Er du sjalu eller misunnelig?

Hvem og hva er du misunnelig på og hvem er du sjalu på?

Kanskje du ikke er helt sikker på forskjellen på disse to begrepene?

En misunnelse kan være en god følelse, mens sjalusi er det nett motsatte.

Sjalusi innebærer at man ønsker å hevne seg/skade andre med tanker, ord og gjerninger for å få tak i det den andre parten har. Dette er en negativ følelse og bærer ingenting godt med seg; hverken for offeret eller den som har denne følelsen.

Misunnelse derimot, er en positiv følelse. Man unner gjerne andre å ha et fint hus, mye penger, råd til kosmetiske operasjoner, dyre klær osv osv, men man har lyst på det samme selv, uten at man skuler til de som er så heldige å ha det en selv ikke har.

Jeg må innrømme at jeg var veldig sjalu av meg i min grønne ungdom. Det gjaldt jo gutter selvsagt. Jeg var liten, sjenert og ikke videre pen, men jeg forelsket meg så ca 2 ganger i uken og var det en jente som stakk av med en gutt jeg likte, ulmet det i meg og jeg ønsket at lyn og torden skulle slå ned i hodet på min rivalinne. Jeg kom alltid til kort på guttefronten og hadde hele tiden en vond klump i magen og dårlig selvfølelse. Uansett hvor mye jeg forsøkte, ble jeg ikke interessant nok eller pen nok for hormonforstyrrete tenåringsgutter.

Til og med etter at jeg ble "voksen" har jeg hatt sjalusi. Denne følelsen varte vel til jeg var 30. Da forsvant den som dugg for solen og jeg har ingen problem med dette nå. Jeg tror det bunner i at jeg er blitt mer selvsikker, selv om jeg har langt igjen til jeg klarer å se meg selv som et like viktige menneske som alle andre.

I dag kan jeg med stolthet si at jeg ikke finnes sjalu og jeg har heller ingen grunn til å være det. Det eneste sjalusi gjør, er å skade den som sitter med denne tunge følelsen. Livet skal ikke bestå av slike vonde følelser. Å føle sjalusi, ser jeg på som å begå selvskading på sitt eget sinn. Om du ikke kutter deg med kniv på huden, gjør du dette inni deg istedet og det kan være minst like vondt.

Livet er så kort og en er død så lenge (fra en kjent, norsk film). Bruk det korte livet som vi har til å fylle hodene våre med positivitet istedet. Dere som går rundt og er sjalu bør kanskje tenke på at det er en mening med at akkurat denne personen eller tingen skal være i livet ditt da det kanskje vil komme noen andre og/eller bedre ting inn i livet ditt etterhvert og pakker du deg inn i slike vonde følelser, vil du kanskje gå glipp av akkurat det som står og venter på deg.

Når det kommer til misunnelse, er det noe annet. En kan være misunnelig på en person fordi vedkommende har en god jobb og trygge rammer eller har et hus som en kunne dødd for, men man ønsker denne personen godt og går ikke rundt med vonde tanker for denne.

Nå er ikke jeg blant de rikeste og kommer nok aldri til å bli det heller, men jeg gleder meg over at andre har det godt, har penger og råd til å kjøpe det de har lyst på. Slike mennesker har også jobbet for pengene, men de har hatt bedre muligheter til å lykkes enn oss andre. Jeg blir lei meg når jeg hører hvordan "mannen i gata" uttrykker seg når det gjelder de som har penger. De rike kan man visst herse med og snakke stygt om så mye mann vil. De er fritt vilt.

Disse "rikingene" skaffer arbeidsplasser og gir Norge en god inntekt i form av avgifter, som "mannen i gata" nyter godt av. Disse menneskene har et stort og tungt ansvar på sine skuldre og bli takket ved at de blir snakket stygt om og får høre hvor fæle de er fordi de tjener bedre enn oss andre. Det er en grunn til at de tjener bedre og det er fordi de er bedriftseiere og har ansvar.

Nå sporet jeg av litt. Det jeg vil si til slutt, er at vi må lære å glede oss over folk som har suksess istedet for å raljere over disse hvis ting ikke går så bra i en periode.

Forsøk å se med litt blidere øyne på mennesker som har det en selv så gjerne ville hatt istedet for å rynke brynene mot dem.

Det er da man får rynker.