Så provosert!

Det er ingenting jeg vil mer enn å røske disse ordningene 
vekk å begynne på nytt. Få alle slabbedaskene på 
uførighetstrygd og slikt på ordninger der de hjelpes til å få
enten tilrettelagt arbeidsplass eller bare en jobb som er lang
nok til att de kan greie den. En busjåfør i Norge var i en 
bilulykke å mistet begge beina. De bygde om en buss for en 
mill.kroner der han hadde alt på hendene og kunne kjøre 
buss igjen. Samfunnet sparte og han fikk viljen sin å kom 
seg ut av sofaen. Det meste går om en vil og alle hjelper til.

                                                    

Hva synes dere om denne uttalelsen. Dette sitatet dukket opp i en diskusjon på nettet. Jeg vil ikke si hvor. 

Er dette den typiske meningen som vanlige borgere i dette landet har? I såfall er den skremmende. Uføre blir stigmatisert til de grader; man skal aller helst ikke gå utav døren. En skal hvertfall ikke gå på shopping, kino, konserter, teater, kafe eller restaurant. En skal helst mure seg inne slik at folk i arbeid skal slippe å bli snurt hver gang det dukker opp en uføretrygdet i synsfeltet deres.

Hvor er det blitt av empati, respekt og forståelse for de av oss som ikke er arbeidsdyktige og trenger hjelp fra det offentlige. Det er så lett å sitte på sin høye hest og ta alle såkalte "navere" (hater den betegnelsen) under samme kam. Jeg husker at det var en person som nevnte for meg at naboen fikset taket og derfor var han helt frisk og kunne komme seg ut i arbeid. Jeg kjente ikke denne naboen, men svarte da tilbake at det kunne være psykiske årsaker til at vedkommende ikke var i arbeid. Svaret jeg fikk da var "Pfft! Da er han jo ikke syk og har bare med å komme seg ut i jobb. Han bare spiller syk!".

Hurra! Det er jo godt å vite. Psykiske problemer forsvinner bare du tar deg sammen. Det var jo flott. Da er det ingen sak å bli frisk, bare en overbeviser seg selv om at man er det. Da vet jeg hva jeg skal si til en som er ufør pga slag, hjerteproblem eller har mistet noen i sin nærhet og er så syk at vedkommende ikke kan jobbe:

"Ta deg sammen. Det er bare innbilning. Du blir frisk hvis du ikke synes så synd på deg selv".

Da blir vedkommende så glad at h*n kaster krykkene, rullestolen og sorgene utav vinduet og danser glad på vei til jobb.

I don't think so...

Boikott av norsk mat

Nå er bøndene igjen ute og kjøre. Nå vil de har rett til å skyte småfuglene da de ser på disse som skadedyr og de mener de har rett til å skyte siden de gjør det for å beskytte eiendommene sine.

Hvor hjernetom går det an å bli? Ser de på alle dyr som skadedyr? Isåfall blir de nødt til å skyte maur, mygg, veps, humler og ikke minst SNEGLER. Jeg synes jeg ser det: En hjernetom bonde som kryper rundt på alle fire med haglen for å ta knekken på sneglene, som også spiser opp avlingene deres.

Jeg har lenge visst at bøndene ikke er blant de skarpeste av oss og hvertfall ikke når de holder på slik som de gjør nå. Jeg fatter ikke hvorfor de er så glade i å klage i øst og vest. Er det ikke det ene, så er det det andre. Mens de er igang: Hvorfor ikke skyte alle ville dyr som finnes i naturen vår? Hare spiser vel opp litt av avlingen. Hjort og elg gjør vel det samme hvis de får sjansen til det. For ikke å snakke om jerv, ulv, bjørn og gaupe.

Nå får pinadø bondene stikke fingeren i navlen og innse at de ikke er de eneste som krever beskyttelse. Dyrene som finnes i naturen har også krav på beskyttelse - mot skyteglade bønder.

Heretter skal jeg gjøre mitt beste for å boikotte norske landbruksvarer. Jeg kommer til å handle KUN utenlandske varer heretter og vil bli en flittig gjest i innvandrer-butikker. Det eneste problemet jeg har, når det kommer til å boikotte, er melk og mel. Gulost og mysost kommer jeg IKKE til å kjøpe. Jeg holder meg til de mer eksklusive og gode ostene. Dessverre bor jeg ikke nær svenskegrensen slik at jeg kan få tak i ordentlig melk og brødmat.

Jeg håper flere blir med på boikotten...

Slutt med å ta dere til rette i naturen vår.

Ukens Bilde

Er nå møkklei...

Jeg er ordentlig driiiitlei denne farsotten på facebook nå. Jeg fatter ikke hva folk tenker på.

HVORFOR POSTER DERE BILDER AV DYR SOM BLIR MISHANDLET????

Hva oppnår dere med det? Jo, bare at folk føler avsky over det de er nødt til å se fordi de plutselig har en fb-venn som poster disse bildene. En kan like gjerne google mishandlete dyr og se bildene der, hvis en absolutt har så trang til å se slike bilder.

Er dere klar over hva slike bilder gjør med folk? Slike bilder forsvinner aldri fra hodet og man kjenner seg maktesløs for hvordan kan man hindre at f eks en hund blir mishandlet og fotografert? Det sier jo seg selv at man ikke kan gjøre noe i det øyblikket dette stakkars dyret blir mishandlet.

Det er vondt å se et slikt bilde og uansett hvilken grunn dere har til å gjøre det ("vet dere hvem som mishandler denne hunden?" "hjelp oss å finne denne mannen"), rettferdigjøres ikke dette ved at dere poster bildet. De som poster slike bilder, er etter min oppfatning, deltakere i dyremishandlingen på lik linje med de som begår den. Herregud, det er jo en grunn til at mishandlerne legger ut slike bilder på internett og de er sikkert veldig stolte av at bildene deres blir delt alle veier.

Tenk litt over dette. Vær så snill.

Avbrøt turen...

Vi har utrolig dårlig karma idag. Jeg fikk føling i dag tidlig og pga av dette ble avreisen utsatt noen timer. Istedet for å reise klokken 9, ble det til at vi til slutt kom oss avgårde 2 timer senere. Da vi kom til Os, oppdaget Moffeliten at hun hadde glemt en tablett som hun skulle ha tatt sammen med medisinen sin om morgenen. Vi snudde og kjørte til Amfi Os og hentet ut en pakke med den aktuelle medisinen. Da vi igjen hadde kommet oss i bilen og skulle kjøre, oppdaget hun at bankkortet hennes var borte. PANIKK! "Heldigvis" hadde jeg mistet det rett utenfor bilen og der hadde en ærlig sjel funnet det og festet det under vindusviskeren vår.

Ferdig med alt og glad og lykkelig satt vi nesa mot Hatvik for å ta fergen. Akkurat da vi kom så vidt innenfor de opptrukne linjene på fergekaien, gikk fergen fra land. Jaja, tenkte vi. Vi får vel vente da. Fergen bruker kun 12 minutter over, men det tok nærmere 40 minutter før den var tilbake. Endelig! tenkte vi, men da tenkte vi for kort, for bommen gikk plutselig ned og mannskapet skulle spise lunsj. Etter å ha stått på kaien i en time, valgte vi å snu hjem igjen. Vi gadd rett og slett ikke mer.

Vi forsøker imorgen istedet...

New Nails

 

I dag ble det nye negler hos Nails For You. Jeg er som vanlig superfornøyd. Denne gangen gikk jeg for en annen form på neglene. Denne heter Almond og er litt spissere enn den vanlige, Pipe, som er avrundet. Jeg hadde så lyst til å prøve noe nytt og de som jobber i den salongen kan alt som er av negler og har et uttall varianter som en kan velge mellom. Jeg fikk også på 3 swarovski-krystaller på hver ringfinger.

Jeg har nå vært hos 4 (!) negledesiner i denne salongen og har vært like spent hver gang, men har ingenting å utsette på profesjonaliteten. Dessuten får jeg brukt engelsk-kunnskapene mine og det er godt. Det er jo ikke hver dag en snakker dette språket. Jeg er veldig sjenert når det kommer til å snakke engelsk. Jeg stotrer og stammer litt og får ikke alltid tungen med meg, men jeg tror nok dette kommer til å få seg til etterhvert. Jeg er jo i utgangspunktet like sjenert som en liten jente og sliter litt med å prøve uvante ting, men da er det jo herlig at jeg også får det til når jeg forsøker å gjøre det som må til.

Eeeelsker dem
De blir finere jo lengre de blir

Rosendal

Uff, i morgen må jeg ta turen til Rosendal. En del av dere kjenner nok til hvordan jeg mistrives der inne. Det er altfor mye fjell og altfor få butikker. For min del kunne de sprengt vekk alle fjellene i Norge. Jeg trives best i "öppna landskap". Jeg liker meg aller helst i byen. Der føler jeg meg friere. Hadde jeg ikke hatt min kjære mamma der, tror jeg ikke at jeg hadde reist inn, hvertfall ikke om vinteren. Om sommeren er det herlig der inne. Da er det masse blide turister og cruise-skipene ligger nærmest i kø for å få plass der inne. Om vinteren er det så trist. Man ser jo nesten ikke et menneske når man er ute.

I morgen skal jeg hvertfall hilse på min mamma og hjelpe henne med mobiltelefonen som hun har anskaffet seg. Det er en android tlf og hun trenger litt veiledning da hun ikke har noen som helst erfaring med mobil-telefoner.

Håper bare at jeg er flink nok til å forklare ting og hjelpe henne, snille mammaen min <3

Litt slanking og Bitstrips...

I dag er det en sløvedag. Jeg har hatt skikkelig vondt i ryggen, så jeg har enten sett på film, eller som dere ser, kost meg litt med BitStrips. Jeg skulle egentlig lage middag i dag; soppstuing og poteter pluss grønnsaker, men siden jeg ikke kan stå for lenge om gangen, har jeg utsatt det til torsdag. Jeg eeelsker soppstuing. Det er noe av det beste jeg vet.

Jeg fikk også en koselig telefon fra min mor. Hun meddelte at hun hadde bestilt seg mobiltelefon. Det var jammen på tide. Det er jo greit for henne hvis hun skal med kattene til vetrinær og jeg står på kaien og venter mens båten blir senere og senere.

Når det gjelder slankekuren, er jeg omsider kommet inn på det fjerde hullet i buksebeltet. Yeaay! Da jeg startet kuren, var jeg på det ytterste, så det går nedover med men, men på vekten kommer jeg ikke. Jeg har rett og slett fått vekt-vegring og tør ikke gå på vekten i det hele tatt. Jeg regner hvertfall med at jeg har gått ned litt siden jeg holder meg på 250 til 400 kalorier pr dag. Ifølge vektkalkulatoren som jeg har på mobilen, skal jeg komme ned i 56 kilo om ca 6 uker. Det er første steget, men jeg skal videre nedover. Hvor langt ned, vil jeg ikke si, først må jeg nå mitt første mål...

Vårt overfladiske liv...

Next Year

Verdens vakreste historie om kjærlighet

Har du vanskelig for å gråte? Se denne. Du kommer garantert til å få tårer i øynene av denne vakre historien.

Verste turen EVER!

I kveld må vi hatt den verste gåturen noensinne. Det var forferdelig. Dumme meg hadde valgt å ikke ta regnbukse på og det angret jeg på som en hund da vi var kommet midtveis.

Det regnet og da mener jeg REGNET! med store bokstaver. I tillegg var det frisk bris, noe som gjorde at jeg ble søkk våt fra innerst til ytterst og frøs som om jeg skulle være på sydpolen. Det var ikke bare kaldt, det var så kaldt at jeg fikk kramper og måtte ha hjelp av min kjære til å komme meg inn i bilen og få på sikkerhetsselen.

                                                                         

 Jeg hadde ikke følelser, hverken i fingrene eller tærne. I tillegg var jeg svært dårlig i magen pga enda en føling mens vi gikk.  Det hjalp heller ikke at jeg fikk frostrier pga dette.
Min kjære telte ned lengden og jeg var så sliten og våt at jeg laget meg etapper slik at jeg hadde et mål på annenhver lyktestolpe bortover.

Etter en stund begynte vannet fra den våte buksen å renne ned i støvlettene og det gjorde hvertfall ikke saken bedre.                                                                                                                                                                                              

Vi gikk forresten 8 km i dag TRASS i regnet...

Det var ikke mange sjelene ute og gikk i kveld. De eneste vi traff på, var folk som var ute og luftet hundene sine. De "barske" racersyklistene og rulleski-gående holdt seg hjemme - heldigvis for oss. Vi er dugelig lei av alle racerne som kun teller minutter, sekunder og puls. Hvor er det blitt av de vanlige og normale syklistene og rulleski-fanatikerne som klarer å flytte seg i en normal hastighet?

Jeg har en liten oppfordring til dere fartsfantom:

Syklister:
Nå finnes det gode ergometersykler, så å utsette oss andre, og barn, for livsfare pga egoistisk tankegang og holdninger, er helt unødvendig.

Rulleski:
Har dere noen gang hørt om snø...? Det er det som skigåing er beregnet for, ikke asfalt. Hvis dere gidder å oppsøke snøen, hadde det vært best for alle parter...

Tenker dere noen gang på at det kan komme et lite barn løpende ut i veien fra en av hagene som ligger tett i tett bortover Kvernabekkveien? Tenk på hvordan det ville være for dere om dere i den halseløse jaget på rekorder, å kjøre ned dette barnet, eller til og med drepe det? Jeg regner med at flesteparten av dere har barn selv og kan kjenne igjen følelsen av å ha et barn som har blitt skadet/drept av dere racere...

Tenk litt på det...

Ukens Bilde

Dagens middag - Pytt i panne

   I dag ble det en deilig pyttipanne m/speilegg til middag. Egentlig skulle vi ha en middagsgjest her, men vedkommende har ikke gitt lyd fra seg selv om vi sendte sms tidligere i uken. Jaja, middagen smakte allikevel.

Jeg brukte denne oppskiften:                                                                                                                                                          

Moffeliten glemte å ta bilde av maten. Igjen!
Så bildet er "lånt" fra internett...

Pytt i Panne                                                                                                                               
1 hvitløksbåt
2 løk
3 poteter
2 gulrøtter
500 g sopp (her kan du velge fritt)
2 røde paprika
1 ms kapers
1 krm svart pepper, malt

Hakk løk, sopp og hvitløk i små biter. Fres dette i olje i stekepannen. Skjær poteter og gulrøtter i små biter og bland alle ingredikensene og stek dette steke i 10 - 15 minutter. Skjær paprika i biter og bland med resten på stekepannen. Stek dette i 10 minutter.  Smak til med salt og pepper.

Serveres med stekte/posjerte egg og rundstykker.

N Y T

Trimme-limm

I går kveld ble det en ny trimtur på oss. Vi skulle egentlig gå 8 km, men først begynte magen til Moffe å trøble seg, så valgte vi å sette nesen mot bilen igjen. Da det var 1 km igjen, fikk hun kraftig føling. Det var så ille at jeg ikke kjente hverken føttene eller munnen min. Da jeg forsøkte å snakke, ble det bare en snøvling siden jeg også snakket veldig seint. Det er ikke rart at enkelte diabetikere med føling blir misforstått. Folk tror jo vi er fulle.
Heldigvis hadde jeg min kjære til å holde meg fast i. Jeg skulle forsøke å måle blodsukkeret, men apparatet streiket pga at det var så kaldt. Jeg har aldri gått så sakte i hele mitt liv som jeg gjorde i går.

Kan noen hjelpe meg?

Jeg trenger en smule hjelp slik at jeg komme meg opp om morgene og få på meg klær før halve dagen er gått. Jeg har forsøkt inntil flere ganger, uten å ha noen større suksess.

I dag planla vi å gå tur i ett-tiden, men den planen ble kvalt på grunn av på grunn av morgenen. Jeg hadde føling i natt, men den var ikke verre enn at jeg selv våknet av den.

Moffeliten, et skummelt syn om morgenen...

Oi! Nå fikk vi plutselig blomster på døren. Jeg ble en smule forvirret da ingen av oss har bursdag og vi inget jubileum. Jeg ringte leverandøren, men de kunne ikke hjelpe meg. Jeg tenkte kanskje at de var levert til feil adressat.
Etter å ha tenkt oss noen ganger rundt, kom vi til at det måtte være fra et ektepar, som bor her i sameiet. Min kjære kjørte konen til sykehuset da hun skulle til noen undersøkelser. Det kan bare ikke være fra noen andre. Vi ble hvertfall kjemperørt av blomstene. Det var en bukett med rosa valmuer og jeg eeelsker valmuer.

Det som er så vakkert med disse blomstene, er at knoppen er ganske grov og hard, men når den åpner seg, kommer det frem et aldeles nydelig ballettskjørt av en blomst, som vaier så vakkert når det blåser.

I går fikk jeg "nytt" hår. Denne er ikke beregnet på hverdagsbruk. Det er den altfor krøllete til.

Dette er "fest-hår". Akkurat nå er den veeeldig svær, men jeg har sprayet den litt med balsamspray,

slik at den forhåpentligvis retter seg ut med tiden.

Det er en del som synes jeg er tåpelig når jeg bruker slikt hår og jeg har fått høre flere ganger at det ser "feil" ut. So what? Jeg liker å ha det sånn og trives med alt håret. 

Nå skal jeg slappe litt av før jeg finner sengen, så vi ses imorgen.

Sweet dreams...

Øyebunnsfotografering

I dag var det tid for den årlige øyebunnsfotograferingen. Dette gikk som smurt og netthinnen så bra ut. Jeg spurte om å få med en kopi av bildene, men det lot seg ikke gjøre da bildene går rett til journalen.

Det er 30 år siden jeg hadde laserbehandling og da sto jeg i fare for å bli blind pga netthinneløsning. Jeg husker at jeg måtte gjennom en drøss behandlinger og det var IKKE behagelig. Hver gang de skjøt laser inn på øynene, stakk det i øynene, i tillegg freste det da de traff netthinnen.

Jeg husker også da jeg fikk zenon-behanling på øynene. Det var IKKE en glede. Det var tvertimot så smertefult at det skulle vært forbudt. Nå vet jeg ikke om de fremdeles gir denne behandlingen, får ikke håpe det.

Det de gjorde var følgende:

Først bedøver de øyet ved å sette sprøyter inners i øyekroken. Dette er veeeldig vondt. Alle vet jo hvor ømfintlig øyet er.
Du måtte for all del ikke bevege øyet mens de stakk. Så sperret de øyet helt opp ved hjelp av et slags "stativ", før de festet strengen i øye-eplet for å kunne bevege øyet i den retningen som det måtte vær i mens de "skjøt".


På den tiden tålte jeg ganske mye smerter. Tannlegen borte i tennene mine uten at jeg trengte bedøvelse, men det jeg var igjennom på Øyeavdelingen var et rent helvete. Jeg gråt og gråt mens de holdt på med å sette bedøvelse. Jeg følte meg jo totalt overkjørt da jeg var nødt til å ligge på en benk mens de holdt på.

Det morsomste med hele den seansen, var at før jeg kom ned på operasjonssalen, fikk en likegladsprøyte. Problemet var at jeg ble liggende ganske lenge før jeg kom ned, slik at likeglad-injeksjonen sluttet å virke.

Trodde de...
Jeg fikk en til og det gjorde at da jeg kom ned på OP-salen, var jeg så lystig at jeg gaulte på julesanger av full hals mens jeg ventet på legen, så litt morsomt var det da.

Jeg er veldig glad for at jeg hadde kun èn zenonbehandling. Det var nok for meg.

Slik ser et diabetes-øye ut etter laserbehandling

Deilig vegetarmiddag

I dag ble det en kjempegod, vegetarisk falafel til middag. I stedet for å lage boller av deigen, valgte jeg å forme dem som fiskepinner. Til denne retten serverte jeg pommes noisettes, fritert i olivenolje og salat med løk Dulchita-tomater, agurk, paprika, løk og hvitløksfylte oliven. Knallgodt!

Dessverre var vi så sultne at jeg glemte å ta bilder av retten, men jeg legger ved et bilde jeg fant på internett.

Her er oppskriften:

Vegetar Falafel

400 gr kikerter
1 løk
2 - 4 ss finhakket persille
1 ss koriander
1 ss spisskummen
1 ts bakepulver
2 ss vann
ca 1/2 - 1 dl mel
1 egg
Olivenolje til steking

Kikertene legges i bløt 12 - 15 timer i 1,5 liter vann. Jeg brukte kikerter på boks.

Alle ingrediensene hakkes grundig i en foodprosessor (jeg har ikke det, så jeg hakket dem veldig godt for hånd). Et godt råd er å legge kikertene øverst hvis du har deigen i en foodprosessor.

Sørg for at det blir en jevn masse. Hvis den er for tørr, kan du ha i mer vann og/eller olje.

Så formes kakene runde og litt flate før du har dem på bakeplate og steker dem i ovnen. Dette er den magreste måten å lage disse kakene på. Du kan også steke dem i litt smør.

Kos deg.

Mulig løsning

Nå har jeg en mulig løsning på brummingen som jeg har hatt i øret. I dag er den nemlig borte igjen. Løsningen KAN være at jeg har fått nye blodtrykkstabletter, som jeg har glemt å ta. Jeg har nå tatt tablettene i 2 dager og alt går så mye bedre.

Middagsplaner
I dag planlegger vi vegetarkebab. Det vil si ikke vanlig kebab i brød. Det gidder jeg ikke lage til. Jeg kommer til å steke dem som små stykker og ha pommes noisettes og salat ved siden av. Dere skal få oppskriften litt senere.

Vi har ikke spist middag på noen dager, men nå er det på tide. Jeg må passe litt på kalori-inntaket, så det blir ikke mye jeg spiser. Vi trimmer jo en del. Vi skal ut og gå idag også, selv om det snør/sludder og er slapseføre ute. Det betyr bare at det blir ledig parkeringsplass på Stend, så det er bra.

Vi høres siden...

Bråk

I går kveld var det ekstra ille, og jeg som var så glad jeg var blitt kvitt støyen i høyre øret mitt. Den kom igjen med større kraft enn noen sinne og gjorde det at panikken og angsten tok meg så til de grader at jeg hyperventilerte og gråt.

Jeg er, som dere sikker vet, svært avhengig av stillhet. Jeg elsker stillheten og ser på den som om den skulle bestå av diamanter, da kan dere kanskje skjønne hvorfor jeg var så utspilt igår.

Jeg har veeeldig god hørsel og kan høre bittesmå lyder, som andre ikke kan høre. Spesielt musikk fra naboleiligheter har plaget meg der jeg har bodd tidligere. 

I dag fortsetter brummingen i ørene, men med lavere styrke, så i dag har jeg det litt bedre.







Trim og Sånt
I kveld har vi også gått 6,7 km. Denne gangen merket vi det godt. Vi trodde ikke at vi skulle få smerter siden det gikk så bra igår, men dengang ei. Moffe sin rygg ble forferdelig og det ble ektemannen sin rygg også. Vi regner med at vi kommer til å gå av oss denne smerten om tid og stunder.
Jeg hadde også ganske vondt under føttene. På slutten kunne jeg ikke kjenne noe på undersiden av føttene, men det beror på dårlig fottøy. Jeg håper at jeg skal få mulighet til å kjøpe meg gode joggesko til våren, men jeg er litt usikker på hvilket sort fottøy jeg skal ha.

Har du noen gode sko å anbefale, hadde jeg blitt glad om du ville sendt meg en melding, enten under her, eller via meldingsskjemaet ved siden av innlegget.

10 artige fakta du kanskje ikke visste om

1. Flest mennesker velger blå tannbørste istedet for en rød.

2. Tar man et eple om morgenen istedet for kaffe, blir man mer våken.

3. Donald Duck ble en stund forbudt i Finland fordi han ikke brukte bukser.

4. 0,7% av amerikanerne er i fengsel.

5. En gjennomsnittsblyant vil kunne tegne en linje på 56 km, eller skrive omtrent 50 000 ord før den blir brukt opp.

6. Jorden veier ca. 6 588 000 000 000 000 000 000 000 tonn.

7. Svaner er de eneste fuglene med penis.

8. Et papir kan ikke brettes mer enn 7 ganger.

9. En gjennomsnittlig sjokoladeplate har 8 insektsbein i seg.

10. TYPEWRITER er det lengste orde en kan lage ved kun å bruke bokstaver fra èn rad på tastaturet.

Så vet vi det...