Det har vært en forferdelig natt. Jeg fikk et kraftig anfall i natt og det to utrolig lang tid før vi fikk blodsukkeret opp. Jeg var våken under seansen, men jeg kunne ikke snakke noe særlig. Da min kjære kom med brus, måtte jeg bruke tegn for å finne ut om jeg skulle drikke. Jeg tok pekefingeren på flaske-tuten og pekte deretter på munnen for å finne ut om det var det han ville jeg skulle gjøre. Jeg var også overbevist om at jeg skulle dø, men jeg var ikke redd. Selv om alt forsvant rundt meg, følte jeg meg trygg.
Nok om det. Nå er det litt bilder igjen fra denne vakre byen. Kos dere.
 |
| Lettere manipulert og klar for fototur |
 |
| WTF??? Det kan du gjerne spørre om... |
 |
| Fargerike tyskere på tur |
Litt Moffe-bilder
 |
| Merk: Det svarte mellomrommet/flekken på tennene er KUN skygge Det ser bare litt rart ut. Hihi... |
De siste dagers bilder av meg, har klart å sende meg så langt ned i kjelleren som det går an. Jeg ser faktisk ut som en gris. Ræven har seget ned på lårene og beina mine er blitt enda kortere enn det jeg trodde de var. Min kjære nekter nå å ta bilder av meg fordi jeg blir så fortvilt over hvordan jeg ser ut. I går gråt jeg som en foss da jeg fikk se dagens resultat av modell-fotograferingen. Jeg har virkelig sadel-flest på hoftene og er nå nødt til å retusjere meg ganske så kraftig på bildene for å overhode få plass mellom kantene. Haha.
Jeg hater meg selv såpass nå at jeg snart nekter å gå ut blant folk. Hvis dere ikke har skjønt det:
FEDME ER IKKE VAKKRERT. KOM HELLER IKKE Å SI AT DET JEG HAR ER FORMER OG AT DET ER FINT. DET ER DET FAKTISK IKKE!.
Undertegnede og de som sier dette til henne, bør virkelig stikke fingrene i navlen og våkne opp. Det er et knallhardt regime som venter på undertegnede når hun kommer hjem. Svært lite mat og knallhard mosjon venter.
Jeg må bare komme meg hjem først...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.