Overdøvende

Det er vel kanskje det rette ordet på smerten som jeg har på venstre siden i munnen i kveld. Jeg var så glad og håpefull i går kveld og i dag tidlig, men så sette verken seg til igjen i området der den behandlete tannen er. Jeg tror nesten 100% at det er den tannen, eller den som er rett nedenfor. Jeg er ganske langt nede i dag og er veldig redd for at vi aldri kommer til å finne ut hva som er galt med hvilken tann. Jeg makter ikke å gå resten av livet med disse smertene. Heldigvis har jeg PF, som jeg tar når smertene blir for store, men jeg blir utrolig kvalm av dem og dette gjør at jeg er nødt til å spise salt chips, som er det eneste som kan stagge kvalmen utenom Postafen, men de har jeg ikke lyst til å mikse med PF.

Beklager at jeg sutrer på denne måten. Jeg vet at det finnes mennesker som er nødt til å leve dag ut og dag inn med store smerter. Jeg har heldigvis smerter, som mest sannsynlig kan gjøres noe med, men det er slitsomt å gå rundt å verke på denne måten. Alle vet hvor desperat en kan bli av tannpine.

Jeg har hvertfall klart å skaffe med lesebriller. De er av det kjipe slaget til kr 100,-, men nå klarer jeg hvertfall å lese hvis jeg holder boken tett opp til nesen. Disse brillene er +5. De hadde ikke sterkere, men de får holde til jeg er ferdig med tannlege-utgiftene mine og kan få råd til skikkelige briller.

Saken er den at jeg har stor synsforskjell på øynene. På venstre øyet ser jeg nesten ikke når jeg skal lese, mens på det høyre øyet er synet mye bedre. Bare slapp av. Dette gjelder kun lesing og smykkearbeid, ikke bilkjøring. For at jeg skulle få fornye sertifikatet, var jeg nødt til å gå gjennom en svært så grundig synstest og jeg ser faktisk godt nok uten briller til å kjøre bil.

Jeg regner med at synstapet kommer av alderdom og ikke arv. Min oldemor så svært dårlig på sine gamle dager, men hun fortsatte å brodere selv om hun nesten ikke så.

Jeg får trøste meg med at jeg ser knallskarpt på avstand. Det er jo det viktigste og så får jeg om 20 år, gå over til lydbok.

Hihi...