Jeg satt ved pc'en i går kveld og jobbet med bloggen da tårene plutselig kom rennende uten noen foranledning. Jeg er nå 50 år, men jeg savner besteforeldrene mine likevel. Jeg tror ikke at alder har noe å si når det gjelder sterke følelser for de som er gått bort.
Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at de var her nå. Jeg ville gitt dem en stor klem og fortalt hvor glad jeg er i dem. Nå når jeg sitter og skriver, har tårene begynt å renne igjen.
Det er både godt og vondt å kjenne på disse følelsene. Jeg har en liten julekrybbe som jeg arvet etter min mormor. Den er i plast og ikke særlig fin, men for meg er den en skatt mer verdt en diamanter. Jeg husker at jeg sto og så på den som liten pike og syntes den var fantastisk. Den glitret så fint i stearinlyset.
Jeg har alltid behandlet den som skjørt glass og den er den fineste julepynten jeg har.
HA EN FIN JULAFTEN
ALLE SAMMEN.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.