Jeg har fryktelig lyst til å gå på Lepramuseet. Jeg var der i 2004 og det gjorde et enormt inntrykk. Kirken var utrolig vakker og rørende. Jeg husker at jeg fikk tårer i øynene med en gang jeg kom inn der. Tenk alle skjebnene som ble plassert på St. Jørgen og som visste at de aldri fikk komme hjem igjen.
Jeg skrev og leste mye om lepra for en del år tilbake. Det ga meg en god innsikt. Noen synes sikkert at jeg har en bisarr form for kunnskapstørst, men jeg har alltid vært interessert i å lære om sjeldne og uvanlige sykdommer. Mest fordi det er så mange forskjellige skjebner tilknyttet disse sykdommene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.