Julenissen og Den Gode Hjelperen

Julenissen og Den Gode Hjelperen
Av Gro Jeanette Nilsen

På en stubbe langt inne i Nissenes Skog, sitter en julenisse og gnir seg i øynene, som er fulle av tårer. Ikke en lyd høres i skogen, bortsett fra snufsingen hans.

"Det er vanskelig å være julenisse", tenkte han trist, men julenissen er klar over at dette ikke er så lett å forstå for barna.

"Ingen vil ha meg på besøk. Vitsen med å være julenisse er nesten blitt borte", tenkte han sorgfullt, men det var nettopp julenisse han VILLE være. Han var rett og slett skapt til det. Han hadde ønsket å være nisse helt siden han var liten. Den gangen kjente han en liten nissejente, som ga han den fine, røde nisseluen sin og sa at hvis han passet godt på den og tenkte hardt på henne av og til, så ville han bli en ekte julenisse han også. Tenk å få glede små barn på selveste julaften - ja, voksne også. Det måtte jo være det beste man kunne gjøre.

Men julenissens store sorg, var at han ikke kunne snakke. Alle andre julenisser kunne jo det og han ville sp veldig gjerne snakke med alle barna. Før han mistet taleevnen, koste han seg in dissedrakten og var sikker på at han var den gladeste julenissen i hele verden, men nå var han ikke bra nok for noen.

Julenissen satte seg ned ved en haug med juletrær, som lå ute i snøen og han føte seg så ensom og lei seg når han tenkte på alle de glade, festkledde barna han nok ikke fikk se at han til slutt begynte å gråte.

"Hva er det du er så lei deg for da?" hørte julenissen med ett en stemme som sa. Han skvatt til og så seg rundt, men han var da alene her? Det eneste han så rundt seg, var en masse juletrær, som lå i en haug ved siden av ham. "Har du mistet reinsdyrene dine?" fortsatte stemmen.

Endelig gikk det opp for julenissen at det virkelig var et av grantrærne som snakket til ham. Han sperret opp øynene og ristet på hodet, både som svar på spørsmålet og fordi han trodde han hadde hørt feil.

"Jeg gleder meg heller ikke til jul", sa juletreet, "for det er ingen som vil ha et sånt rart juletre som meg, så skjev og skakk som jeg er. Jeg forstår jo det, men jeg skulle så inderlig ønske at noen ville ta meg inn i varmen.

De ordene fikk julenissens hjerte til å smelte og han tenkte at han hadde i alle fall tatt juletreet inn i hjertet sit. "Det var sikkert meningen at du og jeg skulle møtes", fortsatte juletreet. "Jeg skulle ønske jeg kunne lære deg å snakke. Du får sikkert lyst til å si noe når du ser all den fine, hvite snøen og alle de forventningsfulle barna". Julenissen nikket.

"Jeg tror jeg har en idè", sa juletreet full av juleiver. "Du behøver vel ikke å snakke hvis du skal være en sånn hemmelig julenisse, som kommer ned gjennom pipa for å gi ungene overraskelser i julestrømpen. Bare så synd at du ikke får sett ddem når de får overraskelsen, for det var vel det du ville?"

Julenissen nikket trist.

"Ikke gårt. Jeg tror vi har en mulighet til, men da må du gå rundt og bære på meg og jeg kan ordne snakkingen. Ta med deg en kjelke i tilfelle det blir slitsomt å bære meg".

Da strålte julenissen opp og smilte sitt bredeste julenissesmil.

Den julen var det mange som så en julenisse går rundt i gatene og bære på et juletre. Heldigvis var ikke juletreet så veldig stort. Noen ganger ble de stoppet av barn eller voksne som lurte på ting og hver gang svarte juletreet og det var heldigvis ingen som la merke til at det ikke var nissen som snakket, eller det var i alle fall ingen som sa noe til det.

Juletreet og julenissen ble gode venner og arbeidet godt sammen den julen. Om ingen adre ville ha dem, hadde de i alle fall hverandre. Ungene syntes det var morsomt med den fine nissen og juletreet og de voksne snakket om "den koselige julenisssen med medbrakt juletre".

Midt på selveste julaften så de en stresset familiefar som løp rundt omkring og lette etter et juletre, men alle juletrærne var borte nå. Alle bortsett fra det ene. Da familiefaren så julenissen og juletreet, utbrøt han:
"Åh! Akkurat hva jeg trenger; både juletre og julenisse. Jeg har ikke fått tak i noen av delene! Er det mulighet for å få låne både deg og treet?" spurte han forhåpningsfullt og så på nissen. "Ja du skal få nissegrøt også hvis du vil".

"Det er helt i orden", svarte juletreet for julenissen som smilte fra øre til øre.

Sånn gikk det til at både julenissen og juletreet kom til nytte på julaften, akkurat som de hadde ønsket og endelig fikk julenissen oppleve å se barneansikter som lyste opp i glede da de fikk se ham.

Det var gått et helt år. Snart ville julefreden senke seg igjen. Julenissen som ikke kunne snakke ruslet rundt alene i gatene. Han husket så godt hvor fint det hadde vært å samarbeide med juletreet i fjor.

Han hadde vært borte ved stedet der juletrærne var. De var på samme sted i år, men det var nye juletrær. Hans gamle venn, juletreet hadde visnet og døde en stund etter jul i fjor, for sånn er det med juletrær.

Julenissen var lei for det, men han viste det var naturens gang. Samtidig syntes han at han hadde lært mye av samarbeidet med juletreet.
"Nå er jeg ikke så redd og lei meg mer", tenkte han.

Juletreet hadde lært ham at det gikk an å ha det bra og være seg selv, selv om man ikke var akkurat som alle andre. Han husket juletreets forslag om å være en sånn hemmelig nisse, som kom gjennom pipene til barna om natten og det kunne han fint greie.

På en måte ar han blitt modigere nå, ja julenissen syntes faktisk at han var klar en større utfordring. Han visste ikke helt hvordan han skulle gjøre det, men han ville prøve å være en skikkelig nisse, men på sin egen måte.

Noen dager før jul, skrev han en lapp hvor det stod:

"Jeg er en julenisse som er ledig for oppdrag. Jeg kan dessverre ikke snakke, men mitt høyeste ønske, er å få lov til å være julenisse og besøke snille barn".

Mange stoppet og leste lappen som julenissen viste frem og det var flere som syntes at dette var en god idè. Julenissen gjorde mange avtaler om å komme og besøke barn på julaften. I tillegg så hadde han de nattlige pipejobbene sine.

På julaften da julenissen var på vei til et av hjemmene han skulle besøke, traff han en kjent skikkelse. Det var familiefaren fra i fjor. Han hadde nok ikke gjettet hemmeligheten med at det var juletreet som snakket for julenissen i fjor.

"Hei. Har du ikke juletre med deg i år?" hilste familiefaren. "Kanskje du har tid til å stikke innom oss i år også? Det var jo så hyggelig i fjor".

"Nå kommer min store sjanse", tenkte julenissen.

Han fant frem papir og blyant og så skrev han ned hvordan det var fatt med han og juletreet og om hvorfor de samarbeidet. Deretter viste han det til familiefaren.

"Heisann! Det var nytt. Det hadde jeg aldri gjettet, men det var en utrolig god idè. Det gjør ikke noe for oss om du ikke kan snakke. Nå vet jeg jo om det og det er veldig hyggelig hvis du tar deg en tur. Ungene snakket så mye om deg og juletreet ditt etter at du gikk i fjor. De har til og med spurt om den samme nissen kommer i år også. Jeg sa at det kunne jeg ikke love, men de vil bli glade over å høre at du kommer likevel."

"Julkvelden i fjor var spesiell, men det jammen meg denne også", tenkte nissen med seg selv den natten etter at han hadde utført alle oppdragene sine. Dette hadde jo gått kjempefint. Nå, som han hadde våget å stole på seg selv og andre og i tillegg godtatt sitt problem og gjort det beste utav det. Nå forsto han hvor mye bedre man kunne få det bare man våget å ta noen skritt videre og prøve å gjøre noe som man egentlig synes er skummelt.

Julenissen var en sliten, men glad julenisse. Han hadde hatt utrolig mye å gjøre denne julekvelden og det var så gøy fordi det va dette han elsket å holde på med. Han sendte en varm tanke til sin gamle venn, juletreet. Hadde det noen idè om hvor mye det hadde hjulpet ham? Ikke bare med den ene julekvelden i fjor, men med hele hans syn på seg selv.

Julenissen kom alltid til å ha et spesielt forhold til juletrær og julekvelder etter dette. Før følte han seg som en halv julenisse, som ingen ville ha. Nå følte han seg verdsatt, både av andre og seg selv uten helt å forstå at det kunne skje så mye godt på èn gang.

"Og det å føle seg nyttig er viktig hvis man skal klare å ha tro på seg selv", tenkte han før han sovnet.

Julenissen sov så godt at han ikke la merke til den søte nissejenta som stod og så på ham.

"Det var godt at du likte juletreet jeg sendte til deg", kunne man høre nissejenta hviske i vinternatten.

1. søndag i advent samt en oppfordring

Så tenner vi ett lys i dag.
Vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi ett lys i dag.
Vi tenner det for glede






Så er adventstiden over oss. Er det ikke herlig at vi har kommet så langt? Dette er jo festmåneden i året og det er gjerne barna som står i sentrum nå. Adventstiden og julen er jo i barnas tegn og de får lov til å utfolde seg med kakebaking, julepynt- og julekortlaging. Det aller flotteste er jo det man lager selv, uansett hvordan sluttresultatet blir.

Dere har kanskje opplevd stoltheten som et lite barn har når det kommer og viser den fine dorull-nissen han eller hun har laget i barnehagen/skolen? Jeg synes sånt er den fineste julepynten. Mange sier at de hater disse dorullnissen. Jeg sier at jeg elsker dem. Nå har jo ikke jeg fått noen dorullnisser, siden jeg ikke har barn. Det er kanskje derfor jeg synes de er så fine.

Vinter
Da vi våknet i dag morges, var det sne utenfor. Et tynt lag, men det var sne. Plutselig ble det så kaldt og guffent rundt meg. Jeg fant frem varmeflasken, tente stearinlys og satte ovnen på fult, så nå er det ganske stemningsfult i heimen.

Nå sitter jeg med en mengde tente stearinlys. Jeg har tent absolutt alle telysene, kubbelysene og vanlige lys som vi har. Vi mangler litt elegante lysestaker til standard stearinlys. Det står på ønskelisten til jul, sammen med tekanne, vaser, julepynt/dekorasjoner, osteklokke og lyseslukker. Julepynt har vi mer enn nok av. Vi må faktisk kjøpe et stooort tre for å få plass til alt sammen. Jeg har laget juletresmykker med bilder av min mormor, morfar, mor og tantebarn, som skal henge på juletreet. Dere skal få se disse smykkene når jeg kommer så langt. Jeg tror det blir vakkert på juletreet. Jeg har også Oscar hengende der (ikke selve hunden da...).

DBN Prosjektet
Produksjonen går sin gang. Jeg har nå limt 8 skinnsnorer, men har sluppet opp for låser, så i morgen må jeg ta en biltur til Panduro i Åsane for å få tak i disse. Disse snorene må ligge å tørke noen dager etter at de er limt, men dere kommer til å få smykkene deres i GOD TID før jul. Jeg regner med at utsendelsen vil skje i løpet av uken.

Det som er trist, er at halvparten ikke har oppgitt kontaktinformasjon. Jeg har forsøkt å kontakte dem på Facebook, men det er vel 1 eller 2 stykker som har svart. Siden kundene mine ikke er på vennelisten min, vil de få alle meldingene som jeg sender inn i "Andre" eller "Other"-boksen under Messages. Hvis noen av dere ser denne posten, håper jeg at dere vil sjekke denne boksen, ellers får dere ikke smykkene da jeg ikke kan lese tankene deres. Beklager hvis jeg høres litt streng ut, men de som ønsker smykker MÅ OPPGI KONTAKTINFORMASJON, ellers må jeg vente til dere evt purrer meg og da er det ikke sikkert at dere vil få smykkene til jul.

Ha en fin 1. søndag videre alle sammen <3

10 ting som gjør meg glad i adventstiden

Det er mange ting som kan gjøre en glad når julen kommer. Mens jeg har holdt på å gjøre huset klart til advent, har tankene surret rundt hva som gjør meg glad ved juletider.

Her er noen

1. Julemusikk

Jeg gleder meg hvert eneste år til å tømme mp3 for helårsmusikken til fordel for julemusikken. Jeg har mange julefavoritter, så det er vanskelig å trekke frem noen spesielle. Noen av de jeg bare MÅ høre på, er Julekveld i Skogen, Hanne Krogh, Placido Domingo, Helene Bøksle og Karsten Kloumans kor og orkester. Det sistnevnte gir meg klump i halsen fordi mine kjære, kjære besteforeldre hadde denne på plate.

2. Julesne

Det må nesten være sne til jul. Alt blir så mye mer høytidsstemt selv om sneen godt kan forsvinne i romjulen.

3. Jul i Skomakergata

Finnes det noen koseligere julekalender? Jeg tror neppe det. Denne kalenderen har alltid vært min favoritt. Den ble første gang vist i 1979 og tro det eller ei, denne serien fikk meg til å få øynene opp for hvor godt persille smaker.

4. Julehefter

Da vi ungene var små, begynte mor å kjøpe julehefter. De hun pleide å kjøpe var Stomperud, Smørbukk, Vangsgutane, Fant, Blondie, Snøfte Smith, Fiinbeck og Fia og Donald Duck's julehefte. Vi virkelig koste oss da vi satt rundt omkring i stuen og leste julehefter mens vi gomlet på julebrød om morgenen julaften.

Jeg kjøper fremdeles julehefter. Jeg ville ikke vært foruten disse herlige historiene.

5. Julemat

Jeg har aldri vært særlig glad i pinnekjøtt. Ikke svineribbe heller, for den saks skyld. Etter jeg ble vegetarianer, slipper jeg heldigvis å spise dette, selv om jeg liker duften av julematen. Jeg spiser mye heller tilbehøret og har mer enn nok med det.

Pinnekjøtt dufter jo jul til de grader og jeg blir selvsagt glad når kjøttet står og damper på komfyren. I år blir det hjortestek på julaften (jeg spiser selvsagt bare tilbehøret). 

Det jeg liker aller best når det kommer til julebakst, er goro og delfiakake. Sistnevnte er jo bare fett, men gu' så godt det fettet er.

6. Julekort

Jeg synes det er utrolig koselig å få julekort, uansett hva som står på kortet. Jeg blir like glad for "God Jul og Godt Nytt År" som for et mer utfyllende kort. Dessverre har jeg en svært liten bekjentskapskrets og vi pleier ikke å sende hverandre julekort siden vi bor i samme byen.

Det er sikkert flere enn meg som savner å få julekort, så kanskje jeg starter en "Send et Julekort"-gruppe på Facebook.

7. Mørketid

Ja, tenk det. Moffeliten er glad i mørketiden, men det er med forbehold at det KUN gjelder i desember. Det finnes ikke noe koseligere å rusle hånd-i-hånd i julepyntede gater med den du er glad i. Butikkvinduene er fulle av julepynt, ikke om da jeg var barn, men julepynt er julepynt. Det er lys overalt og er vi heldige, står det noen og spiller julesanger (ikke på trekkspill).

Etter å ha ruslet rundt litt, kan stikke innom en restaurant og spise en god julemiddag for etterpå å dra hjem for å sette seg foran peisen med hver sitt krus med Gløgg.

8. Adventskalendere

Til og med haug-gamle damer som meg har julekalender. Jeg synes det er så koselig når jeg står opp om morgenen. Jeg lager meg litt kaffe, tenner litt lys og åpner julekalenderen og spiser sjokoladen som er i den mens jeg har frokost og ser på en episode av Jul i Skomakergata. Det finnes ikke en bedre måte å starte dagen på, spør dere meg.

9. Gjøre huset klart til jul

Dette synes jeg er gøy. Vi henter opp juledekorasjonene fra boden, stryker de gamle og gjerne litt slitte juledukene, som jeg ikke klarer å kvitte meg med pga nostalgi. I denne tiden er det faktisk gøy å rydde og tørke støv. Da begynner jeg i ene enden av stuen og flytter meg i en slags sirkel fra den ene enden av stuen til den andre mens jeg rydder, støvtørker, stryker duken som skal på det aktuelle bordet og i tillegg graver nedi julepynt-eskene etter den riktige julepynten som skal være på akkurat det stedet.

10. Førjulsbesøk

Åh det er så koselig. Hvert år tar vi turen til Fitjar med julegaver til tantebarna og svigerinne. Vi kommer virkelig i julestemning når vi setter oss i bilen for å leke førjulsnisser. I begynnelsen var de på besøk til oss, men nå er det omvendt. Vi drar på besøk til dem.

I bilen sitter vi og hører på julemusikk som vi har med på mp3-spilleren og vi gauler med av full hals. Hverken jeg eller min man kan skryte av opera-stemmer, men vi synger med så godt vi kan likevel og med våre egne tolkninger.

Selv om adventstiden er travel og mange, inklusivt meg selv, holder på å gå av skaftet pga stress. Allikevel må vi huske å kose oss sammen med venner og familie. Jeg pleier å si at advent er en tid for å pleie vennskap og julen er en tid for å være sammen med familien.

Kjenner du noen som er ensomme? Ta og inviter dem på kafè, eller aller helst en koselig kveld hjemme hos deg, der du serverer kaker eller middag og ikke minst koser dere sammen med prat. Dette er noe alle vil sette pris på

Musikalsk Julestemning

Siden jeg er i full gang med å gjøre huset klart til advent, fikk jeg lyst til å dele julestemningen min med dere.

Her er noe fine videoer. Enjoy

Ha en fantastisk førjulstid. Husk at denne tiden kalles Den GODE Travelheten

I Full Gang

Så er jeg endelig igang med å sende ut betalingsinformasjon til dem som har kjøpt revesmykkene. Det er virkelig godt å komme igang med dette. Noen av de som har bestilt, hadde jeg feil mail-adresse på og det var litt av et detektiv-arbeid å spore opp den riktige personen. Facebook var ikke brukende til dette da det var flere brukere med samme navn, men ved hjelp av Google, GuleSider og litt logisk sans, tror jeg at jeg har klart å finne frem til de riktige personene.

Ikke særlig gøy
Det som ikke er noe artig, er at jeg mangler kontaktinformasjon på nesten halvparten av forhåndsbestillingene. Jeg har annonsert og annonsert både på MV sin facebook-side, DBN samt ved ¨semde pm til disse på facebook. Det er bare noen få som har reagert og nå kan jeg ikke gjøre annet enn å vente på purringer. Det betyr at de kanskje ikke får smykkene til det tidspunktet som jeg lovet.

Slikt er utrolig trasig og ikke morsomt for noen av partene, men jeg har gjort alt jeg kan. Jeg vil ikke gå ut med navn på de jeg savner da jeg ikke synes at slik etterlysning skal være offentlig.

Hvis jeg ikke hører noe fra dem i desember, kommer smykkene til å bli lagt ut for salg igjen utpå nyåret.

Brukket håndledd
Stakkars, stakkars mammaen min. Mens jeg skriver dette, er hun på sykehuset for å få fikset på et brukket håndledd. Hun hadde sklidd og falt. Dette resulterte i et komplisert brudd. Også akkurat nå før jul da. På denne tiden har man faktisk ikke tid til å bryte noe som helst da det er utrolig mye som skal gjøres.

Jeg sliter med dårlig samvittighet og føler meg som en egoistisk datter siden jeg pt ikke kan reise inn og hjelpe henne. Jeg MÅ få sendt ut smykkene som er bestilt. Jeg har også endel andre smykker som kunder har bestilt før jul. Jeg har 10 bestillinger på juletre-smykke som er delvis ferdige. Cabochonene er laget og skal nå bare limes inn i rammene, så er de klare til å bli sendt.

Jeg håper virkelig at det er noen der ute som kan hjelpe den snille mammaen min med litt husarbeid, handling samt kattene. Jeg skal jo avlive den eldste katten nå, men må vente på at DHL skal levere en pakke til meg. Jeg har fått beskjed om at den er kjørt ut fra leverandøren i Kina og forhåpentligvis vil det ikke ta så mange dager før jeg har den her.

Pakken inneholder 20 lampwork-rever, så til neste år blir det en ny runde med DBN prosjektet.

Planlegger avliving

Jeg snakket med min mor på telefonen og i morgen må jeg bestille avliving til en av kattene hennes, Gizmo. Denne katten er vel rundt 17 år og har vært syk lenge. Dvs at helsen hans har blitt verre og verre med årene. Han har slitt med hormonforstyrrelser og han ble plutselig blind på ene øyet. Nå ser det ut til at det er langt fremskredet kreft også. Det har visst vokst en kul utav ene neseboret.

Gizmo da han var ung
Han kunne jammen kunsten å slappe av...

Gizmos Historie
Gizmo er en ekte bergenskatt og av den ikke godkjente rasen, Skipskatt. Dette er katter med dobbelt sett med klør. Min mor overtok han etter noen som flyttet fra blokken som jeg bodde i da jeg bodde i Fyllingsdalen. Eierne hadde flyttet til en annen adresse, men etter en stund dukket denne karen opp utenfor døren hos meg. Da jeg tok kontakt med eierne fikk jeg vite at Gizmo hadde antagelig gått fra den nye adressen og helt til han kom til meg. Da eierne skulle hente han, fant de ut at det beste hadde vært at han fikk komme til min mor i Rosendal.

Vi var litt urolige for han fordi alle tredeputene var hovne og han hadde problem med å gå. Dette var nok fordi han hadde gått den lange strekningen. Jeg tok han likevel til veterinæren der jeg jobbet, for å få han til å se over katten samt å kastrere han (alle kattene vi har hatt/har er kastrert/sterilisert). Heldigvis viste det seg at han var frisk.

Livet hans i Rosendal har vært godt. Han kom inn i en stor kattefamilie. Mor hadde hele 8 katter på det meste i tillegg til kattungene som vår siste katt, Elise hadde fått. Overgangen for Gizmo til en så stor familie gikk faktisk veldig greit. Han ble venn med de fleste. Det var èn katt han ikke likte og det var Rasmus, en skikkelig rabbakast på 9 kilo. Bare Rasmus kastet et blikk på Gizmo, var nok til at Gizmo satte i et hyl. Rasmus elsket å terge den nye katten og det var lett å se når det gikk en djevel i den katten. Da kunne han sitte og nistirre på Gizmo uten å fjerne blikket. I stedet for å ta igjen, fant Gizmo ut at det var bedre å skrike ut sin frustrasjon, noe som Rasmus fant veldig underholdende.

Rasmus
Denne karen kunne terge på seg en stein

Gizmo har alltid vært veldig kjælen. Han elsket å ligge oppunder halsen min og kose. Om jeg satt eller lå, var ett fett. Kose skulle han. Han elsker å bli båret rundt og kunne klore seg fast til skulderen min fordi det var så godt.

En gang da jeg skulle sette han på gulvet, bet han meg. Han var direkte sur fordi jeg tillot meg å sette han ned. Det kunne han bare ikke godta.

Nå er livet hans snart slutt og vi får være glade at vi har hatt mulighet til å ha denne gutten i familien.

Når han sovner inn om noen dager, er det bare 2 katter igjen i husholdningen, Elise og adoptivsønnen Moses, men det er en helt annen historie

Barndommens Jul

I år blir det advent for alle penga. Jeg har kjøpt hele 3 adventskalendere. 2 med sjokolade og 1 med smykker. Jeg har ikke gledet meg sånn til advent siden jeg var barn, da vi hadde pakke-kalendere som vi kjøpte i butikken. Inni disse kalenderene var det små figurer i plastikk. Sjokoladekalendere eksisterte ikke.

De grønne posene er smykkekalendere
Kjøpt hos AFA Smykker

Det var et stort samtaleemne på skolen der vi viste hva vi hadde fått i kalenderen til de andre. Det fineste jeg kunne få, var en plastikk-ring som alltid var et eller annet sted i kalenderen. Min mor hadde ingen problem med å få oss ungene opp om morgenen i desember. Vi var ikke før kommet utav sengen, før vi kastet oss over kalenderne for å se hva for noe spennende vi fikk i dag.

                                                                                                                                                                     

Det var utrolig koselig å traske avgårde til skolen i desember. Butikkene var fulle av juleutstillinger og øynene vår ble store og våte når vi så alle de vakre kulene, glitteret, nissene, ja alt som hadde med jul å gjøre. Det var ikke alltid så lett å rive seg løs og gå videre.

Mat
I november var det kakebaking og da var jo vi ungene ivrige deltakere. En av oss var så ivrig at han havnet oppå bordet da han skulle kjevle. Kakemenn var vår favoritt. De andre julekakene var så vanskelige å lage så der måtte mor overta. Hele huset duftet kakebakst. Vi pleide å bake smultringer, ingefærnøtter, krumkaker, kakemenn og sirupsnipper. Jeg husker enda hviningen fra kjevlene der vi arbeidet i vei under stor konsentrasjon.

Det var også spennende å være oppe hos mormor og morfar. Tidligere på høsten laget alltid mormor sylteflesk og syltelabber. De var ubeskrivelig gode. Vi brukte sylteflesk til middag med nykokte poteter og eddik. Jeg kjenner smaken av dette den dag i dag.

Mens hun laget sylteflesk, stinket det i huset. Ikke fordi det var dårlig, men tilberedningen av sylteflesk resulterte i en ganske spesiell lukt, men i dag skulle jeg gjort mye for å kjenne denne lukten igjen og sitte på krakken på kjøkkenet til mormor og bivåne det avanserte sylteflesk-arbeidet.

  Jeg angrer sånn på at jeg ikke spurte om å få oppskriften. Slik er det alltid. En vet ikke hva man har før man har mistet det.

Julepynt    
Selvsagt ble det laget julepynt i heimen. Det var en utrolig aktivitet når vi gikk igang med dette. Glanspapir fløt alle veier, lim, saks og tape forsvant hele tiden og førte til stor frustrasjon blant oss barn. Brødrene mine var jo veldig flinke til å lage flettete kurver, mens jeg holdt meg til kremmerhus og lenker. Det var stort da vi kunne pynte treet med hjemmelaget pynt og vi syntes det ble penere og penere for hvert år.

Julegaver
Å handle julegaver var kjempegøy. Når det gjaldt meg, elsket jeg å handle julegavene etter det var mørkt. Da var julestemningen høy hos undertegnete. Jeg hadde en spesiell "juleveske", som jeg hadde sydd selv og der havnet gavene etterhvert som jeg betalte. Jeg vet ikke hvor denne vesken er nå. Jeg vil tro den ligger et eller annet sted på loftet. Jeg skulle gjerne funnet den og kjent på julestemningen från forna tider.

Jeg husker at jeg elsket å pakke inn julegaver da jeg var liten. Jeg pakket inn en mengde ting, ikke bare julegavene som jeg hadde kjøpt, men fyrstikkesker, leker, kosedyr m.m. Julegavene pakke jeg opp og inn igjen og jeg må vel si at jeg er blitt ganske så flink til å pakke inn gaver etter disse tidlige praksisårene.

Det store spenningsmomentet var julegavene fra familien i Kalvåg. Det var nesten en liten julekveld når de kom. Det var alltid 2 store kasser med MASSE spennende ting i. Hjemmelagde lefser, gombe og pinnekjøtt var noe av innholdet og det ble mottatt med stor jubel.

Julegavene var nesten mer spennende enn de vi kjøpte til hverandre. Vi hadde ingen anelse og hva som kunne være i dem, selv om vi klemte og klemte. Noen av gavene var myke. De inneholdt strikkete sokker og skjerf. Jeg husker at jeg fikk et brunt og gult, strikket skjerf samt et heklet trekantsjal som min kusine hadde laget. De brukte jeg mye og jeg tror faktisk at de ligger i et skap i Rosendal enda. Hun hadde også laget en garnnisse til meg. Da var hun nok ganske liten. Den hang vi på juletreet og jeg passet godt på hvert enerste år å henge den på treet. Denne garnnissen har min mor enda og jeg vil tro at den blir hengt på treet fremdeles.

Lillejulaften
Den dagen var det travelt. Det første jeg gjorde, var å ta turen opp på Gartneriet for å kjøpe julegleder og julestjerner. Det var ikke lite jeg dro med meg hjem. Mor skulle ha flere og det skulle min mormor ha også. Jeg hadde sykkelen med meg så jeg slapp å slite meg ihjel.
Denne dagen hadde jeg nesten ikke tid til å spise. Det gikk i ett med gjøremålene. Alle møblene skulle ha møbelpuss, sølv skulle pusses, kobber og messing skulle pusses, det skulle henges opp pynt både på juletreet, stuen og gangen.

Mens "Kvelden Før Kvelden" sto og surret i bakgrunnen, jobbet vi på både mor, min yngste bror og meg selv. Stakkars papen forsøkte å følge med på tv-programmet, men jeg tror han ga opp til slutt av all aktiviten som foregikk. Det ble mye latter og moro mens vi holdt på å pynte og det var vanskelig å ikke bråke når folk hadde gått og lagt seg. Vi holdt på å pynte og sjaue til klokken var nærmere 3 på natten. Da måtte undertegnede erklære fallitt og finne sengen.

Før hun la seg, tok hun og bar opp gavene som skulle under treet til mormor og morfar. Da gjaldt det å være stille. Moffeliten hadde jo en liten forestilling om at besteforeldrene ville bli glade og overrasket når de så gavene under treet. Hun følte seg rett og slett som en julenisse der hun snek seg opp.

Det var fantastisk deilig å legge seg i en seng der det var lagt på rent sengetøy. Alle ungene ble badet på lillejulaften og fikk på oss rent nattøy. Jeg kan garantere at hele gjengen som som steiner natt til julaften.

Julaften

Om morgenen stod vi tidlig opp, trass i at vi var sent i seng kvelden før. tidlig opp. Gjerne i 8-tiden. Vi listet oss inn i stuen der det var mørkt. Det var bare lysene på juletreet som var tent. Vi fant oss julebrød med setersmør og satte oss i sofaen for å lese årets julehefter. Mamso kjøpte alltid inn en bunke med disse heftene, men vi fikk ikke lov til å kikke i dem før julaften.

Det var veldig stille i stuen der vi satt og leste i dyp konsentrasjon. Det var mørkt utenfor vinduene og det ga oss skikkelig julestemning. Litt senere begynte juleprogrammene på tv'en og noe av dette MÅTTE vi bare ha med oss. For min del var det Snekker Andersen og Julenissen som var det store i tillegg til Donald Duck og Vennene Hans. Ellers brydde jeg meg ikke så mye om hva som foregikk på tv'en.

Jeg gikk alltid i kirken på julaften da jeg var ung. Det store spørsmålet var alltid om jeg klarte å holde meg våken. Fordi det ble så sent dagen før, slet jeg virkelig med å holde meg våken mens presten prekte. Jeg husker at jeg måtte bøye hodet bakover, se i taket mens jeg holdt øynene åpne med fingrene slik at jeg ikke sovnet. Tror presten lurte litt på hva en i kirkelyden egentlig holdt på med.

Da gudstjenesten var over og vi var kommet ut i frisk luft, var det utrolig stemningsfullt. Det var ofte frost og kirkeklokkene sammen med denne luften gjorde at jeg ble så høytidstemt at jeg nesten begynte å gråte.

For oss barna gikk tiden utrolig sent. Vi tenkte bare på julegavene som lå i en stor haug under treet og gikk rundt treet og bare så og så. Vi hadde så lyst til å åpne bare en liten presang. Vi spurte og spurte, men nei, det kom aldri på tale. Vi måtte fint vente. Jeg tuslet inn på rommet mitt der jeg fortsatte å lese i juleheftene med julemusikk på kassettspilleren, men tiden gikk ikke fortere av den grunn.

Omsider etter at julemiddagslukten hadde terrorisert nesene og sultfølelsen vår, ble det tid for middag. Vi hadde alltid pinnekjøtt og hver eneste gang smakte det perfekt. Vi har alltid hatt den tradisjonen at etter at pakkene var åpnet og freden hadde senket seg, var det på tide å tusle ned i kjelleren for å hente seg litt kaldt pinnekjøtt, kalde poteter, kald kålrabistappe og surkål som vi knasket på i stuen.

Da klokken var rundt 23, bar det i seng. Vi var mette og trette og sovnet nesten før vi hadde lagt hodet på puten.

                                                                                                                                             

Lykkelige Omstendigheter

Nå er jeg glad og lettet nå. Revene har endelig ankommet og det var riktig det jeg trodde. Det var nemlig det kinesiske postsystemet som stemte.

Jeg bestilte jo 20 rever fra en annen leverandør og de er allerede på vei med DHL. Nå blir jeg altså sittende med 20 ekstra rever, så det vil nok bli en DBN runde igjen til neste år.

Julegaver
I dag har jeg sittet og limt julegaver. Jeg fant ut at jeg ville lage noen i tillegg til de vi har kjøpt. Det eneste jeg kan si, er at det ikke er smykker som jeg holder på med. Det er noe helt annet, men jeg kommer til å legge ut bilder av disse i romjulen. Det er jo ikke vits i å røpe gaven før mottakeren har fått den.
Vi har nå fått 6 av 7 julegaver i hus, som er fra oss, men vi skal også kjøpe fra mor, så totalt blir det 11 gaver vi må kaste oss over. Det er jo koselig det også, men nå spøker det alvorlig for at jeg skal klare å få huset pyntet til advent. Jeg har revene som skal lages til, alle smykkene skal pakkes, informasjon om bestillingene skal sendes til mottakerne, faktura skal fylles ut pluss pluss pluss.

Det er kjempegøy å ha det travelt bare en vet hvilken ende en skal begynne i. Slik som jeg har det nå, gjør jeg en mengde ting samtidig og da har jeg den gode tendensen til å bli totalt forvirret og bare setter meg ned i sofaen med et spørrende blikk og forsøker å samle tankene. Jeg er nødt til å sette opp en arbeidsplan for dagene fremover ellers går det ikke.

Jeg er hvertfall utrolig lettet at disse smykkedelene har ankommet. Jeg blir veldig lett stresset når ting ikke går etter planen og slik som situasjonen har vært den siste uken, har jeg revet meg ganske mye i håret. Jeg gleder meg til å bli ferdig med reveprosjektet slik at jeg kan prioritere andre ting fremover.

Dere som ikke har oppgitt kontaktinformasjon: 

Kan dere være så snill å oppgi mailadressen/mobilnr til meg på pm på facebook, eller sende den via mail til meg. Se under "Kontakt" på bloggen.

Neste Søndag...

Endrer bloggen utseendet. Da går Moffeliten over fra høst-design til juledesign. Jeg har sittet og laget et par design, men er ikke helt sikker på hvilket jeg skal velge.

Hvilke av disse layoutene skal jeg velge...?

I dag ble vi ferdig med den nest siste gaven. Vi har en igjen og det er til min bror. Vi skal også kjøpe for mor, så etter at vi er ferdige med gavene våre, er det igang på nytt. Det er jo litt koselig da.

Kjæresterier

Min mann og jeg har nå vært sammen i over 8 år og gift i 2,5 år. Hverdagen har preget oss og vi har innimellom glemt å være kjærester. Vi elsker hverandre og har aldri kranglet, men når man har vært sammen så lenge som vi har, vil kjæresteriene skli litt uti sanden. Derfor har vi bestemt at vi skal være kjærester i hele desember.

Vi skal ta rusleturer i sentrum, etter at det er mørkt får å se på juleutstillingene, spise deilige middager og bare kose oss. Vi var tenkt å delta på Lysfesten iår, men ble så skuffet da vi så hvilke artister som skulle underholde, at vi droppet det. Det var en rappe-/rockegruppe og korps. 

Det sistnevnte går jo an når det er jul og 17. mai, selv om det i våre ører høres ut som bråk, men hvis de klarer å få frem julestemningen, er jo det bra.

Vi skal heller kose oss her med en eller annen julefilm, drikke gløgg og spise julekaker mens vi har en masse tente stearinlys rundt omkring.

En av mine absolutte favoritt-julefilmer er A Christmas Story (ikke å forveksle med A Christmas Carol). Denne filmen er bare så hysterisk morsom.

Her er traileren

A Christmas Story kan du kjøpe

HER

Posten fornekter seg ikke

Var på telefonen med Posten i dag og jeg er ikke overrasket over frekkheten og ansvarsfraskrivelsen til denne bedriften. Jeg har jo gått og ventet på denne pakken med hvite lampwork rever, som ikke har dukket opp. Jeg skrev en mail til Posten for 3 dager siden som de ikke har brydd seg med å svare på og i dag ringte jeg.

Jeg visste ikke helt om jeg hørte det jeg hørte, men for meg hørtes det ut som om Posten faktisk mente at den kinesisk posten kan ha jukset ved at de ikke har sendt pakken videre og bare har sittet og tastet inn trackingen selv. Noe de selvsagt ikke sa, men det var slik jeg forstod det.

Jeg velger å tro på denne opplysningen

Ikke denne...

Etter tidligere opplevelser med Posten, velger jeg faktisk å tro på PPBYB, som er det kinesiske trackingsystemet istedet for de norske.

Jeg orker ikke stresse mer med denne saken og har gitt den opp.

Lys i tunnellen
Nå er det allikevel håp om at jeg kan få disse revene innen kort tid. I dag fikk jeg fakturaen fra den andre leverandøren. Denne er nå betalt og jeg håper at jeg vil ha revene i hus innen 14 dager hvis leverandøren gjør jobben sin og sender pakken med DHL.

Jeg har vært litt sliten den siste uken pga alt dette og stresset har ikke lagt seg enda, men som sagt er det nå et ørlite håp om at jeg kan hjelpe dere, kjære kunder allikevel.

Det er håp i manglende håp...

10 ting jeg er takknemlig for

Har dere noen gang satt dere ned og tenkt på hva dere er takknemlige for? Alle har faktisk, uansett hvilken situasjon en har, noe å være takknemlige over. I dag har jeg gått og tenkt litt på dette og har funnet ut at jeg vil skrive et innlegg om ting som er bra i livet mitt.

Here we go...

1. Jeg har verdens beste ektemann, som støtter meg i tykt og tynnt og som evner å holde meg oppe selv når jeg er langt nede. Han er tålmodig og forståelsesfull og er utrolig dyktig til å hjelpe meg når jeg har føling/ligger bevisstløs pga diabetes-anfall.

2. Økonomisk trygghet samt trygge rammer rundt meg er noe jeg er svært avhengig av. Jeg er faktisk avhengig av å ha det sånn.

3. Naboene mine er flotte og ikke minst, rolige mennesker. Jeg er blant mange ting, avhengig av å ha det stille rundt meg og naboene mine hjelper meg godt på vei med dette.

4. Jeg har verdens søteste svigerinne og tantebarn. Jeg er spesielt stolt av tantebarna og skulle gjerne hatt alle sammen mer i livet mitt, men avstander gjør jo dette vanskelig.

5. Jeg kan glede meg over dagen og er frisk og delvis rask. Jeg har ingen alvorlige sykdommer og heller ingen smerter. Det er herlig å stå opp og kjenne at en er frisk når man tenker på alle som er syke og lever med store smerter hver eneste dag.

6. Jeg er så taknemlig for at jeg har hatt besteforeldre i livet mitt. Mormor og morfar var en stor del av livet mitt. De bodde i samme huset som oss og hadde jeg det litt tungt eller følte at livet var litt urettferdig, var det dem jeg tydde til.

7. Jeg hadde endel vonde opplevelser gjennom barndommen. Selvsagt er jeg ikke takknemlig for dette, men disse opplevelsene førte til at jeg er blitt sterkere da jeg har hatt evnen til å tilgi. Jeg har pga dette også lært meg empati og kan se en sak fra flere sider. Jeg har alltid satt tilgivelse høyt.

8. Jeg er svært glad hver gang jeg får oppleve våren da naturen begynner å leve igjen etter å ha vært i dvale gjennom hele vinteren. Jeg blir i godt humør når jeg ser den første blomsten dukke opp i veikanten og blir fascinert når jeg ser alle nye blad på trærne.

9. Jeg fikk leve i over 13 år med hunden min, Oscar. Han ga meg mye latter, glede, forundring og sorg. Han var mye syk på slutten og jeg er faktisk takknemlig over at jeg fikk være med han da han sovnet inn hos veterinæren. Det ga meg mye.

10. Jeg er svært takknemlig for at jeg har jobbet på en dyreklinikk. Erfaringene derfra har gjort at jeg klarer å ha praktisk syn på det å avlive syke og gamle dyr. Dette er noe som MÅ gjøres og de fleste som skaffe seg dyr vet at dagen kommer da de må si farvel til en følgesvenn.

Jeg har mye å være takknemlig for og det kommer nok en liste senere også. Det er så viktig å skrive om litt positive ting også, ikke bare om stress og plager.

Nyt dagene som dere har. Alle har en liten ting de er takknemlige for, uansett hvor vondt man har det <3