tirsdag 8. juli 2014

Gråt da han ble reddet

Elefanten Raju er reddet etter 50 år med tortur. Om han gråt av glede eller pga smertene da hjelperne hans fjernet naglene og kjettingene som han hadde på seg, skal være usagt. Jeg velger å tro begge deler. Tenk hvor han må ha lidd. Vi mennesker har gjerne mulighet til å slippe lidelse, men et stakkars dyr har ingen mulighet til å varsle noen evt. gjøre slutt på lidelsene selv.

Fangevokteren til denne elefanten forsøkte å hisse den opp slik at den angrep redningsmennene, men dette kloke dyret valgte å holde seg rolig fordi han visste at han nå endelig ble reddet

Tårene renner
Jeg gråter og gråter akkurat nå. For det første av glede for at dette dyrebare, stakkars dyret endelig skal få det godt og jeg gråter for alle de stakkars dyrene som fremdeles lever i et helvete. Hva er det egentlig som feiler oss mennesker? Er vi så fulle av hat og ondskap at vi er nødt til å la dette gå utover vergeløse dyr? Jeg er mot dødsstraff, men jeg håper virkelig at eieren til Raju blir dømt til dette. Jeg håper at han i det minste får gjennomgå et helvete i fengsel.

Du kan lese historien HER

Folk som begår og/eller godtar dyremishandling, uansett hvilken "unnskyldning" de har, er i mine øyner intet verdt. Jeg har ingen respekt for dem og etter min mening burde de bli Persona Non Grata i samfunnet. Bokstavelig talt. Folk som blir tatt pga dyremishandling burde faktisk få kjenne samme torturen som de dyrene de har plaget.

Jeg er kanskje litt vel bastant nå, men å begå overgrep mot dyr og barn er ubeskrivelig simpelt og ondskapsfullt.

Synes du at annen dyremishandling (tyrefekting mm), synes du vel at dette er greit også