Le ikke av alderdomen, men be om at du selv vil nå den.

Dette er et kinesisk ordtak som er svært viktig å leve etter. Det er så mange av den yngre garde - og litt eldre som, etter min mening, ikke har respekt for de eldre. Det de ikke tenker på er at de selv kommer til å like gamle.
De eldre er noe av de viktigste vi har og bør behandles deretter. Tenk på all kunnskapen de sitter på. Noen ungdommer sier at det er gammeldagse tankeganger, men når de har kommet opp i 40+ er ikke de tankene så gammeldagse lenger. Jeg merker det godt selv. I min ungdom var alt som de voksne sa, tull. De preiket bare om hvor bra alt var før i tiden og fortalte oss hva vi burde og ikke burde gjøre.

Nå skulle vi ønske at de var blant oss. Det er for sent å angre når de viktigste personene, for min del; mormor og morfar, som jeg fremdeles savner så sårt, forsvinner.

Tenk på alt som de eldre sitter inne med av livsvisdom og erfaringer, og ikke minst historier.

Jeg synes eldreomsorgen av i dag er "beyond heartless". Nå blir de eldre bare plassert et sted der de kan oppbevares til de dør. Selvsagt er det en del med Alzheimers som virkelig har behov for å være på sykehjem, men det betyr ikke at de skal sitte i en stol 24/7 og selvsagt finnes det gode sykehjem også, som behandler eldre slik de skal behandles. Hjertet mitt blør når jeg hører historier om hvordan de eldre har det på enkelte sykehjem. Ikke får de stell og ikke får de skikkelig mat, og det verste er at de ofte blir totalt pasifisert.