OUCH!
Jeg var ganske så optimistisk da jeg kom hjem fra klinikken. Da lokalbedøvelsen begynte å gå ut, var jeg sikke på at jeg ikke kom til å kjenne noes som helst etter inngrepet. Trodde jeg...
Vi skulle handle inn til helgen og da jeg satt meg i bilen, kjente jeg littegrann, men tenkte ikke mer over det. Da vi var kommet frem til butikke og skulle handle, kjentes det ut som om lynet hadde slått ned i kjeven min. Det var vooooondt. Da vi var kommet hjem igjen, var det så vondt at jeg begynte å gråte. Ikke fordi det var vondt, men pga at det er slik kroppen min reagerer på stress. Jeg gråter i noen minutter og så er jeg like blid igjen. Jeg heiv innpå hele 2 Paralgin Forte og gikk å la meg. Heldigvis virket tablettene ganske fort og smerten forsvant. I dag er det bedre, men det er selvsagt vondt enda.
På klinikken:
Jeg må virkelig innrømme at jeg ikke husker noe særlig hverken fra selve inngrepet eller besøket på tannklinikken. Den beroligende drikken slo meg virkelig ut og jeg hadde visst en del morsomme uttalelser som fikk mannen min, som var tilstede under behandlingen til å sloss mot latteren sin.
Bl.a kom denne fra hustruen da hun skulle forsøke å komme på plass i tannlegestolen:
-"Jeg er ikke så velproporsjonert som andre, men hvis jeg bare vrir litt på meg, skal jeg komme på plass".
En annen, var denne:
-"Jeg må huske å puste og mens jeg gjør det, kan dere ta dere en pause og en kopp kaffe".
Jeg regner med at personalet får høre mange rare ting mens de holder på med pasienter etter at pasientene har inntatt den samme beroligende drinken som jeg fikk. Jeg har aldri hatt det så gøy hos en tannlege før.
Her er noen bilder som jeg ikke kan huske ble tatt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.