Først ringte han meg desperat flere ganger og sendte i tillegg masse sms. Jeg svarte på oppringingen til slutt da han spurte om kameraet var solgt. "Neida", svarte jeg. "Do you want to meet me in the city?", spurte fyren, som viste seg å være .. ..... med merkelig navn. "I'm not sure if I can right now. Let me talk to my husband about it", sa jeg. Etter at min kjære hadde diskutert litt frem og tilbake, ringte jeg tilbake og sa at vi kunne møtes på busstasjonen og vi ble enige om å møtes ved Vinmonopolet. Vi dro og satt der og satt der og satt der og ventet. Så ringte telefonen på nytt. "Where are you?" var spørsmålet. "We're at the liqouer store and waiting for you", svarte jeg. "I'm outside and if you go outside you will se me on the left side". "Ok", tenkte vi og gikk ut. Ikke et menneske var å se, men det stod en bil litt lengre borte og blinket med lysene til oss og bildøren var åpen. Det første vi tenkte var "Hva i svarte...???", "Aldri i livet om vi går bort til en parkert bil med flere ..... i for å selge kameraet!!!"
Det er jo svært mistenkelig når noen parkerer på baksiden av et bygg og nekter å gå ut av bilen mest sannsynlig pga overvåkningskameraene der.
Vi snudde på hælen og forsvant så fort bena kunne bære oss. Vi løp oppover rulletrappene det vi var god for da vi ikke ville ha disse folka etter oss. Vi klarte å komme oss velberget til bilen mens ....... fortsatte å ringe og sende tekstmeldinger i ett.
Nå har jeg aktivert avvisningsmodus på mobilen slik at dette nr ikke slipper gjennom. Jeg har også fjernet telefonnr fra annonsen min. Skjønner ikke hva jeg tenkte på da jeg la det ut.
Nå har jeg lært og jeg kommer ALDRI til å selge noe som helst til .. ......... igjen.
Fotnote: Enkelte ting er utelatt av respekt for alle som har en tendens til å henge seg opp i ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.