fredag 11. juli 2014

Returning Home with Sadness

Så er vi tilbake i leiligheten og jeg må si at det ikke er med glede. Herregud så lyst jeg hadde til å snu bilen på Voss og dra tilbake til Sverige. JEG HØRER FOR POKKER IKKE HJEMME HER!!!! Det er bare en ting som gjør at det er bra å komme hjem og det er at temperaturen begynner å bli lavere. Ellers er det ingen glede i å komme hjem.

Gjennom Karlskoga
Jada, jeg vet at jeg er sutrete og sikkert utakknemlig også, men jeg var skikkelig lei meg da vi krysset grensen til Norge i går. Da måtte jeg faktisk slutte å snakke og bare prøve å svelge unna klumpen i halsen. Jeg vil "hjem" igjen. Til de svenske drømmeveiene, til de smilende og vennlige svenskene, til vakre Askersund og Vadstena, til den deilige maten/ingrediensene/matutvalget i butikkene og ikke minst: til de svenske motorveiene. Norske veier er håpløse å kjøre på. De består av et lappeteppe av dimensjoner.


Ok. Det var litt sutring. Nå over til selve reisen.

På hotellet på Holmen i natt, tetnet jeg så kraftig til i nese og luftrør pga den tørre luften på hotellet at jeg faktisk var nødt til å legge meg på gulvet med hodet ved dørkarmen til balkongen for overhode å kunne puste. Jeg ødela bihulene engang på 90-tallet pga misbruk av nesespray. Etter den tid har jeg ikke tålt tørr luft og røykelukt. Da blir jeg pottetett.
I løpet av natten pådro jeg meg et godt anfall og måtte ha hjelp av min kjære til å finne brus og sjokolade. Etter følingen frøs jeg faktisk så mye at jeg måtte i dusjen for å tine opp. Det var 23 varmegrader ute og JEG FRØS! Da er anfallet en smule kraftig vil jeg tro. Det gikk heldigvis bra og vi var klare til å sette nesen hjemover klokken 11 i dag tidlig.

Sur ekspeditrise
Første stoppet var spisestedet Hallingporten der vi ble møtt av en som må være en av Norges sureste ekspeditriser. Det var som om "Kunder? Nei, DET er et onde som jeg knapt nok orker å forholde meg til". Da vi spurte etter pepsi max, nærmest lo hun av oss. Jeg hadde bestilt meg middag, men hadde utrolig lyst til å bare ta brusen og gå derifra, men samvittigheten ovetalte meg til å bli. Maten var jo god da, men jeg spiste bare løken, ertestuingen og potetene. Når det ikke finnes vegetariske alterantiver, bestiller jeg en kjøttrett eller fiskerett og spiser det vegetabilske. Det er jo ikke helt etisk, men hva skal en gjøre?

Nyrene mine var i bra stand på turen, selv om jeg måtte innom toalett på Hallingporten, Geilo og Voss. Jeg drakk jo en del kaffe og brus under turen for å få skylt ut rester av uhumskhetene.

Over Hardangervidden
Denne gangen tok vi en litt annen vei hjem. Vi valgte å kjøre over Hardangervidden. En tur som kan anbefales. Vel er jeg ikke så glad i fjell, men denne turen var jo spektakulær. Spesielt da vi kjørte nedover Måbødalen.

Hardangervidden
Jeg vet ikke hva disse skarene heter, men Moffeliten har døpt dem
Trolljafset
Å kjøre over Hardangervidden vil faktisk hjelpe deg helsemessig. Hvis du har nyrestein vil den, etter en stund på veiene der oppe, bli ristet til nyregrus, for så å ende opp som finfin sand når du er ferdig med strekningen. Helt sant for maken til vei har aldri jeg kjørt. Jeg fatter ikke hvordan folk i vanlige biler klarer å beholde helsen og bilen intakt etter å ha kjørt Hardangervidden. Det var humper, hull og dype, dype hjulspor. Takk og pris for at vi har Mercedes. Vi merket jo ristingen godt selv i denne bilen. Vanlige biler må jo på verksted etter påkjenningen som det er på bilene.

Gøy var det lell.

En stund senere kjørte vi nedover Måbødalen. Her er det bare en ting å si: VAKKERT OG SPEKTAKULÆRT. Jeg kan virkelig anbefale en tur opp og ned fjellsiden der. Det er jo dumt at de har lagt Vøringsfossen i rør, men det var fint likevel.
Kjente og kjære Aida
Da vi kom helt ned og til Eidfjord, lå det kjente og kjære cruiseskipet Aida til kai. Dette skipet cruiser rundt i norske fjorder hver eneste sommer og kapteinen må jo etterhvert være lommekjent på sjøen i Norge. Jeg har ofte sett dette skipet i Rosendal og jeg synes det er som å se igjen en god venn når dette skipet dukker opp der inne med en mengde hyggelige, pratsomme og rett og slett koselige turister.

Vi kjørte også over Hardangerbroen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk synes at denne er så vakker. Jeg synes den ødelegger vakker natur. Greit at den er praktisk (og dyr) og at man slipper fergen, men jeg ble skuffet da vi kjørte over den.

En annen ting som jeg oppdaget at jeg ikke liker er TYSKE BOBILER. Hva ER det med disse sjåførene??? Ser de aldri i speilet når de er ute på veiene våre. Vi lå bak flere på turen hjem, men den som tok kaka var en vi ble liggende bak et stykke før Hardangerbroen. Bobilsjåføren kjørte konsekvent 20 km/t lavere enn fartsgrensen og på disse smale vestlandsveiene går det heller ikke an å kjøre forbi. I tunnelen etter HB stoppet han nesten. Vi lå bak og blinket og blinket med lysene for å gjøre han oppmerksom på den farlige kjøringen hans og at vi gjerne ville forbi, men da satte han ned farten enda mer og la seg bittelitt over den gule midstripen slik at "vi ikke måtte tro at vi var noe og at vi ikke hadde noe med å signalisere til han som kjørte slik som det passet HAN!"  Heldigvis svingte han av i retning Kvandal. Da var vi glade da. Vi hadde ligget bak dusten i 20 minutter. Han fikk et par fløytestøt "som takk for hjelpen".

Ellers koste vi oss ordentlig på turen og her er noen av sangene som vi hørte på i bilen. Vi hadde mp3-spilleren med nesten 3 000 melodier på og den sto på Random så vi visste ikke hva som kom. Gøy med overraskelser.

Her er noen av artistene som vi hørte på:

*Rihanna
*Abba
*Odd Nordstoga
*Mireille Mathieu
*Jethro Tull
*Bellamy Brothers
*Demis Roussos
*Helene Bøksle
*The Monroes
*Fra Lippo Lippi
*Madonna
*Ultravox
*Björn Afzelius

Samt fjerten andre artister.

Video av noen av sangene:


Rain and Tears

Slipping Through My Fingers

Var Jeg en Vind

Tusen Bitar