Billig er Best...? Up My Arse!

Det er IKKE riktig i dette tilfellet. Herregud som jeg ser ut!

Som jeg skrev i forrige innlegg, måtte jeg til en negledesigner i Asker for å fikse en negl som var gått av. Jeg leitet en stund rundt på internett til jeg fant en som kunne tilby gel-negler. Glad og fornøyd satte vi nesene våre mot Strøket i Asker sentrum og håpet at jeg skulle få en ganske lik negl som de andre jeg hadde, uten stempelet selvsagt.

Resultatet ble langtfra vellykket. Jeg endte opp med en negl som ikke så ut som en negl i det hele tatt. Formen var feil, fargen var feil og den franske manikyren var feil. Hun brukte toppen 10 minutter på å gjøre seg ferdig og prisen var 95,- kroner.

Hun visste absolutt ikke hva hun drev med. Hun spurte hele tiden "Har neglen riktig form nå?", "Hva synes du om den franske manikyren, er den grei?", "Er neglen like lang som de andre neglene dine?". Klart jeg sa "ja" til disse spørsmålene. Skulle jeg sagt "Nei, det ser aldeles for jævlig ut. Dette gidder jeg ikke betale en krone for!".

Neglen så faktisk mye bedre ut med plaster på.

Enn så lenge. Da vi nærmet oss Askersund, meket jeg at neglen ikke var som den burde. Den virket løs og jeg hadde rett: DEN FALT FAKTISK AV!!!

Går det an??? Jeg har hatt neglen i ca 4 timer og lengre satt den ikke. Maken til dårligere arbeid har jeg ikke sett i hele mitt liv. Jeg er sikker på at jeg kunne gjort dette bedre selv, hadde jeg hatt det riktige utstyret.

Jeg tror faktisk ikke jeg gidde å få fikset neglen mens jeg er i Sverige. Tar ikke sjansen på at enda en negl skal falle av. Nei, takke meg til Nails for You. De KAN negler og gjør en flott jobb på den fronten.

Nå ligger neglen i søppelet der den hører hjemme...

Mandag

I dag bærer det videre mot Sverige, etter at jeg har vært hos BeautyTrend i Asker sentrum for å fikse neglen som knakk i går. Nå er Skeptiske Moffe igang med tankevirksomheten igjen. "Er de flinke NOK i denne salongen?" "Det er jo grådig billig og billige negler ER faktisk dårlige negler", "Jeg vil tilbake til Bergen for å fikse neglen istedet for å dra på ferie", "Jeg kommer til å få en utrolig stygg negl" osv osv. Disse tankene er typisk for meg. Jeg er født så skeptisk at jeg faktisk måtte tas med tang for å overhode komme meg ut. Når skal jeg slutte å være så¨skeptisk til nye ting?

Jeg er faktisk litt småsur i dag og. Jeg er trøtt etter å ha sovet dårlig i natt og blodsukkeret har gått sine egne veier. Jeg er psykisk sliten og kroppen er hoven fordi jeg antagelig har en saltbalane som har gått amok.

Jaja, det går seg vel til utover dagen når vi har kommet over grensen.

Håper jeg. Grrrmf....

Slitsom Bryllupsdag

Nå er vi slitne nå. Bryllupsdagen ble jo, som dere vet, tilbragt i bilen på vei til Asker. Det er ingen liten ting bare det. Jeg er stiv i beina og sår i rumpen og jeg så nærmest ut som om jeg hadde drukket en flaske vodka alene da jeg stavret meg fra bilen og til hotell-resepsjonen i stillett-hæler.

Turen fra Bergen og hit gikk kjempebra. Det eneste som faktisk IKKE var så koselig, var at klumsete meg klarte å få pekefingerneglen inni glidelåsen på ene bag, slik at neglen løsnet. Da vi var kommet til Hallingporten, datt den av. Desperate Moffeliten ringte spa-avdelingen på Holmen Fjordhotell med en gang vi kom oss inn på kafeen, men Holmen hadde faktisk ingen manikyrister og det synes jeg var rart siden de har en ganske stor spa-avdeling. Jaja, jeg får stikke innom kjøpesenteret i Marieberg og høre med negledesigneren der, om hun kan hjelpe meg, men er Moffeliten like heldig som hun bruker å være, er vel denne salongen nedagt og jeg må inn til Örebro.

Fingeren føles helt naken og hjelpeløs ut når den ikke har negl. Håper det blir ordnet i morgen slik at jeg kan bli hel igjen.

Litt trøtt muligens. Kl 10:00...

Jeg hadde rett når det kom til min mistanke om nistematen; det var ALTFOR mye. Jeg har det samme "syndromet" som min mor og det er at vi alltid lager for mye mat fordi "tenk om det ikke er nok???" Jeg smurte jo 14 pakker med 2 skiver i hver pakke. Det er jo mat for et helt kompani og mer til. Grunnen til at jeg laget så mange, var jo at vi skal kjøre i nesten hele morgen før vi er fremme (da skal guben få kjøre...) og man trenger jo mat. Vi har mistet sansen for bensinstasjonsmat, kafemat inkl Peppes og McDonalds, som forøvrig ikke er mat i det hele tatt.

Det smaker bedre enn det ser ut...

Selv om nistematen ser litt "sliten" ut, var den kjempegod. Agurken var fortsatt sprø og tomatene var like fine, selv etter 12 timer i kjøleskapet. Nå er vi bare så glade for å være på hotellrommet at jeg kan ikke få sagt hvor godt det er. Jeg har også funnet noen negledesignere i nærheten av hotellet, så de skal jeg ringe til i morgen. Håper virkelig jeg kan få en time ikke for sent på dagen da vi har 6 timers kjøring foran oss.

Ellers har vi ikke opplevd noe spennende idag utenom  såre rumper, men det er jo kanskje en opplevelse i seg selv. Hittil har vi heller ikke hatt dyreopplevelser på veien bort. Det pleier jo gjerne å dukke opp en elg, hjort, slange eller andre spennende dyr.

Nå skal vi krype til køys slik at vi klarer å komme oss opp til skikkelig tid i morgen. Beklager litt rotete innlegg, men øynene mine går i kryss nå.

Nattinatti alle sammen....

Den Siste Dagen...

Så er den siste dagen før ferien ankommet. Vi er egentlig superstresset og litt småsure. Jeg er forferdelig nedfor etter gårsdagens hendelse og sliter med å komme meg ovenpå og få krefter til overhode å gjøre noe som helst. Aller helst ville jeg avlyse ferien og bare gravet meg ned under bakken. Det var forferdelig tøft å få vite det jeg nå vet, igår og det verste er at jeg VET at denne personen ikke klarer å holde kjeft om så kjeften hadde vært sydd igjen på vedkommende.

Vel vel, jeg får forsøke å ikke la idioter ødelegge denne dagen og ferien for meg. Vil vedkommende sladre, le og snakke dritt, er det ikke så mye jeg kan gjøre med det. Håper det kommer tl å slå tilbake på denne personen med et skikkelig smell. Det fortjener h*n.

Reiseplanene:
Det er egentlig ikke så mye å skrive om. Vi starter kjøringen kl 10  i morgen tidlig og har vår første pause ved Skulestadmo. Det er en fin, liten rasteplass ved bensinstasjonen, som vi alltid stopper ved. Jeg er sikker på at ingen andre stasjoner har bedre kaffe enn denne. Her får du kaffen fra en vanlig tv-kanne uten fiksfakserier og kaffen er bedre enn den som kommer fra disse fancy kaffemaskinene som gud og hvermann skal ha nå til dags.

Elegant spisested? I don't think so, men det er utrolig koselig allikevel. Når vi setter oss ned ved bordet "vårt", kommer det alltid en mengde småspurver og vil ha maaaaat!!!! De finnes ikke redde og sitter gjerne på bordet ved siden av maten vår og venter høflig på at de skal få noen smuler.

Vi synes det er herlig!

Neste stopp, blir Hemsedal. Jeg har alltid innbilt meg at dette er et stort sted, men det er det ikke. Det er et svært lite sted med nesten ingen folk. Det er jo i sommersesongen og siden Hemsedal jo er et vintersportssted, kan man jo ikke forvente noe annet. Det er her vi skal bytte sjåfør og Moffe må alltid ha seg en kaffekopp til før hun setter seg i bilen.

Før vi kommer så langt, har vi jo et lite stopp på Gudvangen også for å stille oss i kø på toalettet. Her er det alltid FULLT av turistbusser og alle turistene skal det samme, så her gjelder det å se seg om og snike seg så sleipt en kan fremover i køen. Hihi...

Beklager vinterbildet, men jeg brukte Google Maps
og der er det ikke alltid sommer...

Her tar vi gjerne fram fotoapparatene og ser om vi kan få tatt noen bilder. Hemsedal er dessverre ikke så fotografisk, så vi jakter heller på små detaljer som vi kan ta nærbilder av.

Det siste stoppet før Holmen, blir Hallingporten. Her spiser vi middag. Hvordan det blir i år med vegetariske Moffeliten, vet jeg ikke. Jeg håper at de kan lage en salat til meg, ellers kommer jeg til å bestille grillet ørret og lar mannen min få ørreten min (selvsagt bestiller jo han sin egen porsjon også), men jeg spiser det grønne, som består av poteter, salat og litt dressing.

Når vi kommer så langt, merker vi godt at vi har reist langt. Beina er stive og rumpene er såre. Vi har jo ikke massasje i bilsetene. Det får bli til den neste bilen. Når vi ankommer Holmen, klarer jeg så vidt å stå på beina og synker bare kraftløs ned på sengen mens min bedre halvdel bærer opp bagasjen. Vi tør ikke ha den stående i bilen natten over.

Her kan man også risikere at det har vært stappfullt av turister hvis en er ordentlig uheldig. Vi har vært heldig og aldri opplevd det.

Vi har en lengre pause her for å få blod rundt i kroppen igjen etter all sittingen. Det er litt greiere for meg enn for Rolf når jeg ikke kjører. Da kan jeg tross alt bevege beina som om jeg skulle danse polka i setet ved siden av.

Takk og lov for at vi har stor bil...

Endelig har vi fått den til å virke...

Omsider har vi fått den igang etter flere år. Jeg hadde jo en da jeg bodde i Fyllingsdalen, men den ble kastet da jeg flyttet hit. Den jeg opprinnelig hadde, virket siden jeg kjøpte den i 1988 og var av merket Salora. Grunnen til at jeg kvittet meg med den, var at det er så og si umulig å få reparert en vhs-spiller nå til dags. Jeg tror ikke de er i handelen lengre. Det er jo litt trist for oss som har en del vhs-filmer vi kunne tenke oss å se.

Min mann har jo en superspiller enn så lenge, men slike spillere varer jo ikke evig heller. Jeg har en mengde norske filmklassikere som jeg har lyst å se. Alt fra seriøse filmer til komedier. Noen av disse får man ikke på dvd og det er jo veldig trist. Jeg skulle ønske det fantes noen som kunne overføre fra vhs til dvd da vi har lyst til å ta vare på disse skattene.

Dette er noen av de flotte norske klassikerne som jeg har lyst til å få over på dvd (beklager bildeoppløsningen på "Sønner av Norge". Jeg fant ikke noe bedre bilder. Noen av disse er kanskje ikke så gode filmer, men jeg liker dem for det pga sjarmen. Jeg synes det er så viktig å ta vare på slike filmer, hvertfall for oss som er litt oppi årene. "Støv på Hjernen" og "Sønner av Norge"-filmene får latteren fram i meg fremdeles.

Det er en annen film på vhs også, som jeg har veldig lyst til å få over på dvd. Den er jo skrekkelig dårlig. Faktisk så dårlig at den er "god". Det er filmen "To på Topp". 

Jeg skulle ønske at vi faktisk kunne få tak i alle de gode, gamle norske spillefilmene fram til 1980. DET hadde vært noe å ha i filmbiblioteket det.

Jeg husker at jeg hilste på Inger Marie Andersen da jeg var en svært liten pike. Hun kjente noen som eide nabohuset, som denne familien brukte som sommerhus og hun var på besøk et par ganger. Jeg husker at hun var den peneste damen jeg hadde sett noen gang. Det MÅ jo være henne jeg hilste på. Ingen andre på den tiden kunne være SÅ pen og ligne SÅ mye.

En annen ting dere ikke visste om familien vår på morssiden, er at vi er i slekt med en av Norges mest kjente skuepillere. H*n  spilte i en del store filmer før-under-og etter andre verdenskrig. Dvs, vi er i slekt så langt ute at vin knapt kan regne han som slektning, men det er jo gøy allikevel.

Nei, jeg vil ikke si hvem det er. Det får dere gjette dere til. Det eneste jeg vil si, er at han var tremenning eller fetter, er litt usikker der, til min oldemor på morssiden.

Så er det opp til dere å finne ut hvem dette kan være.

Drama Queen...?

Jeg er kanskje det, men jeg ble så utrolig skuffet. Selv om man vet noe, betyr ikke det at en skal gå og plapre til alle og enhver. Jeg snakket nettopp med tredjeparten og vi fikk snakket ut og vedkommende fortalte faktisk at h*n hadde forsvart meg og fortalt grunnen til at jeg har gjort som jeg har gjort. Problemet er bare at vedkommende som plapret har en tendens til ikke å klare å holde kjeft om noe som helst. Det virker som om at jo mer hemmeligheter vedkommende kan sladre om, jo mer anerkjennelse får h*n.

Kanskje det ER slik, ikke vet jeg. Jeg vet mye om mange, men kunne aldri tenke meg å sladre om andre sine hemmeligheter. Slikt gjør bare ikke et medmenneske. Herregud som jeg gråt da jeg fikk vite om denne plapringen. Jeg klarte ikke å stoppe gråtingen og har nå tatt en Sobril for å roe meg ned.

Årsaken til at jeg reagerer så sterkt på akkurat dette, er nok at jeg har svært dårlig selvtillit. Jeg er utrolig usikker på meg selv og har tidligere blitt ledd av. Noen har tydeligvis ikke vært klar over at fjæren som til slutt ble til fem høns, oppdaget sladderen og overdrivelsene. Jeg er svært sårbar. Skulle ønske jeg ikke var sånn og jeg virker nok mer selvsikker og overlegen enn det jeg egentlig er. Overlegenheten min bunner faktisk i usikkerhet og derfor kan jeg virke svært arrogant, men det er bare for å beskytte meg selv mot stikk.

Jeg er nå over 50 år gammel, men fremdeles like usikker som et lite barn. Jeg skulle så gjerne, så gjerne vært mer trygg på meg selv, men jeg har brukt for lang tid på å klare det og jeg regner med at jeg aldri kommer til å få det til på de årene jeg har igjen. Den stakkars ektemannen min får jo x-antall spørsmål gjennom dagen fra hustruen:

"Hvordan ser jeg ut?", "ser jeg bra ut nt nå?", "er det for mye sminke?", "er det for lite sminke?", "ser jeg tykk ut i disse klærne?", "ser håret teit ut?", "kan jeg ha håret slik, eller bør jeg endre det?", "er tennene hvite nok?", "synes du jeg svarte dumt?" (når jeg har snakket med noen på telefonen), "har jeg passelig med parfyme på meg, eller er det for mye/for lite?" osv osv, så dere forstår sikkert at min mann er letter fortvilt over alle spørsmålene til hustruen.

Jaja, dette var dagens "tømming" og nå skal jeg fortsette med andre gjøremål. Ha en fortsatt fin dag alle sammen <3

Det BLIR ferietur!

HURRA!!!
Nå blir det ferietur allikevel. Jeg er litt sur for at det ikke blir dit vi hadde konkrete planer om (nei, jeg sier det ikke), men det kommer nye sjanser.

Jeg var hos tannlegen kl 14:15, men etter å ha undersøkt tennene, kunne han ikke finne noe galt med noen av dem, men tannen verker likevel. Han holdt på å trykke og vrikke på tennene og det viser seg at det ikke var den tannen jeg trodde, men nabotannen. Antagelig er det en betennelse, selv om han ikke trodde det, men jeg fikk penicillin og smertestillende hvis jeg skulle begynne å verke i Sverige. Jeg har grådig vondt nå. De smertestilende har ikke klart å fjerne smertene.

Selv tror jeg rett og slett det er betennelse likevel pluss at tennene har mistet ganske mye emalje pga all brusdrikkingen (jada, jeg pimper brus enda. Har ikke klart å slutte) og oppkast flere ganger om dagen da jeg hadde bulimi på 80- og 90-tallet.

Nå må jeg også til med Corsodyl. Det betyr at jeg ikke kan smile i med åpen munn i hele ferien siden dette skyllevannet gjør tennene mørkebrune. De ser faktisk råtne ut når jeg holder på med denne skyllingen. Jeg har kjøpt ekstra sterk tannkrem som skal fjerne brunheten.

Dette er ikke reklame

Tannlegen sier at disse bleke-tannkremene ikke virker og det gjør de heller ikke, men denne her er grådig sterk. Man skal pusse med denne i 2 minutter - 3 ganger om dagen. Jeg har brukt den i noen perioder og den virker - til en viss grad. Tennene blir hvitere, men helt hvite blir de jo aldri. Da må tannbleke-middel til og det kan ikke jeg bruke siden jeg ikke har så mye emalje igjen. 

Problemet med denne tannkremen er at den kan irritere tannkjøttet og leppene. Leppene blir skikkelig tørre med skurver og tannkjøttet blir rødt og vondt og når man så kombinerer med Corsodyl, kan man få skikkelig vondt. Jeg er nødt til å vente med denne tannkremen til jeg er ferdig med Corsodylen slik at jeg ikke bruker begge deler samtidig.

Så er jeg ferdig med tannpratet for denne gangen. Vi har nettopp vært i butikken og kjøpt brød og pålegg til nistesmøring. Vi kan jo ikke dra på ferie uten å ha nistemat med. Det er så mye bedre enn bensinstasjonsmat og når vi har kjølebag er det ingen problem.

Nå sier Moffeliten God Natt og går og leter etter sengen. Håper jeg finner den...

Livet mitt suuuuger!

"Å fy søren for en dag det har vært. Jeg våknet opp klokken 9 og skulle vært på jobb klokken 8. Grunnen til at jeg forsov meg, var at minstemann skrek hele natta og det har han holdt på med i 14 dager nå. Jeg er så sliten at jeg har lyst til å hoppe ut av vinduet, men vi bor i 1. etasje i en høyblokk, så det hadde ikke gått.

Jeg fikk også mensen i dag og den var så kraftig at bindene mine ikke kunne byttes fort nok. Jeg gikk tom for bind i dag formiddag og måtte bruke tørkepapir som bind pga at jeg ikke kom meg på butikken siden vi hadde det så travelt på jobben. Jeg har også fått en strekk i ryggen da jeg skulle flytte på en kasse som sjefen ikke gadd selv (haaater sjefen min). Vi må gjøre alt drittarbeidet selv og han sitter bare på sin høye hest og håver inn penger. JEG ER SÅ LEI DET!!!

Da jeg var ferdig på jobben og skulle hjem, var det selvsagt skjedd en bilulykke og jeg ble stående i kø i to timer. HVORFOR I HIMMELENS NAVN SKAL ALT SKJE MEG??? Har jeg dårlig karma? Mannen ringte og sa at han skulle jobbe overtid, så da jeg omsider var kommet hjem, måtte jeg kjøre avgårde for å hente barna i barnehagen. Siden jeg var 2 timer forsinket til barnehagen. Hadde Barnevernsvakten hentet barna. Barnehagen var stengt og de ansatte hadde dratt hjem til middag istedet for å vente på at jeg skulle komme. Kunne de ikke tatt barna mine med seg hjem og hengt en lapp på porten eller døren til barnehagen??? Nå måtte jeg altså kjøre 1,5 mil for å snakke med Barnevernsvakten. Særlig blide var de ikke da jeg ankom og de spurte meg opp og i mente om familiesituasjonen vår, økonomien vår osv osv. Etter en laaaaang diskusjon, fikk jeg heldigvis barna med meg, så akkurat det endte godt.

Vel hjemme igjen, kom jeg på at jeg hadde glemt å handle til middag, så jeg måtte dukke ned i fryseren etter matrester. Heldigvis hadde vi litt pizza liggende. Den var ferdigstekt før den ble lagt i fryseren, men middag er middag. Jeg er veldig glad for at vi har barnevakt/dagmamma, eller hva vi nå skal kalle henne. Hun koster skjorten og lønnen min går til å betale hennes, men jeg kan ikke gjøre alt selv. Hun hadde matet og byttet på minsten og fått han i seng, så da fikk jeg litt tid sammen med de to eldste.

Min mann kom hjem i 8-tiden om kvelden og fant konen sovende i sofaen. Grunnen til at jeg var så utslått, var at jeg hadde tatt et par beroligende for å få stress-nivået ned samt at jeg hadde tatt Pinex Forte fordi, ja jeg tuller ikke - hadde mistet en fylling i tanna og hadde skikkelig tannverk. En av bivirkningene ved Pinex Forte, er at jeg blir superkåt. Om dette er en vanlig bivirkning eller det bare gjelder meg, vet jeg ikke, men sex ville jeg og skulle jeg ha, uansett hva gubben sa. Problemet var bare at etter vi fikk minstemann, hadde ikke gubben og lille-gubben virket i det hele tatt. Jeg forsøkte desperat å tenne han etter alle kunstens regler, men det var absolutt ikke noe liv.

Jeg ble liggende og gruble for n'te natt mens minstemann hylskrek pga kolikk og jeg kom til en konklusjon:

JEG HAR FÅTT NOK!

I MORGEN TAR JEG UT SEPARASJON 

OG DRAR MIN VEI. "

Dette er heldigvis en fiktiv historie og jeg mener ikke å gjøre narr av folk som føler de ikke har det så bra. Grunnen til at jeg skrev denne, er at jeg har reagert en smule på det som har blitt skrevet vedr. folks liv på sosiale medier. Enkelte mener at folk fremstiller seg og livet sitt mye mer glamorøst enn det egentlig er og de vil at det ekte livet til menneskene skal visers frem.

Greit nok det. Jeg kan være enig i at enkelte fremstiller seg vel glamorøst når det kommer til sosiale medier, men hvorfor er det så galt da? Hva er i veien med et menneske hvis det faktisk HAR et godt liv og er lykkelig? Jeg har følelsen av at et godt liv snart ikke er sosialt akseptert lengre. Folk har alltid gjort og kommer til å fortsette med å fremstille seg selv som vellykket. Det har de da alltid gjort. Alle vil jo vise seg fra sin beste side og jeg kan ikke se noe galt med det.

Jeg klarer bare ikke å forstå hva som er galt med å være lykkelig...

NEEEEEIIIIIIIIII!!!!!!!!!!

Er det MULIG???? Inni svarte granskauen altså!

Jeg har fått tannverk. Nå spøker det for ferieturen og jeg kommer ikke til å sove inatt. Håper virkelig jeg får komme til imorgen. Det som er rart, er at jeg verker i en tann som er rotfylt. Nerven er altså død, allikevel verker jeg. Det kan være betennelse, iallfall håper jeg det. Jeg orker ikke mer tannlege nå. Har jo brukt en formue hos han den siste tiden.

Jeg er så frustrert og full av smerter akkurat nå, at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på. Har puttet i meg 2 paracett og håper at det kan holde smerten unna til i morgen. Jeg er så desperat av smerter at jeg faktisk har tatt en Selexid, som er en antibiotika mot urinveisinfeksjon. Det skader jo ikke å prøve.

SØREN OGSÅ!!!!

Rikshospitalet: Status

Det går fremover med museskritt. Nå er den første uken overstått og kroppen hans vil nå sette inn alle krefter på å kvitte seg med de nye organene. SOM vi håper at det ikke skjer! Immunforsvaret hans er fremdeles høyt, men jeg håper at legene har full kontroll.

Etter en slik operasjon er jo kroppen selvsagt helt ute av lage. Matlysten er fraværende og vekttapet er økende. Han ha heldigvis klart å få i seg litt mat i kveld, men han er veldig undervektig og kvalm, men han er ved godt mot og sier at han får bruke lang tid på å spise og han får jo kvalmestillende. I en slik tilstand, er jo hver lille matbit viktig.

Han er frakoblet det meste nå, men er nok koblet til en veneflon for intravenøs væske. Han er svak, men føler seg litt bedre selv om han nesten ikke sover om natten. Jeg vet ikke hvor bra der er å gi sovemiddel til en pasient etter en slik operasjon, men hvis det går, burde han få noe lett å sove på. Alle vet hvor slitsomt søvnmangel kan være.

For å snakke om meg selv, så har jeg kommet meg etter rekefadesen i går og er på den grønne grein igjen og der kommer jeg til å holde meg, selv om enkelte ikke tror at det vil vare. I dag ble det vegetarburger med masse grønt tilbehør til middag. Det var utrolig godt. Jeg må innrømme at jeg jukset litt. Orket bare ikke lage burgeren selv, så det ble en kjøpeburger. Likesågodt. Gidder ikke holde på med long-time-kokkelering når jeg har annet å gjøre.

Været ute er nydelig, men jeg står med hodet oppi kofferter, bager og vesker mens mannen støvsuger. Når man skal på ferie, skal huset være iorden før man reiser. Det er så mye deiligere å komme hjem da. Jeg klør i bein og fingre etter å kjøre avgårde, men det er noen dager til enda. Det gir alltid en euforisk følelse når man har startet bilen og kjørt de første hundre meterne. Da skjønner man at man er på vei bort fra hverdagen og 14 dager med herlig ferie er foran oss.

Nå skal jeg hoppe i sengen. Skal tidlig opp i morgen. Må selvsagt en tur inn til sentrum igjen.

Nattinatti.

SÅ ekkelt...

Ja, det var det da. Jeg lovet jo at jeg skulle fortelle om den ekle episoden som jeg opplevde i går. Vel, så veldig ekkel er den jo ikke for menigmann, men for meg, som er vegetarianer var det ultra-ekkelt.

JEG ER NEMLIG IKKE VEGETARIANER LENGRE!

Drama queen? Så absolutt, men det VAR ekkelt. Vi hadde vært å snåhandlet på Oasen og skulle ha oss en matbit. Som vanlig fantes det ikke smørbrød/rundstykker med vanlig, normal ost på. Kake hadde jeg ikke lyst på siden jeg var så sulten, så tøtta kjøpte et kombinert egg- og rekesmørbrød. Hun plukket nøye alle rekene vekk og la de på et fat ved siden av.

Glad og fornøyd gomlet hun i seg smørbrødet med eggene på. Mens hun tygget, smilte og lo oppdaget hun plutselig at hun hadde satt tennene i noe animalsk

og før hun visste ordet av det, hadde hun svelget en reke. Det var utrolig ekkelt. Det var som å svelge en levende snegl. Kvalmen kom som kastet på meg og jeg slet virkelig med å holde maten nede.

Tidligere har jeg alltid vært svært glad i reker, men det virker som om smaken og følelsen av konsistensen på kjøtt/fisk/skalldyr ol. har endret seg hos meg. Nå er det faktisk ekkelt å spise dyr.

Jeg føler meg heller ikke så veldig vegetariansk akkurat nå, men jeg får forsøke å svelge unna denne følelsen, hahaha! og fortsette på min grønne vei gjennom livet (veldig sviskete sagt, ikke sant....).
I dag skal siste resten av det som skal i bagasjen min, pakkes samt at soverommet skal få en liten oppshining. De siste dagene før man skal på ferie, er alltid småstressende og undertegnede blir veldig lett sur, ilter og ikke mins trassig. Vil ikke ditt og vil ikke datt, er et vanlig omkved fra denne dama. Det skal bli godt å sette seg i bilen og kjøre avgårde. Jeg skal kjøre første etappe som blir til Hemsedal, så tar min kjære over. Jeg har ikke så lyst å kjøre inn mot Holmen i det ene spagetti-krysset som for en vimsete sjåfør som undertregnede, er ganske så forvirrende og småskremmende.

Nu skal jeg hoppe i klærne og komme igang med dagen. Det er 1 000 ting som skal gjøres.

Pakking -AAARGH!

Og man pakker og man pakker, men blir visst aldri ferdig. Endelig er jeg blitt enig etter flere store krangler med meg selv, hvilke antrekk jeg skal ha med meg. Det blir litt i år også, men jeg føler at jeg er blitt flinkere. Det ser ut til at jeg klarer å begrense meg til kun en koffert samt en bag og en beauty bag, som forøvrig ikke er særlig beauty lengre. Jeg tar med ca 4 sko, 3 - 4 bukser, litt gensere, t-skjorter og topper, som kan mikses med buksene og skoene. I tillegg har jeg 3 - 4 jakker til diverse formål.

Dosettene er iferd med å bli fylt

Sånn delvis enig.
Den lyseblå genseren blir byttet ut med hvit topp og hvit dressjakke

Min søte pysjamas.
Kjøper alltid en ny foran hver sommerferie

Smykkene må matche antrekket

Min flotte koffert.
Bryllupsgave fra min kjære

Klar til å fylles

System i kaoset...

Jeg har også en fin sommerkjole som skal pakkes ned, men for øyeblikket henger den på en klehenger i vinduet. Jeg må jo ha et passende antrekk hvis vi skal feire bryllupsdagen vår. Vi har bomulls-bryllup den 29., men da er vi jo på vei til Asker, så vi feirer nok heller i Askersund når vi har kommet fram dit.

Status:

Fotobagen er nesten pakket, kofferten er nesten pakket, bagen er nesten pakket og beauty-bagen er nesten pakket. Nå skal jeg kaste meg over soverommet og bytte på sengen. Synes det er greit å ha et nogenlunde rent sengetøy når vi kommer hjem fra ferien.

Jeg hadde en skrekkopplevelse idag, men jeg har faktisk ikke tid til å fortelle om den nå da vi må fyke avgårde til butikke og få tak i brød før det går tomt.

Ha en fin kveld videre, kjære venner.

Mitt mareritt: Falske øyevipper

Hvordan i alle dager folk klarer å sette på disse hersens vippene, fatter jeg ikke. Jeg har forsøkt og forsøkt, uten å lykkes og har brukt opp en formue i disse øyevippene. Jeg har lange naturlige vipper, men det hadde vært greit om det var flere av dem for å si det sånn, men å få på dette marerittet, klarer jeg bare ikke. Jeg får det til på det ene øyet, men på det andre - aldri. Grunnen er nok at jeg ser mye dårligere på det ene øyet og derfor aldri klarer å treffe skikkelig.

Nei, jeg får ta meg en tur til en salong som kan gjøre dette på en skikkelig måte. Selv klarer jeg ikke og har nå gitt opp forsøkene.

Jeg skulle ønske jeg hadde egen sminkør...

Mange vil sikkert påstå et jeg er for gammel til sånt, men det ler jeg bare av. Har jeg lyst til å gjøre det så GJØR jeg det. Ingen skal bestemme hva du skal eller ikke skal gjøre når du er kommet opp i en viss alder. Når man er så gammel som undertegnede, vet man som regel best selv.

Det er litt artig med ungdommen og deres mening om oss eldre. Jeg følger jo med på et par diskusjons-forum og i noen av dem har det vært diskusjoner om hva som er kjerring-frisyrer og kjerring-klær og jeg fikk sjokk da jeg så beskrivelsene av disse klærne. DET ER JO SLIKE KLÆR JEG BRUKER! Jaja, så er jeg vel en kjerring da. Det som er rart, er at en del av ungdommen synes vi burde kle oss på en annen måte og noen av disse mente faktisk at vi burde kle oss mer som dem. Jeg synes jeg ser oss 50+ med skinny jeans og stramme t-skjorter der valker og romper tyter ut i alle retninger, for ikke å snakke om den gjennomsiktige tightsen som en del unge jenter går med nu til dags. Jeg sier ikke at det er galt, men hva ville de sagt om en ganske så rund dame kom traskende med en sånn "bukse" og en topp som gikk til livet? Da tror jeg ungdommen hadde gått ned på kne og bedt oss ikle oss kjerringklær igjen. Hehe.

Hver alder har sine klær. La de unge ha skinny-jeansene og slagord-t-skjortene i fred for oss gamlingene, så kan vi gamlinger få ha kjerringantrekkene for oss selv.

En vakker dag kommer dagens tenåringer til å ikle seg de samme kjerringantrekkene som de nå hater.

En skremmende tanke...?

Fordeler og bakdeler ved å være vegetarianer

Jeg har vært vegetarianer en stund nå. I litt over et halvt år har jeg holdt meg til det grønne og sunne. Jeg savner faktisk ikke kjøtt i det hele tatt. Er begynt å synes at kjøtt faktisk er litt ekkelt. Fisk derimot, savner jeg av og til.

Det har heller ikke vært en voldsom overgang. Dette kan jo sikkert bunne i at jeg tidligere var vegetarianer og derfor fort blir vant til den nye dietten min. Jeg tenkte å skrive litt om hvordan det er å være vegetarianer.

Fordeler
- Du har et sunnere kosthold og får i deg litt mindre kalorier enn de som spiser kjøtt.
- Kolesterolet ditt har det bedre (tror jeg).
- Du får mindre av det usunne fettet i deg.
- Skal du på kafe med venner og de ikke har vegetariske alternativer, kan du ta et kakestykke med god samvittighet, mens vennene dine gomler på baguetter.
- Du blir "lettere" i kroppen og orker mer.
- Du blir ikke så trett etter at du har spist
- Humøret ditt stiger.
- Og ikke minst: Dyrene får leve pga deg.

Bakdeler
- Du kan få vitaminmangel, så det er lurt å ta vitamintilskudd.
- Du blir gjerne uglesett og sett på som en raring av folk rundt deg fordi du ikke spiser dyr.
- Du blir kalt vanskelig, prippen ol. og folk prøver å få i deg kjøtt uansett. "Du kan da spise litt nå når du er på besøk", er et kjent omkved.
- Du blir sett på som kjedelig og må hele tiden forsvare hvorfor du har gått til det valget som du har gjort.
- Det er vanskelig å finne spisesteder som serverer skikkelig vegetarisk mat. Det vanligste alternativet vi vegetarianere har, er vegetarburger med salat og pommes frites og vegetarpizza.Det er derfor mange vegetarianere som rett og slett velger kjøtt/fisk fra menyen og spiser kun potetene og salaten/grønnsakene. Dette er noe som ikke er bra etisk sett, men hva skal en gjøre?
- "Er du vegetarianer??? Du ser ikke slik ut", er også et kjent omkved. En kan ikke se på folk om de er vegetarianere eller ikke. Det vokser tross alt ikke blomkål utav ørene på oss.

Utifra det jeg har nevnt her, kan det virke som om det er flere bakdeler enn fordeler ved å være vegetarianer, men det er det ikke. Det er heller omvendt, men vi blir møtt med en del fordommer og blir sett på som vanskelige fordi vi ikke kan eller vil spise dyr. Vi forventer ikke spesialbehandling. Langt derifra, men det hadde vært veldig hyggelig å bli akseptert for livsstilen vi har valgt.

Vi krever heller ikke at det skal lages spesialretter for oss hvis vi skal på besøk til noen. Vi spiser gladelig poteter, grønnsaker, saus og alt det andre som serveres, bare ikke kjøtt og fisk og vi surmuler heller ikke av den grunn. Hvis det er noen av oss som faktisk blir sure fordi vertskapet ikke disker opp med spesialretter, er det vi selv som har et problem.

Jeg synes heller ikke om at enkelte gjør en stor sak av at de er blitt vegetarianere. Noen opptrer som om de skulle "blitt frelst av vår herre", som nyfrelste kristne gjerne sier. De vil at alle skal forsøke å leve etter den nye "troen" og ser ofte ned på kjøtteterne. De verste av disse her, forsøker faktisk å få evt kjæledyr og spesielt hunder til å bli vegetarianere og da er man ikke god i hodet, for å si det på den måten.

Èn ting er å informere og opplyse, en annen ting er å drive frelse.

Akkurat det tror jeg vi skal overlate til religionene.

Rikshospitalet: Status

I går bestilte vi blomster fra Interflora til broren min på Rikshospitalet. De fikk han i dag sammen med en liten bamse (man blir aldri for voksen til å få bamser når man ligger på sykehus), MEN han fikk ikke lov til å ha blomstene på rommet der han ligger. De ble plassert på gangen fordi det kunne HENDE at noen i samme rommet kunne reagere på disse.

Her bestiller vi altså en dyr bukett og mottakeren får ikke lov til å se den på nattbordet sitt. Han må ut i gangen. Da kunne en jo istedet bare bestilt en blomst til avdelingen. Det føles jo slik for oss som sendte buketten. Når det er en gave til en pasient, er det pasienten som skal ha den og ikke avdelingen som denne befinner seg på.

Jeg tenker på de som ikke kommer seg ut av sengen og må ligge å se på et tomt nattbord, som burde vært fyllt med vakre blomster. Da er det jo rett og slett ingen vits i å sende blomster til disse menneskene når de ikke får se dem. Jeg tenker spesielt på kreftpasienter, som ligger medtatte og syke i en sykehus-seng der personalet ikke lar de får blomstene som er tiltenkt dem fordi det strider mot policy'en deres.

Pasienter hadde nattbordene sine fulle av blomster før i tiden også, men jeg tror ikke noen døde av dette. La nå pasientene få lov til å ligge og se på alle de vakre bukettene de har fått. Det er de som skal glede seg over dem, ikke personalet.

Fra det ene til det andre:

Etter smådramaet i går, går det nå bedre med min bror. Kateteret er tatt ut og etter som jeg har forstått, er han ikke tilkoblet noen ledninger akkurat nå. Disse 5 - 6 kommende ukene er en kriseperiode med fare for avstøtninger. De vet ikke om kroppen hans vil godta disse kroppsdelene før etter denne perioden. Jeg kommer til å gå på tå hev i denne perioden og hoppe høyt for hver eneste telefon jeg får fra min mor. Hvordan min bror klarer å ta alt så rolig, fatter jeg ikke. Jeg hadde blitt til en gordisk knute av bare spenning, nervøsitet og angst.

Vi skal være glad når disse ukene er omme og bror min kan ta fatt på en ny etappe.