Jeg begynte virkelig å lure da jeg hentet pakken på posten. Den var jo så tung. Jeg lurte virkelig på hva som egentlig var i den posen. Da jeg kom hjem og skulle pakke den opp, var det morsomt. Først åpnet jeg ytterposen, så kom jeg til en boblepose. Da jeg hadde åpnet den, var det en km med bobleplast og etter å ha forsert denne med kniv, kom jeg endelig frem til esken som klokken lå i og den var av tre. Til slutt fikk jeg endelig åpnet lokket og der lå miraklet. Den er fantastisk nydelig og er myyye finere i virkeligheten enn på bildene.
Den er skikkelig tung og kjennes nesten ut som en mannfolk-klokke. Hadde jeg ikke visst bedre, skulle jeg tro den var av ekte gull, men det er den ikke, selv om den kostet litt.
Jeg er nødt til å ta den med til en urmaker for å ta inn reimen litt. Jeg er jo så knøtaliten rundt håndleddet. Jeg ligger på ca 4 - 5 cm i diameter. Det var de små håndleddene mine som gjorde at jeg i utgangspunktet begynte å lage smykker. Jeg fikk jo ikke tak i armbånd som var små nok, så da fant jeg ut at jeg ville lage armbåndene selv.
Jeg er ganske så lei av å være så liten. Jeg er 1,56 høy, bruker str 35 i sko og har baby-armledd, men jeg bruker D-cup, så det ser ut til at hele størrelsen min har havnet på puppene istedet for på høyden min. Jeg misunner dere damer som bare kan gå inn i skobutikker og finne fine sko å gå i. Vi små blir tilbudt barnesko. Heldigvis ser det ut til at det kommer mer damesko i små størrelser etter hvert. I tillegg kan dere bare gå inn i hvilken som helst klesbutikk og kjøpe bukser som sitter perfekt. Vi andre må få lagt opp buksene da vi ikke finner noen som passer lengden vår i det hele tatt.
Det er et slit å være liten...
Sukk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.