Regn er herlig! Hvertfall når det er lenge mellom hver gang og det har vært for varmt en stund. I går regnet det katter og kaniner og kanskje noen dyr til. Vi hadde jo bestemt oss for å gå trimtur og trimtur ble det. Moffeliten og ektefellen la ut på en gåtur på ca 6 km og var ved godt mot og med humøret på topp.
Vi trasket glade og lykkelige mot målet og da vi kom 1/4 av strekningen, begynte regnet. Først stille og forsiktig, men så økte det på. Vi hadde bestemt oss for å gå disse kilometrene og det gjorde vi. På en måte.
Det regnet så mye til slutt at vi ble våte helt inn til margen. Skoene til Moffeliten sa schvupp schvupp for hver eneste skritt hun tok og buksen ble så våt at det bare var å tilsette litt Omo Colour, så hadde vaskingen av buksen ordnet seg selv. Ektefellen var like våt i skoene. Vi labbet fremdeles avgårde mot målet, men humøret vårt var begynt å dette.
Da vi var kommet et stykke på tilbakeveien, begynte Moffeliten å fryse såpass at musklene begynte å stramme seg. "Hvorfor lærer jeg aldri?", spurte hun seg selv. Det finnes både støvler og regnbukse hjemme og det er fort gjort å få disse på seg. Tilslutt måtte hun sende ektefellen i forveien for at han skulle starte opp bilen slik at det ble varme i coupèen til hun kunne sette seg inn i bilen.
Vi skulle jo handle også og vi kjørte den lengste veien vi kunne finne til Meny på Os, slik at vi kunne tørke opp underveis, men det hjalp veldig lite. Hennes sporty ektemann hoppet våt og skjelvende utav bilen og inn i butikken og handlet de få tingene som vi skulle ha, så fort han bare orket, slik at han kom seg fort inn i bilen igjen for atter en gang å få varmen opp.
Trøsten er at vi brukte nå noen kalorier på turen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.