Trimme-limm

I går kveld ble det en ny trimtur på oss. Vi skulle egentlig gå 8 km, men først begynte magen til Moffe å trøble seg, så valgte vi å sette nesen mot bilen igjen. Da det var 1 km igjen, fikk hun kraftig føling. Det var så ille at jeg ikke kjente hverken føttene eller munnen min. Da jeg forsøkte å snakke, ble det bare en snøvling siden jeg også snakket veldig seint. Det er ikke rart at enkelte diabetikere med føling blir misforstått. Folk tror jo vi er fulle.
Heldigvis hadde jeg min kjære til å holde meg fast i. Jeg skulle forsøke å måle blodsukkeret, men apparatet streiket pga at det var så kaldt. Jeg har aldri gått så sakte i hele mitt liv som jeg gjorde i går.