Fornøyd med Nav

I dag tok jeg en telefon til Syns- og Audiopedagogisk Senter for å forhøre meg hvordan jeg skal gå frem for å få briller hos dem. Det gikk knirkefritt. Den hyggelige damen i andre enden, lagde en henvisning til meg og skulle sende den til en optiker på Hjelpemiddelsentralen. Det er lang ventetid. Ca 2 - 3 måneder, men dette er Nav, så det er sikkert kø av folk som trenger hjelpebriller.

Det er så mange som klager på Nav og blir agressive når de snakker med dem. På den måten kommer jo folk ingen vei. Jeg sier alltid at man kommer MYE lengre ved å være smilende, høflig og litt ydmyk. Jeg har alltid vært det når jeg snakker med diverse instanser på telefonen og det har hjulpet meg langt på vei.

Det er jo klart en blir frustrert når man ikke alltid får det man har krav på, men husk på at den du snakker med på Nav ikke har laget reglene. De bare behandler sakene utfra reglene og de har en ganske tøff jobb da de hver eneste dag og gjerne flere ganger om dagen må fortelle folk at de ikke får innvilget det som søkeren har forsøkt å få hjelp til.

Det er heller ikke blitt lettere, hverken for de ansatte og brukerne etter at sosialkontorene,arbeidskontorene og trygdekontorene ble samlet til Nav. 

Når jeg sier at man skal være ydmyk, mener jeg ikke at man skal krype. Man skal tenke på at personen i andre enden, for å bruke det uttrykket, også er et menneske og ikke en robot. Man kan jo forsøke å tenke at "hvis det var jeg som var saksbehandler og hadde regler å forholde meg til. Ville jeg da unlatt å forholde meg til disse reglene og gitt alle det de søker om?". Når vi som brukere klarer å forstå dette, har vi kommet langt.

En Nav-ansatt bør jo også sette seg inn i brukerens situasjon og se for seg hvordan det hadde vært visst rollene var byttet om. Det finnes nok noen Nav-ansatte som er "vanskelige", men de er nok et fåtall.

Jeg anser meg som heldig siden jeg klarer å sette meg inn i motpartens situasjon også.

Biske og vanskelige

Mens jeg er igang, vil jeg også snakke litt om damer på 40+, som jeg selv hører innunder. Vel, 50+ er heller det rette når det gjelder meg.

Jeg har det inntrykket at en stor del av oss i denne alderen er ganske så bitre og vanskelige. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har opplevd som nettopp er dette. De sitter på busser, apotek, er i butikker, ja overalt.

Går f eks køen for sent, begynner de å klage. Er det tomme kasser eller butikkene ikke har de varene som de er ute etter, er h....te løs og det er den stakkars, unge og sjenerte ansatte det går utover.

Hvorfor er damer i den aldersgruppen så biske mot ungdommen. Er de bitre fordi ungdomstiden og fremtiden ligger bak dem? Jeg kan ikke se at det kan være andre årsaker.

Vel, det kan jo være at de liker å være bitre da.

Dagens oppfordring:

FORSØK Å VÆRE LITT FORSTÅELSESFULL.

DU KOMMER SÅ MYE LENGRE DA