Verste turen EVER!

I kveld må vi hatt den verste gåturen noensinne. Det var forferdelig. Dumme meg hadde valgt å ikke ta regnbukse på og det angret jeg på som en hund da vi var kommet midtveis.

Det regnet og da mener jeg REGNET! med store bokstaver. I tillegg var det frisk bris, noe som gjorde at jeg ble søkk våt fra innerst til ytterst og frøs som om jeg skulle være på sydpolen. Det var ikke bare kaldt, det var så kaldt at jeg fikk kramper og måtte ha hjelp av min kjære til å komme meg inn i bilen og få på sikkerhetsselen.

                                                                         

 Jeg hadde ikke følelser, hverken i fingrene eller tærne. I tillegg var jeg svært dårlig i magen pga enda en føling mens vi gikk.  Det hjalp heller ikke at jeg fikk frostrier pga dette.
Min kjære telte ned lengden og jeg var så sliten og våt at jeg laget meg etapper slik at jeg hadde et mål på annenhver lyktestolpe bortover.

Etter en stund begynte vannet fra den våte buksen å renne ned i støvlettene og det gjorde hvertfall ikke saken bedre.                                                                                                                                                                                              

Vi gikk forresten 8 km i dag TRASS i regnet...

Det var ikke mange sjelene ute og gikk i kveld. De eneste vi traff på, var folk som var ute og luftet hundene sine. De "barske" racersyklistene og rulleski-gående holdt seg hjemme - heldigvis for oss. Vi er dugelig lei av alle racerne som kun teller minutter, sekunder og puls. Hvor er det blitt av de vanlige og normale syklistene og rulleski-fanatikerne som klarer å flytte seg i en normal hastighet?

Jeg har en liten oppfordring til dere fartsfantom:

Syklister:
Nå finnes det gode ergometersykler, så å utsette oss andre, og barn, for livsfare pga egoistisk tankegang og holdninger, er helt unødvendig.

Rulleski:
Har dere noen gang hørt om snø...? Det er det som skigåing er beregnet for, ikke asfalt. Hvis dere gidder å oppsøke snøen, hadde det vært best for alle parter...

Tenker dere noen gang på at det kan komme et lite barn løpende ut i veien fra en av hagene som ligger tett i tett bortover Kvernabekkveien? Tenk på hvordan det ville være for dere om dere i den halseløse jaget på rekorder, å kjøre ned dette barnet, eller til og med drepe det? Jeg regner med at flesteparten av dere har barn selv og kan kjenne igjen følelsen av å ha et barn som har blitt skadet/drept av dere racere...

Tenk litt på det...