente som ikke er født enda

Den siste tiden har jeg så smått begynt å lage smykker igjen. Ikke i noen stor skala, men litt har det blitt. Det siste prosjektet mitt har vært å lage en liten gave til en jente som kommer om ikke så altfor lenge.

Det er ikke i familien og heller ikke venner, men det var til noen jeg kjenner. Siden jeg glemte å spørre henne om jeg kunne få lov å skrive hvem dette var til, har jeg valgt å la være siden dette er et profesjonellt forhold.

Jeg synes det er utrolig gøy å lage slike gaver. Det var til denne gaven jeg trengte de sikkerhetsnålene som jeg har mast om den siste tiden. Jeg klarte ikke å få tak i disse i den riktige størrelsen noe sted, men jeg fikk en lys ide og sjekket noe strikketøy som jeg hadde liggende og der fant jeg en liten, rosa sikkerhetsnål i perfekt størrelse.

Jeg har nå bestilt en pakke med 100 slike, forhåpentligvis i riktig størrelse. Det var ingen små, blå sikkerhetsnåler på Ebay, men jeg skal følge med fremover og passe på å hive inn en bestilling på disse når jeg ser de er lagt ut.

Her er hvertfall gaven og jeg håper at mottakeren kan bruke pynten/smykket. Det er beregnet til å henge på barnevogn/seng, men jeg kan også sette på lenke, slik at det kan brukes som halssmykke.

Gaveesken er også håndlaget.

Noe er rart med øynene mine...

Jeg har utrolig rare øyner innimellom. Som dere nok ser på headeren, har de en helt spesiell glans. Øynene mine på denne headeren er ikke photoshopet, men pga refleksene som oppstod da jeg tok bildet, ble det et merkelig utseende på gluggene mine.

Jeg har alltid fått høre at jeg har spesielle øyne. Om de er fine eller ikke, er det ikke opp til meg å vurdere.

Spesielt pupillene mine er rare. De er konstant små og enkelte tror at det er fordi jeg bruker et eller annet, men grunnen til de små pupillene, er at på 80-tallet gjennomgikk jeg en omfattende laser- og zenon-behandling på netthinnen pga netthinnløsning. Jeg stod faktisk i fare for å miste synet.

Nå har netthinnen holdt seg i ro de siste 30 årene og jeg håper at den kommer til å fortsette slik.

De hvite flekkene er arrvev etter laserbehandling
NB: Ikke min retina...

Fargen på iris er også merkelig innimellom. Den skifter. Jeg har ikke blå øyne, som det sikkert ser ut på bildet, men gråblå. Fargen skifter altså mellom grå og blå, alt etter lysforholdene.

Jaja, nok øyne for i dag. Nå skal jeg har meg en kopp kaffe og slenge beina oppå sofaen.

Tuddeluuuuu....

Dagens Film:, Anbefaling

Hvis dere er litt usikre på hvilken film dere skal se i kveld, vil jeg anbefale Jean Jaques Annauds film Quest for Fire, eller Ildkrigen som den heter på norsk.

Dette er en film, som navnet sier, handler om kampen om ilden. For 80 000 år siden kunne ikke "mennesket" lage ild. De var avhengig av naturens måte å lage ild på. De som hadde ild, voktet den godt og hadde en sjanse til å overleve i den golde naturen som eksisterte den gangen.

Kanskje verdens beste film

Akkurat denne filmen handler om en neanderthal-stamme som vokter ilden sin med livet som innsats. Etter at de måtte rømme fra tilholdsstedet sitt fordi de ble angrepet av en annen stamme, ble de værende på en liten øy. De tok ilden med seg, men den sloknet og oppgaven å hente ild, ble gitt til 3 menn, spilt av Everett McGill, Ron Pearlman (som debuterte som skuespiller i denne filmen) og Nicholas Kadi.

Under jakten deres, som er utrolig spennende og til tider morsom, får vi møte ulike stammer samt en menneskestamme. Hovedfiguren forelsker seg i en jente fra denne stammen og hun lærer dem kunsten å lage ild.

Jeg vil anbefale denne på det varmeste. Det er en stor og episk film og denne har vunnet mange priser bla Oscar for beste make-up.

Filmen er fra 1981 og jeg husker at jeg forelsket meg alvorlig i denne filmen da jeg så den på kino i 1982. Dette er IKKE en familiefilm, så sant du ikke har store barn i riktig aldersgrense.

Her er traileren til filmen:

Litt nytt

Nå nærmer høsten seg med stormskritt, selv om det er meldt 18 varmegrader uti perioden. Dette er siste uken Moffelitens Sommerverden er på internett. Til helgen skiftes headeren ut til fordel for høstlooken. Dagen etter fødselsdagen min begynner høsten for min del og da hjelper det ikke hvor varmt det enn er. Høst er det likefullt.

Ok. Fra det ene til det andre. 

På tirsdag var jeg til min flinke kiropraktor Ingrid hos IBedre Helse, for å bli satt på plass atter en gang. Jeg sklir utpå hele tiden nå og trenger en justering på nakke, rygg og skuldre. Hun klarer å samle meg opp hver eneste gang.

Mens jeg satt på venterommet, hørte jeg en intens barnegråt som gikk rett i hjertet mitt og jeg tenkte "stakkars liten, så vondt hun må ha". Jeg trodde hun slet med kolikk-smerter, men det viste seg at hun var inne til behandling fordi hun hadde fått en nakkeskade under fødselen. Behandlingen gjorde nok ikke vondt. Jeg vil tro at hun gråt fordi hun syntes det var litt skummelt. Klart det er en skremmende opplevelse for en sånn liten kropp at voksne strekker litt og masserer. Hun hadde ikke vondt etterpå. Hun fikk litt melk hos mammaen sin og sovnet.

Jeg trodde det var en baby som lå og gråt og ventet på mammaen som var inne til behandling og det var like før jeg reiste meg og tilbød meg å bære rundt på den lille, siden hun hadde så vondt, men heldigvis klarte jeg å ta meg isammen.

Som regel er barnegråt forferdelig irriterende, men når de er så små og nye, går gråten rett i hjertet på en. Det var nok et babysavn som gjorde at jeg reagerte så sterkt.

Jaja, nå tyter jeg. NÅ skal jeg gå over til innkjøpene...

Det ble litt denne gangen også. Bl a ny jakke og genser. Jeg beklager at bildene er litt rare. Det skyldes at jeg har tatt disse bildene med mobilkameraet. Klærne er ikke så store som de ser ut...

Ring 925s
Glitter

Klokke med svart skive
CMYK

Spasersko
Mani

Genser Holly & Whyte
Lindex

Jakke Holly & Whyte
Lindex

Selvlagde armbånd
Kumihimo

Sånn. Det var det. Neste måned kommer det vel mer, regner jeg med.

Kremt kremt...

Desperately seeking...

SIKKERHETSNÅLER!!!!!

Jeg har leitet på nettet og jeg har vært innom butikker, uten å lykkes. Jeg har laget et smykke til en barnvogn, vugge etc og trenger 18mm sølvfargete sikkerhetsnåler. Jeg er nå iferd med å gi opp hele prosjektet pga at det kun finnes store sikkerhetsnåler å få kjøpt.

Hvorfor er dette blitt så vanskelig? De har jo på Ebay, men jeg kan ikke sitte og vente på disse nålene i kanskje over en måned før jeg får dem. Jeg trenger dem innen tirsdag da gaven skal avleveres.

Det er helt utrolig at man ikke kan få kjøpt slike på vanlige butikker. "Alle" bruker store sikkerhetsnåler.

Jeg håper at det er noen av de snille leserne mine som kanskje har noen til overs som de kunne tenke seg å selge. Jeg trenger bare noen få stykker...

New and Blue

Mens sommeren går mot høst, har jeg vært hos Maja på Nails For You og fått fikset neglene. De ble blå i dag også, mørkeblå. De ble bare så fine. Jeg tror aldri jeg har hatt finere negler, men det sier jeg hver gang jeg har vært i denne salongen. Jeg blir positivt overrasket hver eneste gang. Tror ikke jeg har vært misfornøyd med behandlingen jeg har fått der. Neglene sitter som om det var mine egne, unntatt når jeg er klumsete og klarer å brekke en eller to.

Det skal bli gøy å se hvordan det blir med neglene når vi får hund i huset igjen. Jeg regner med at det kommer til å bli en del brukne negler, hvertfall i begynnelasen når jeg skal leke med hunden, men det får bare våge seg. Kanskje vi ikke kan ha hund pga neglene mine. Haha. Neida, jeg bare skøyer.

De hvite stripene på neglelakken er kun reflekser.

Det er noke en del personer, spesielt i min midterste/ytre sirkel som sperrer opp øynene når de ser disse neglene, ikke fordi de synes de er fine, men fordi de synes at "naturlig er best". Hadde det sitatet vært sant, skulle man gått uten klær også.

Jeg bryr meg faktisk ikke om negative kommentarer. Liker ikke folk det jeg har på meg, får det bli deres problem. Så lenge jeg liker det, kommer jeg til å fortsette.

Er lille, usikre Moffeliten begynt å få en attitude mon tro...?

ÅÅÅÅ SOM JEG HAAAAATER DATA!!!

HVORFOR I HELSIKEN SKAL DET VÆRE SÅ FORBANNA VANSKELIIIIG!!!!!!

Jeg har laget en vakker bok fra bryllupet vårt med sitater og historier i Min Cewe Fotoverden hos JapanFoto. Boken ble laget på den gamle pc og da jeg forsøkte å flytte denne over til den nye pc'en, forsvant alle bildene fra boken. Nå sitter jeg igjen med en mengde tekst som flyter omkring og er helt usammenhengende.

Jeg haaaater slikt og det får meg til å gå fra konseptene. Akkurat nå har jeg veldig lyst til å kaste begge maskinene ut vinduet mens jeg selv følger etter.

Denne boken har jeg jobbet med leeeeenge og det ser nå ut til at jeg ikke kan kaste den gamle maskinen i det hele tatt. Jeg er ikke ferdig med boken enda heller. Jeg venter fremdeles på noen bilder, som min kjære skal ordne for meg.

Fra en av sidene i boken

Jeg blir rasende gal når jeg ikke får ting til å virke på datamaskinen og forbanner den så det lyser etter. Det går også utover alle som er i min nærhet. Heldigvis blir jeg fort blid igjen.

Nå jobber min kjære med å redde filene og jeg krysser fingrene for at han klarer det...