I Rosendal var det en nydelig temperatur da jeg gikk bortover mot båten. Det blåste en del, men temperaturen låg på 12 varmegrader.
Etter at båten hadde gått fra kai på Snilstveitøy, fikk den tekniske problem. Den stoppet og startet og stoppet igjen. Jeg så for meg en kald forsamling som stod på en holme og ventet på en annen båt, men heldigvis virket det som om de hadde klart å ordne vanskene som de hadde og båten gikk som en kule retning Bergen.
Jeg hadde gjort avtale med min kjære om at han skulle hente meg på Os kl 17. Siden klokken var halv fire og jeg var sulten, tenkte jeg å ta meg en middag på kafeen/venterommet. Ja, sikkert. Jeg kom inn og bestilte lammelår med ris og en flaske med cola. Noe mat kom det ikke den halvannen timen jeg satt der. Jeg ble selvsagt surere og surere. Det verste var at de som jobbet der ikke skjønte et ord norsk.
Det minste en kan forvente av noen som jobber i en servicenæring her i landet, er at de snakker og forstår norsk. Jeg ble så sur til slutt at hadde de kommet med maten, hadde jeg bare sendt den ut igjen. Heldigvis hadde de ikke tatt betalt for middagen i forkant.
Før disse folkene overtok, jobbet det noen karer der som var utrolig flinke. De var også innvandrere, men de snakket godt norsk og var kjempekoselige.
Det andre som trakk ned, var jo at varmen var helt avskrudd der jeg satt.
Kommer ALDRI til å spise der igjen.
Siden jeg ikke fikk mat, brukte jeg tiden på å lese og å stirre ut på det kalder, triste og regntunge været som truet utenfor vinduet. Jeg var så glad da min kjære kom før tiden og jeg kunne sette meg inn i en god varm bil.
Vi kjørte heller til kafeen på Røykjeneset der jeg fikk meg, ikke ordentlig middag. Det vil jeg ikke kalle det, men godt smakte det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.