Hun er utrolig rufsete og har en merkelig pels, men blikket på det ene bildet sier alt. Du kan se håpet i øynene hennes og hun gjør seg så pen hun kan og smiler mot kameraet.
Hjertet mitt blør. Jeg har jo alltid sagt at jeg ikke liker blandingshunder, og det gjør jeg heller ikke siden en kanskje ikke har kjennskap til foreldrene og de andre forfedrene til hundene, men denne hunden var så "oss" at jeg ikke klarte å slippe tanken på å adoptere henne. Jeg tror hun hadde vært en kjempeflott hund og hun skulle fått så mye kjærlighet, godt stell og gode samtaler (ja, jeg snakker med hundene på samme måte som jeg gjør til menneskene).
Nå håper jeg på et under slik at hun likevel kan bli vår.
Men det kommer aldri til å skje...
Har du lyst til å gi denne lille jenta, som har ventet så lenge, et nytt hjem? Da finner du annonsen Her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.