Omatt og Omatt...

Hele helgen har jeg gått med en intens tannverk som har kommet og gått ved gjevne mellomrom. JEG ER SÅ LEI! De siste to månedene har tannverken ligget latent og før ferien var jeg en tur til tannlegen for å finne ut hva som var galt, uten at han klarte å finne noe. Helt siden jeg rotfylte en tann, har det verket på den siden. Jeg fikk antibiotika som jeg gikk på i ferien og det roet seg en stund, men nå er det like ille igjen.

Jeg har gått på smertestillende i over 3 uker nå. Først Paralgin Forte, så Alvedon og nå Paracett. Å bruke smertestillende så lenge, kan jo være farlig for leveren og nå er jeg bekymret for den også, men den er nok helt iorden.

Akkurat nå sliter jeg med tanken "tenk hvis de ikke finner ut hva som er galt og jeg må ha denne smerten resten av livet". Denne tanken har brent seg fast i meg og jeg er ganske fortvilt. De vet jo heller ikke hvilken tann det er. Tannlegen dunket på alle tennene og sprutet vann på alle sammen på venstre siden, uten at det gjorde vondt. 

Jeg har veldig lyst til å trekke tannen, hvis de klarer å finne ut hvilken det gjelder. Jeg kan jo ikke trekke alle sammen på den siden heller. 

Jeg håper at jeg får sove i natt og "gleder" meg til å ringe tannlegen i morgen.