Barndommens Jul

I år blir det advent for alle penga. Jeg har kjøpt hele 3 adventskalendere. 2 med sjokolade og 1 med smykker. Jeg har ikke gledet meg sånn til advent siden jeg var barn, da vi hadde pakke-kalendere som vi kjøpte i butikken. Inni disse kalenderene var det små figurer i plastikk. Sjokoladekalendere eksisterte ikke.

De grønne posene er smykkekalendere
Kjøpt hos AFA Smykker

Det var et stort samtaleemne på skolen der vi viste hva vi hadde fått i kalenderen til de andre. Det fineste jeg kunne få, var en plastikk-ring som alltid var et eller annet sted i kalenderen. Min mor hadde ingen problem med å få oss ungene opp om morgenen i desember. Vi var ikke før kommet utav sengen, før vi kastet oss over kalenderne for å se hva for noe spennende vi fikk i dag.

                                                                                                                                                                     

Det var utrolig koselig å traske avgårde til skolen i desember. Butikkene var fulle av juleutstillinger og øynene vår ble store og våte når vi så alle de vakre kulene, glitteret, nissene, ja alt som hadde med jul å gjøre. Det var ikke alltid så lett å rive seg løs og gå videre.

Mat
I november var det kakebaking og da var jo vi ungene ivrige deltakere. En av oss var så ivrig at han havnet oppå bordet da han skulle kjevle. Kakemenn var vår favoritt. De andre julekakene var så vanskelige å lage så der måtte mor overta. Hele huset duftet kakebakst. Vi pleide å bake smultringer, ingefærnøtter, krumkaker, kakemenn og sirupsnipper. Jeg husker enda hviningen fra kjevlene der vi arbeidet i vei under stor konsentrasjon.

Det var også spennende å være oppe hos mormor og morfar. Tidligere på høsten laget alltid mormor sylteflesk og syltelabber. De var ubeskrivelig gode. Vi brukte sylteflesk til middag med nykokte poteter og eddik. Jeg kjenner smaken av dette den dag i dag.

Mens hun laget sylteflesk, stinket det i huset. Ikke fordi det var dårlig, men tilberedningen av sylteflesk resulterte i en ganske spesiell lukt, men i dag skulle jeg gjort mye for å kjenne denne lukten igjen og sitte på krakken på kjøkkenet til mormor og bivåne det avanserte sylteflesk-arbeidet.

  Jeg angrer sånn på at jeg ikke spurte om å få oppskriften. Slik er det alltid. En vet ikke hva man har før man har mistet det.

Julepynt    
Selvsagt ble det laget julepynt i heimen. Det var en utrolig aktivitet når vi gikk igang med dette. Glanspapir fløt alle veier, lim, saks og tape forsvant hele tiden og førte til stor frustrasjon blant oss barn. Brødrene mine var jo veldig flinke til å lage flettete kurver, mens jeg holdt meg til kremmerhus og lenker. Det var stort da vi kunne pynte treet med hjemmelaget pynt og vi syntes det ble penere og penere for hvert år.

Julegaver
Å handle julegaver var kjempegøy. Når det gjaldt meg, elsket jeg å handle julegavene etter det var mørkt. Da var julestemningen høy hos undertegnete. Jeg hadde en spesiell "juleveske", som jeg hadde sydd selv og der havnet gavene etterhvert som jeg betalte. Jeg vet ikke hvor denne vesken er nå. Jeg vil tro den ligger et eller annet sted på loftet. Jeg skulle gjerne funnet den og kjent på julestemningen från forna tider.

Jeg husker at jeg elsket å pakke inn julegaver da jeg var liten. Jeg pakket inn en mengde ting, ikke bare julegavene som jeg hadde kjøpt, men fyrstikkesker, leker, kosedyr m.m. Julegavene pakke jeg opp og inn igjen og jeg må vel si at jeg er blitt ganske så flink til å pakke inn gaver etter disse tidlige praksisårene.

Det store spenningsmomentet var julegavene fra familien i Kalvåg. Det var nesten en liten julekveld når de kom. Det var alltid 2 store kasser med MASSE spennende ting i. Hjemmelagde lefser, gombe og pinnekjøtt var noe av innholdet og det ble mottatt med stor jubel.

Julegavene var nesten mer spennende enn de vi kjøpte til hverandre. Vi hadde ingen anelse og hva som kunne være i dem, selv om vi klemte og klemte. Noen av gavene var myke. De inneholdt strikkete sokker og skjerf. Jeg husker at jeg fikk et brunt og gult, strikket skjerf samt et heklet trekantsjal som min kusine hadde laget. De brukte jeg mye og jeg tror faktisk at de ligger i et skap i Rosendal enda. Hun hadde også laget en garnnisse til meg. Da var hun nok ganske liten. Den hang vi på juletreet og jeg passet godt på hvert enerste år å henge den på treet. Denne garnnissen har min mor enda og jeg vil tro at den blir hengt på treet fremdeles.

Lillejulaften
Den dagen var det travelt. Det første jeg gjorde, var å ta turen opp på Gartneriet for å kjøpe julegleder og julestjerner. Det var ikke lite jeg dro med meg hjem. Mor skulle ha flere og det skulle min mormor ha også. Jeg hadde sykkelen med meg så jeg slapp å slite meg ihjel.
Denne dagen hadde jeg nesten ikke tid til å spise. Det gikk i ett med gjøremålene. Alle møblene skulle ha møbelpuss, sølv skulle pusses, kobber og messing skulle pusses, det skulle henges opp pynt både på juletreet, stuen og gangen.

Mens "Kvelden Før Kvelden" sto og surret i bakgrunnen, jobbet vi på både mor, min yngste bror og meg selv. Stakkars papen forsøkte å følge med på tv-programmet, men jeg tror han ga opp til slutt av all aktiviten som foregikk. Det ble mye latter og moro mens vi holdt på å pynte og det var vanskelig å ikke bråke når folk hadde gått og lagt seg. Vi holdt på å pynte og sjaue til klokken var nærmere 3 på natten. Da måtte undertegnede erklære fallitt og finne sengen.

Før hun la seg, tok hun og bar opp gavene som skulle under treet til mormor og morfar. Da gjaldt det å være stille. Moffeliten hadde jo en liten forestilling om at besteforeldrene ville bli glade og overrasket når de så gavene under treet. Hun følte seg rett og slett som en julenisse der hun snek seg opp.

Det var fantastisk deilig å legge seg i en seng der det var lagt på rent sengetøy. Alle ungene ble badet på lillejulaften og fikk på oss rent nattøy. Jeg kan garantere at hele gjengen som som steiner natt til julaften.

Julaften

Om morgenen stod vi tidlig opp, trass i at vi var sent i seng kvelden før. tidlig opp. Gjerne i 8-tiden. Vi listet oss inn i stuen der det var mørkt. Det var bare lysene på juletreet som var tent. Vi fant oss julebrød med setersmør og satte oss i sofaen for å lese årets julehefter. Mamso kjøpte alltid inn en bunke med disse heftene, men vi fikk ikke lov til å kikke i dem før julaften.

Det var veldig stille i stuen der vi satt og leste i dyp konsentrasjon. Det var mørkt utenfor vinduene og det ga oss skikkelig julestemning. Litt senere begynte juleprogrammene på tv'en og noe av dette MÅTTE vi bare ha med oss. For min del var det Snekker Andersen og Julenissen som var det store i tillegg til Donald Duck og Vennene Hans. Ellers brydde jeg meg ikke så mye om hva som foregikk på tv'en.

Jeg gikk alltid i kirken på julaften da jeg var ung. Det store spørsmålet var alltid om jeg klarte å holde meg våken. Fordi det ble så sent dagen før, slet jeg virkelig med å holde meg våken mens presten prekte. Jeg husker at jeg måtte bøye hodet bakover, se i taket mens jeg holdt øynene åpne med fingrene slik at jeg ikke sovnet. Tror presten lurte litt på hva en i kirkelyden egentlig holdt på med.

Da gudstjenesten var over og vi var kommet ut i frisk luft, var det utrolig stemningsfullt. Det var ofte frost og kirkeklokkene sammen med denne luften gjorde at jeg ble så høytidstemt at jeg nesten begynte å gråte.

For oss barna gikk tiden utrolig sent. Vi tenkte bare på julegavene som lå i en stor haug under treet og gikk rundt treet og bare så og så. Vi hadde så lyst til å åpne bare en liten presang. Vi spurte og spurte, men nei, det kom aldri på tale. Vi måtte fint vente. Jeg tuslet inn på rommet mitt der jeg fortsatte å lese i juleheftene med julemusikk på kassettspilleren, men tiden gikk ikke fortere av den grunn.

Omsider etter at julemiddagslukten hadde terrorisert nesene og sultfølelsen vår, ble det tid for middag. Vi hadde alltid pinnekjøtt og hver eneste gang smakte det perfekt. Vi har alltid hatt den tradisjonen at etter at pakkene var åpnet og freden hadde senket seg, var det på tide å tusle ned i kjelleren for å hente seg litt kaldt pinnekjøtt, kalde poteter, kald kålrabistappe og surkål som vi knasket på i stuen.

Da klokken var rundt 23, bar det i seng. Vi var mette og trette og sovnet nesten før vi hadde lagt hodet på puten.