Spent jeger... |
Det var DA det startet. Da vi kom til Åsane og hadde passert Ikea, så vi at det var ganske så mørke skyer lengre fremme. "Pokker", tenkte Moffeliten. "Disse tordenskyene kommer vi ikke til å nå i tide". Det var hun 100% sikker på, men heldigvis ble uttalelsen hennes gjort til skamme. Rett før Glasskartunnellen skiftet himmelen fra lys til svart og det ble bekmørkt rundt oss. Jeg kan garantere at lyset skiftet på bare noen få sekunder og det ble mørkere og mørekere. Til slutt ble det så mørkt at en knapt kunne se hånden foran seg og himmelen begynt å blinke noe infernalsk. En skulle nesten tro at dommedag var kommet over oss. Slik var stemningen ute. Det blinket og det blinket og skrallene kom tett-i-tett. Moffeliten satt i setet og hoppet opp og ned mens hun hylte av glede og klappet i hendene for hvert lynglimt.
Jeg tror at dette var det kraftigste tordenværet som noen gang har vært i Bergen og tenk at lille meg skulle få oppleve dette. Jeg kommer aldri til å glemme dette. Vakrere tordenvær skal en lete lenge etter.
Jeg kan tenke meg hvordan Thunder Chasers har det når de får oppleve et aldeles eventyrlig tordenvær. Det må gi dem en rusfølelse som ingen rusmidler kan gi. Jeg var hvertfall utrolig ruset under dette tordenværet, ikke fordi jeg hadde tatt noen rusmidler eller drukket alkohol, men rett og slett fordi jeg fikk en overdose dopamin eller endorfin og jeg elsket denne følelsen.
Nå skal jeg finne sengen og drømme om torden og uvær. Ha en god natt alle sammen.
Overlykkelig etter jakten |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.