Han måtte selvsagt sette seg ved siden av meg. "Heiheihei", hilste han og fikk et tomt blikk tilbake fra meg. Han hev seg ned i setet og forsøkte å føre en samtale med undertegnede, som viste med hele kroppspråket at hun slettes ikke var interessert i noen form for kommunikasjon. Etter å ha gaulet i telefonen i noen minutter, klappet han meg på kneet og sa "Heiheihei" enda en gang. Da begynte tøtta å bli provosert. Hadde han vært en edruelig, grisete mann, hadde jeg gitt han klar beskjed om å dra til seg labbene, men siden han tydeligvis hadde inntatt en eller annen form for dop, fant jeg ut at det var best å la være. En vet jo aldri hva slike dævinger finner på.
Jeg tror jeg viste godt nok med kroppspråket at jeg ikke ville snakke med han. Jeg snudde meg nesten 180° rundt.
Gu' hvor jeg HATER disse utingene av noen mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.