fredag 1. august 2014

På bedringens vei...

Det håper jeg hvertfall. I går var det forferdelig og jeg verket slik til slutt at jeg faktisk gråt. Jeg tok en PF, men den klarte bare å fjerne litt av verken. I dag bestemte jeg meg for å skylle med Corsodyl etter tannpussen og det hjalp faktisk. Det jeg gjør nå fremover, er å skylle med Corsodyl etter tannpussen om morgenen og med fluoer etter tannpussen om kvelden. Da skal jeg være noenlunde dekket inn.

Det kan virke som om jeg har en betennelse i tannkjøttet der de to behandlete tennene er. Jeg håper det er betennelse. Da kan man gjøre noe med det. Jeg angrer som en hund at jeg ikke passet bedre på tennene da jeg var barn og ungdom, men på 60-tallet virket det ikke som om tannpuss var noe en tok alvorlig. Jeg husker hvertfall at tennene ble pusset hver lørdag og ikke utenom det og det har jeg fått svi for i voksen alder.

Misforstå meg rett. Det var ikke foreldrene sin skyld. De vokste opp i en annen tid og en slik tannpuss var nok normalt da de var barn. Det var bare sånn det var og det hadde absolutt ingenting med giddesløshet å gjøre. Herlighet, de fikk jo gebiss til konfirmasjonen på den tiden. Hadde du et par dårlige tenner, var det bare å trekke alle sammen og sette inn gebiss.

Jeg tenker ofte på de stakkars barna og ungdommen, som nok hadde traumatiske tannlegebesøk på den tiden da foreldrene og besteforeldrene våre var unge. Hjelpe meg. Tannlegene var nok mye mer brutale på den tiden og bedøvelse var det bare pyser som fikk. Heldigvis er det slutt på dette nå. Jeg tror tannleger med en ovenfra og ned holdning er utrolig sjeldne, men de finnes nok rundt omkring.

Nå er jo tannlege-utdannelsen mye bedre og tannlegene har stor forståelse for folks angst og at redselen for tannlegestolen ikke er fordi pasientene er pyser. Tannlegene nå til dags er tålmodige og utrolig forsiktige og de ler ikke av deg, slik de gjorde før, når du fortalte om tannlegeskrekken din.

Jeg er så glad for at verden er kommet lengre når det gjelder måten pasientene blir behandlet på. Tannlegene har jo mye bedre anestesi nå også og er du redd, tilbyr en god del tannleger noe beroligende som du kan få før du skal inn.

Jeg er ikke kommet så langt at jeg elsker å gå til tannlegen. Det trinnet kommer jeg nok aldri til å nå, men jeg har et bedre forhold til det å gå til tannlegen nå enn jeg hadde før.

Helt kvitt tannlegeskrekken blir jeg nok aldri....