Jeg har ikke vært så frisk den siste tiden. Har slitt veldig mye på det psykiske planet pga endringer i medisinene. Jeg har bestemt meg for å begynee på Zoloft igjen. Den hjelper meg til å holde meg oppe på et visst nivå. Den ble fjernet pga at den "spiste" opp saltet som jeg har i kroppen, men det er viktigere at jeg er frisk i hodet enn at jeg har passelig med salt i kroppen. Natrium kan jeg jo alltids dra til Haukland for å fylle på med jevne mellomrom.
Jeg er utrolig tøff på utsiden og klarer å parere de fleste slag som livet gir meg, men det som skjer inni meg etter et slikt slag er ikke så bra. Det har vært utrolig tøft den siste tiden med folk som hele tiden har forsøkt å tråkke meg ned psykisk. "Hvorfor kan du ikke slutte med dette internettet?", "Hva har du egentlig der å gjøre?" "Hvorfor har du blokkert X på facebook. Det er stygt gjort av deg" er noen av de faste frasene jeg får høre fra en spesiell kant.
Det som gjør disse uttalelsene litt absurde, er faktisk at samtidig som vedkommende vil ha meg til å slutte med facebook, er h*n sur fordi jeg har blokkert en der. Dette henger ikke på greip. Slutter jeg med facebook, kommer jeg like lite til å ha kontakt med vedkommende. Jeg har sagt i klare ordelag at jeg ikke er uvenn med denne personen privat. Jeg har bare blokkert vedkommende fra facebook av private grunner. Jeg er heller ikke sur på vedkommende.
En ting er å ha venner privat, men man trenger jo ikke å ha dem som venner på facebook. Jeg har 700 venner på fb nå og det er nok for meg. Jeg synes det tallet er passelig. Det har jo forsvunnet noen i årenes løp pga av at de har delt bilder og videoer av dyreplaging, trakassert andre, delt porno osv. Slike folk føler jeg at jeg klarer meg uten. Jeg er veldig glad i de fb-vennene som jeg har nå og jeg er inne på fb flere ganger om dagen. De er liksom blitt mine venner siden jeg ikke har noen venner privat. Jeg har aldri følt meg komfortabel hvis det er mange rundt meg og da er det godt å heller ha venner på sosiale medier.
Nå står september foran oss og vi har fremdeles en snev av sommer. Her i Bergen er det ventet sommertemperaturer frem til og med den 9. september. Det er jo litt herlig selv om en venter på høsten og stilleheten og roen den fører med seg. Vinteren er lang og byr på utrolig mange utfordringer, så vi bør jo ta vare på og hylle sommeren mens vi har den. Plutselig er januar her og det er så laaaaangt frem til våren.
Vi bør faktisk ta vare på hver eneste årstid. Årstidene er jo vakre på hver sin måte. Vinteren som har masse fotomotiv, snøvær eller gråvær. Våren der naturen våkner til liv. Sommeren der man kaster av seg vinterhamen og stråler ilag med solen og til slutt høsten, som bringer med seg stillhet, ro og ettertanke.
Jeg skal nå gå i meg selv og forsøke å se med glede på hver eneste årstid. Jeg er spent på om jeg får det til.
Blir du med på dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.