lørdag 19. juli 2014

Ett mål nådd...


Så har jeg nådd et lite mål. Det er ikke så mye, men det teller med. I følge bmi'en min idag, er jeg nå såvidt innenfor kategorien "normalvektig", men det er bare så vidt. Det er allikevel herlig å kjenne på følelsen av at det går nedover med meg.

Det er et knallhardt regime jeg bedriver nå. Det er 1 banan til frokost, litt bær og frukt til lunsj og barneglass eller 1/2 skive til kvelds.

Det er fint å begynne på slankekur når man har kommet hjem fra ferie, hvertfall for oss. Vi er ordentlig matlei for tiden og selv orker jeg ikke synet av hvitost lenger. Jeg har jo bare spist ost på skiven etter jeg ble vegetarianer. Det er derfor jeg spiser så lite brødmat og har heller gått over til frukt. Frukt skader jo ikke, heller tvert imot.

I går ble det ingen spasertur på oss, siden hoftene og kneet mitt måtte hvile og jeg var helt ute psykisk pga en diskusjon (ikke mellom min mann og meg, men med en annen part, som hele tiden kommer med små stikk til meg). Heldigvis klarte jeg å kvinne meg opp til å si at "dette ønsker jeg ikke å diskutere på det nåværende tidspunkt". Det har jeg aldri sagt til vedkommende før. Jeg er så takknemlig for at min kjære har klart å få meg til å rette ryggen og sette grenser, men jeg gråt etter telefonsamtalen igår. Heldigvis klarte han atter engang å få meg på fote igjen og jeg har det litt bedre i dag.

Det er ikke så helt enkelt å klare å takle "stikk" som noen hele tiden gir deg og forsøker så godt de kan å gi deg dårlig samvittighet, når man står midt oppi en urolig situasjon.