Uføretrygdete = Latsabber

Det er mye snakk om navere og uføretrygdete for tiden. Folk som ikke gidder å jobbe og sitter mesteparten av dagen på baken og glor på tv, eller holder seg foran pc'en i stedet for å gjøre en innsats for å få seg en jobb.

Det er fantastisk mange som sier de er uføretrygdete, men å gå på kafè, kino og andre ting som å gå på tur og ikke minst på treningssentre, DET klarer de, men så snart det blir snakk om jobb, så er de for syke til det. 

Klarer man å få ræven utav sengen og komme seg ut døren, klarer man også å gå på jobb. Det er bare viljen det står på. Jeg har vært mye syk jeg også, men jeg klarer fint å gå på jobb likevel.

Det er våre skattepenger disse folka bruker. Penger som vi har jobbet og slitt for og som vi skal sitte å se på at de går til latsabber og trygdesnyltere. Jeg blir så provosert av dette og håper snart at vi kan få innført Fattighuset igjen, så kan alle disse oversyke menneskene stå der med luen i hånden og få litt mat. Det er bare mat de trenger, egentlig. 

Trygdeutbetalingene i dag er altfor høye. Uføretrygdete har til og med råd til å dra til syden for skattepengene våre samtidig som de hyler og skriker om hvor dårlig råd de har. Jeg har også sett uføretrygdete jobbe på huset sitt der de klatrer rundt på taket og husmaling, det klarer de også.

Alle kan få seg jobb, bare de vil. Kan du ikke gå eller se, kan du bli telefonselger. Har du andre sykdommer, kan du sikkert få deg en kontorjobb. Det finnes jobber der ute bare du gidder å lete litt.

Uføretrygdete klarer jo å komme seg utav huset og hvis de ikke får seg jobb, kan de jo sette seg på gaten og tigge. Vi har tiggere nok rundt omkring og så lenge tiggerne er norske, gjør det ingenting. Jeg slenger gjerne fra meg en tier i koppen til disse slaurene når jeg er i byen.

Har dere hørt disse uttalelsene og meningene før? Denne lille anekdoten er satt sammen av uttalelser jeg har hørt om uføre den siste tiden. Disse sitatene er fra folk som, jeg håper, bare skriver for å provosere. Gjør de ikke det, er det utrolig skremmende lesning. "Når jeg klarer det, klarer alle det". Jeg er sikker på at det er mange, både uføre og friske som har hørt denne uttalelsen. En kjenner kun andre utfra sitt eget ståsted og så lenge en slik person har det bra, må jo alle ha det bra, ikke sant?

Jeg vil tro at vi alle har tenkt slik som personen i historien over. Det er naturlig å tenke slik, men når man oppdager at man tenker på den måten, er det på tide å gripe tak i seg selv for å forsøke å endre holdningen sin før det er for sent. Begynner denne ovenfra-og-ned holdningen virkelig å feste seg i hodet ditt, går det ikke lenge før den brer seg til resten av kroppen og en kan ende opp som en kald, kynisk, bitter og hatefull person med null gleder i livet. En slik person knyter seg og begynner å få en god del rynker i pannen, da vedkommende hele tiden kniper øynene igjen for å se mest mulig bisk ut.

Jeg tror at mange som har denne dårlige holdningen til mennesker som ikke er så heldige at de kan gå i jobb, egentlig føler seg veldig små og må finne noen de kan se ned på for selv å føle seg viktige. "Se på meg. Jeg klarer mer enn deg og er derfor mer viktig enn deg". Dette er en setning som jeg vil tro beskriver mange som hakker på syke mennesker.

La oss motsi ovennevnte historie punktvis.

1. Uføre sitter på baken hele dagen og glor på tv/pc
Dette stemmer ikke. En god del gjør det, men det er ingenting gale i det. Mennesker som ikke kan jobbe, har gjerne venner på facebook, som de snakker med og jeg ser heller ikke at det er noe galt å sitte å hygge seg med et godt tv-program på dagtid. Det går mange gode vitenskapsprogram og de som må være hjemme, kan suge til seg mye informasjon og lærdom av dette.

2, Uføre drar på kafè, kino, teater i stedet for å jobbe
Ja, hvorfor skulle de ikke det? Kanskje de bare går ut en gang i måneden. Det at man er uføretrygdet er ikke det samme som at man er sengeliggende. Mange sliter psykisk, har psykiatriske diagnoser som er vanskelig å forene med arbeid.
Alle har vi behov for å komme oss ut iblant og hvis du ser naboen, som du vet er uføretrygdet, gå på teater, kan vedkommende spart lenge for å få råd til dette.

3. Uføre går på treningsentre, men gidder ikke å jobbe
Det er nok mange uføre som går på treningsentre og det skal vi være glad for. Vet du hvorfor den uføre naboen din er på treningsenteret flere ganger i uken? Kanskje h*n har et treningsopplegg sammen med fysioterapeuten og legen sin slik at h*n KAN bli frisk og kanskje klare å komme seg ut i jobb igjen? Det er vel det du ønsker?

4. Din uføre nabo maler huset
Det synes du nok er rart. Kanskje naboen har en bra periode og klarer å komme seg ut for å jobbe litt i hagen eller på huset? Kanskje naboen din har en psykiatrisk diagnose som gjør at h*n ikke fungerer i arbeidslivet, men klarer å jobbe litt hjemme?

5. De uføretrygdete bruker mine skattepenger
Nå skal du høre noe du kanskje ikke visste. Det er ikke dine skattepenger. Det er heller ikke mine skattepenger. Disse pengene er våre bidrag til det velferdssamfunnet som vi er så heldige å leve i her i landet. Det er penger fra felleskassen og som alle har rett på hvis de har behov for det. DINE skattepenger gjør at folk kan få komme på sykehus/sykehjem når de har behov for det. Du kan gå på skole og få et godt grunnlag til å få videre utdanning og få deg en god jobb.
Mange som er uføre, har jobbet et langt liv og fått dårlig helse FORDI de har jobbet og slitt for at vi andre skal ha det trygt og godt her i landet. Når noen blir syke, har de rett på penger, slik at de kan leve et noenlunde bra liv.

Uføre bruker mye penger på medisiner, lege og andre helserelaterte ting og å si at uføre har god råd, blir bare for dumt. De har like mange månedlige utgifter som oss andre i tillegg til pengene de bruker på behandlinger.

6. Alle kan få seg en jobb
Joda, det er sant. "Alle" kan få seg en jobb, men arbeidslivet vil ikke ha "alle". De vil ikke ha mennesker som de ikke kan stole på. At en arbeidstaker er frisk ene dagen og gjør en super jobb, men som må være hjemme de neste 2 dagene pga smerter, ønsker ikke arbeidslivet å ha. De vil ha effektivietet og de vil ha en arbeidstaker de kan stole 100% på. Det er mange uføre som har forsøkt og forsøkt å komme seg ut i jobb. De vil så gjerne, men de klarer ikke å opprettholde arbeidsinnsatsen og de må erklære fallitt.

Å si at noen kan bli telefonselger eller sitte på kontor, blir for dumt. Det er spesielle mennesketyper som kan jobbe som telefonselgere. En del liker å snakke i telefon, men så er det noen som bare ikke klarer det. Å jobbe på kontor er ikke så enkelt som det høres ut. Kontorjobbene forsvinner mer og mer. Før var det relativt lett å få seg jobb som sekretær. Det var bare å ta noen Handel og Kontor kurs, så var man aktuell. Nå derimot finnes det knapt en sekretærjobb å få.

7. De kan jo tigge
Dette blir bare for dumt. Tigging er ikke noe et menneske skal måtte gjøre. Mennesker som tigger, gjør det fordi det er deres siste utvei til å slippe unna sulten (jeg snakker ikke om sigøyner-tiggerne nå. De er organisert). Uføre skal slippe å bli spyttet på og kalt for utskudd og en plage.

Med all hetsingen som har vært i det siste og dette er dessverre økende, har de uføre mer enn nok med å klare å holde ryggen rak. Uføre har ingenting å være flau av. De har ingenting å be om unnskyldning for.

Det er dere som sparker nedover, som trenger å bøye dere ned for å løfte den tunge og såre foten som har sparket ganske så mye på de syke den siste tiden.

Jeg ønsker dere god bedring.