fredag 28. desember 2012

Det var det...

Jaja, så har jeg klart å bli forkjølet i julen i år også. Det var kun i fjor jeg var snue-fri på mange år. Denne gangen slo det til 1. juledag. Vi skulle jo på julemiddag hos min mor 2. juledag, men der måtte vi melde avbud. Det var så trist, vi hadde gledet oss skikkelig til besøket, men er man syk så er man syk.
Jeg er delvis oppegående i dag. Jeg er uten feber, men har mistet stemmen og går rundt og piper når jeg forsøker å snakke, til min bedre halvdels forlystelse. Jo mer jeg forsøker å snakke, jo mer piper jeg, så jeg forsøker å holde kjeft så mye jeg kan.


Oscar har også kommet seg litt. Han har haltet ganske kraftig nå rett før jul, men jeg lurer på om han gjør det verre enn det er. Han går ganske så godt innendørs og løper i gangene, men når vi har akkurat kommet ut døren i kulden, kan han nesten ikke gå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Har litt mistanker om at han spiller. Oscar lå og sov på sofaen og da Rolf og jeg skulle gi hverandre en klem, reiste Oscar seg opp og løftet den ene forlabben med et lite klynk. Det var akkurat som om han ville at vi skulle sluttet med det der tullet. Skal det koses så skal han også være med. Dette har vi sett flere ganger. Han er heller ikke helt sikker på hvilken fot han har vondt i. Av og til løfter han den høyre og av og til den venstre.
Jeg skal hvertfall ringe til vetrinæren rett over nyttår slik at de kan sjekke om det er noe med føttene hans.

Luringen til mammaen sin

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.