Planlegger avliving

Jeg snakket med min mor på telefonen og i morgen må jeg bestille avliving til en av kattene hennes, Gizmo. Denne katten er vel rundt 17 år og har vært syk lenge. Dvs at helsen hans har blitt verre og verre med årene. Han har slitt med hormonforstyrrelser og han ble plutselig blind på ene øyet. Nå ser det ut til at det er langt fremskredet kreft også. Det har visst vokst en kul utav ene neseboret.

Gizmo da han var ung
Han kunne jammen kunsten å slappe av...

Gizmos Historie
Gizmo er en ekte bergenskatt og av den ikke godkjente rasen, Skipskatt. Dette er katter med dobbelt sett med klør. Min mor overtok han etter noen som flyttet fra blokken som jeg bodde i da jeg bodde i Fyllingsdalen. Eierne hadde flyttet til en annen adresse, men etter en stund dukket denne karen opp utenfor døren hos meg. Da jeg tok kontakt med eierne fikk jeg vite at Gizmo hadde antagelig gått fra den nye adressen og helt til han kom til meg. Da eierne skulle hente han, fant de ut at det beste hadde vært at han fikk komme til min mor i Rosendal.

Vi var litt urolige for han fordi alle tredeputene var hovne og han hadde problem med å gå. Dette var nok fordi han hadde gått den lange strekningen. Jeg tok han likevel til veterinæren der jeg jobbet, for å få han til å se over katten samt å kastrere han (alle kattene vi har hatt/har er kastrert/sterilisert). Heldigvis viste det seg at han var frisk.

Livet hans i Rosendal har vært godt. Han kom inn i en stor kattefamilie. Mor hadde hele 8 katter på det meste i tillegg til kattungene som vår siste katt, Elise hadde fått. Overgangen for Gizmo til en så stor familie gikk faktisk veldig greit. Han ble venn med de fleste. Det var èn katt han ikke likte og det var Rasmus, en skikkelig rabbakast på 9 kilo. Bare Rasmus kastet et blikk på Gizmo, var nok til at Gizmo satte i et hyl. Rasmus elsket å terge den nye katten og det var lett å se når det gikk en djevel i den katten. Da kunne han sitte og nistirre på Gizmo uten å fjerne blikket. I stedet for å ta igjen, fant Gizmo ut at det var bedre å skrike ut sin frustrasjon, noe som Rasmus fant veldig underholdende.

Rasmus
Denne karen kunne terge på seg en stein

Gizmo har alltid vært veldig kjælen. Han elsket å ligge oppunder halsen min og kose. Om jeg satt eller lå, var ett fett. Kose skulle han. Han elsker å bli båret rundt og kunne klore seg fast til skulderen min fordi det var så godt.

En gang da jeg skulle sette han på gulvet, bet han meg. Han var direkte sur fordi jeg tillot meg å sette han ned. Det kunne han bare ikke godta.

Nå er livet hans snart slutt og vi får være glade at vi har hatt mulighet til å ha denne gutten i familien.

Når han sovner inn om noen dager, er det bare 2 katter igjen i husholdningen, Elise og adoptivsønnen Moses, men det er en helt annen historie