I am meeeeeeeltiiiiiiing!

Jeg tror jeg holder på å dø. Det er så vaaaaaaarmt! Jeg hater sånn sterk varme. Spesielt når man bor i en leielighet med store vinder der solen skinner rett inn. Gardinene er trukket for nå og det er 33 varmegrader inne.

I en slik varme kommer angsten sakte, men sikkert sigende på. Jeg har pustebesvær og har en tendens til å hyperventilere pga pusten. Jeg gleder meg til temperaturen begynner å sige litt nedover og det går an å begynne  leve igjen.

Sterkt preget av varmen...

Det er litt rart å tenke på at noen av oss, som slettes ikke liker vinteren, må klage på sommeren. Når vinteren er her, husker vi bare de gode, varme sommerdagene og lengter frem til neste sommer. Vi burde jo sette pris på varmen istedet for å klage på den fordi når sommeren først er her, husker vi bare de kalde, regn/snøfulle, glatte og sure vintrene.

Jeg må innrømme at jeg blir oppgitt over sutringen min akkurat nå, men jeg føler at jeg er iferd med å klikke. Jeg er svært rastløs i kroppen og har lyst til bare å kaste klærne av meg, gå ut på plenen her og legge meg splitter naken i skyggen under et tre.

Jeg har tidligere pleid å sove ute om natten da det var på det varmeste, men har jeg mulighet til det nå? Neida. I vår bestemte vi oss for å kaste de to solstolene som vi hadde. Vi har ikke brukt disse på så lenge jeg kan huske og vi var sikre på at vi aldri ville få bruk for dem siden det ikke har vært særlig fint vær de siste årene. Det er jo typisk. Man har ikke før kastet noe, før man virkelig får bruk for det, men en kan jo ikke beholde alt heller i påkommende tilfeller.

I dag var vi atter en tur til Ostereidet, bare for å kjøle oss. Det har jo vært så og si umulig å være hjemme den siste tiden pga varmen. Det ble en kopp kaffi på meg, en brus på min kjære og syltetøy til vepsfamilien som holder til der ute. Det tok litt tid før de oppdaget syltetøyet, men til slutt kom det en liten tass, en ganske unge veps og den dukket nedi det herlige syltetøyet. Jeg er sikker på at alle øyelinsene gikk i kryss. Det som var skikkelig morsomt, var da han hadde tatt seg en pause i spisingen og tok seg en tur opp fra syltetøyet. Jeg vet ikke hva det var, men den begynte å oppføres seg ganske rart.

På bordplaten gikk den tre ganger rundt seg selv før den kom borti den ene sprekken i selve bordplaten. der falt den innimellom, men den kom seg heldigvis opp igjen.
Noen minutter senere, dukket resten av familien opp. Mens to av dem kranglet om maten, så kameraten får sitt snitt til å dukke nedi syltetøyet enda en gang.