Skal jeg le eller skal jeg gråte?

Nå vet jeg ikke hvilken reaksjon jeg har. Jeg har lyst til å bryte ut i hysterisk latter samtidig som jeg har lyst til å starte en krampegråt.

Hvar grunnen er? Jo, det skal jeg fortelle dere.

Kontroll på øyeklinikken
I dag var det på tide med kontroll etter stæropersjonene. Jeg har vært en blanding av håpefull og nedfor. Nedfor fordi synet ikke er blitt så mye bedre og håpefull fordi jeg håpet at de kunne korrigere det med en operasjon eller laserbehandling. Det blir det dessverre ikke. Jeg ser fremdeles svært dårlig på høyre øye og hornhinnen på det venstre er fremdeles hovent. Da de opererte, ble det satt inn linser med styrke, men dette har ikke hjulpet meg. Jeg så bedre på det venstre øyet noen dager etter operasjonen, men så forverret det seg igjen. Grunnen til det, kan være at jeg er ganske tørr på et venstre øyet etter alt saltvannet som det har blitt dryppet med.

Øyelegen sa at jeg burde vente med å ordne briller til slutten av juni/begynnelsen på juli, men jeg vil ikke at noe skal komme i veien for ferien i Sverige. Vi setter nesen mot vårt 2. fedreland den 28. juni.

Så har det skjedd - IGJEN!
Forrige måned var jeg en tur til tannlegen med en knekt tann for å få den bygget opp igjen. Han sa da at den tannen burde rotfylles og settes en krone på. Noe som ville kostet meg den nette sum av 15 000 kroner. DET gidder jeg ikke å spandere på en jeksel, så han lovet meg å sende en henvisning til en tannklinikk som kunne operere ut tannen.

Joda, det var greit nok det. Det var bare det at i dag knakk den igjen. Da var det ikke bare selve oppbyggingen som forsvant, men en stor del av tannen også. Det er det man har igjen for å pusse tennene med elektrisk tannbørste. Jeg begynte umiddelbart å verke og jeg var snar med å ringe tannlegen min og fikk time klokken 13 i morgen.

Da jeg kom hjem, ringte jeg til tannklinikken som jeg trodde at tannlegen min henviste meg til, men der lå det ingen henvisning. Jeg fikk allikevel time til operasjon den 17. juni. Jeg hadde ikke tid til å gå rundt og vente på en time som aldri kommer til å dukke opp. Nå har jeg proppet med med paracett og håper at tablettene klarer å holde meg nogenlunde smertefri til i morgen.

Hva blir det neste? Påkjørt av Bybanen...?