Tett i Pappen

Nå er jeg fullstendig tett i pappen. Hvertfall på ene siden. Ene øret mitt er pottetett. Jeg hadde jo samme tilfellet for noen måneder siden, men da var det Ibumetin som jeg reagert allergisk på. Da hovnet halsen, nesen og ørene opp. Denne gangen tror jeg faktisk det er øre-rusk. Jeg er både kvalm og svimmel, men det er vel normalt når det gjelder tette ører. Jeg har bestilt legetime den 7. februar, men det er så leeeenge til. Jeg hører ingenting på det høyre øret. Snufs.


Nå sitter vi og venter på at klokken skal bli ett. Da skal vi en tur til Fyllingsdalen og gå dalen rundt. Det gleder jeg meg til. Det er lenge siden jeg har vært på tur der. Jeg må innrømme at jeg ikke savner den bydelen, selv om jeg bodde der fra 1995 til 2012. Det beror vel på at jeg bodde to steder med bråk. Første stedet jeg bodde var det mye bråk fra naboer. Høy musikk hele natten, tyverier (ble frastjålet en sikring da noen hadde brutt opp sikringsskapet som sto i trappeoppgangen. Det var også vaskeplikt og bossuke. Det var jo veldig frustrerende fordi flesteparten som bodde blåste en lang marsj i renholdet. Det var bare et fåtall som var pliktoppfyllende og gjorde sine plikter, inkl undertegnede. I tillegg var det en enorm trynefaktor ute og gikk der når det gjaldt sosial-arbeiderne som var der. Enkelte ble rett og slett presset til å flytte, mens andre igjen kunne gjøre akkurat som de ville.

Det andre stedet jeg bodde, var et dop-rede uten sidestykke. Det dukket opp brukte heroinsprøyter på uteplassen. Den var krangling og bråk og høy musikk, gjerne flere dager på rad. Politiet hadde masse å gjøre på den adressen. Jeg og en til var de eneste som ikke brukte rusmidler. Jeg har aldri brukt heller. Jeg fikk jo et dophue opp på altanen min og da fikk jeg nok. Jeg flyttet. Noen måneder senere brant heldigvis hele skitten ned, men huset skal bygges opp igjen og nye dophuer skal flytte inn.

Jeg synes faktisk synd på de som bor i nabohusene...