Stakkars gamle dame

Uff. Jeg er en smule bekymret nå. Jeg var en tur opp i 5. etasje for å hente posten. Der sto det en fortvilt, gammel dame. Hun hadde glemt nøklene til leiligheten sin, og forsøkte å finne noen som kunne hjelpe henne. Hun virket temmelig forvirret og snakket ganske usammenhengende. Vi hjalp så godt vi kunne og hentet telefonen slik at hun kunne ringe datteren for å få hjelp. Da vi var kommet inn til oss selv, ringte hun og jeg var glad da jeg kunne fortelle at hjemmesykepleien var på plass hos henne, så alt ordnet seg, heldigvis.

Ill.foto

Selv om jeg ikke kjenner denne gamle damen, er jeg bekymret for henne. Får hun nok hjelp? Er det fare for at hun kan rote seg bort? Tenk om hun går ut i denne kulden og glemmer hvordan hun skal komme seg hjem igjen. Jeg håper virkelig at datteren hennes ringer og tar en prat med sin gamle mor, det gjør hun helt sikkert.

I Rosendal har vi tidligere opplevd å ha funnet senile, eldre fra sykehjemmet, som har forvillet seg bort til oss og ikke aner hvor de er eller hvor de bor. Det er så vondt å se slikt. Heldigvis er det ikke så langt fra oss til sykehjemmet, så de kommer ganske fort og henter dem. Det har ikke vært noen episoder de siste årene, så kanskje de har bedre sikkerhetsrutiner.

Vi får håpe det.