I går bestilte vi blomster fra Interflora til broren min på Rikshospitalet. De fikk han i dag sammen med en liten bamse (man blir aldri for voksen til å få bamser når man ligger på sykehus), MEN han fikk ikke lov til å ha blomstene på rommet der han ligger. De ble plassert på gangen fordi det kunne HENDE at noen i samme rommet kunne reagere på disse.
Her bestiller vi altså en dyr bukett og mottakeren får ikke lov til å se den på nattbordet sitt. Han må ut i gangen. Da kunne en jo istedet bare bestilt en blomst til avdelingen. Det føles jo slik for oss som sendte buketten. Når det er en gave til en pasient, er det pasienten som skal ha den og ikke avdelingen som denne befinner seg på.
Jeg tenker på de som ikke kommer seg ut av sengen og må ligge å se på et tomt nattbord, som burde vært fyllt med vakre blomster. Da er det jo rett og slett ingen vits i å sende blomster til disse menneskene når de ikke får se dem. Jeg tenker spesielt på kreftpasienter, som ligger medtatte og syke i en sykehus-seng der personalet ikke lar de får blomstene som er tiltenkt dem fordi det strider mot policy'en deres.
Pasienter hadde nattbordene sine fulle av blomster før i tiden også, men jeg tror ikke noen døde av dette. La nå pasientene få lov til å ligge og se på alle de vakre bukettene de har fått. Det er de som skal glede seg over dem, ikke personalet.
Fra det ene til det andre:
Etter smådramaet i går, går det nå bedre med min bror. Kateteret er tatt ut og etter som jeg har forstått, er han ikke tilkoblet noen ledninger akkurat nå. Disse 5 - 6 kommende ukene er en kriseperiode med fare for avstøtninger. De vet ikke om kroppen hans vil godta disse kroppsdelene før etter denne perioden. Jeg kommer til å gå på tå hev i denne perioden og hoppe høyt for hver eneste telefon jeg får fra min mor. Hvordan min bror klarer å ta alt så rolig, fatter jeg ikke. Jeg hadde blitt til en gordisk knute av bare spenning, nervøsitet og angst.
Vi skal være glad når disse ukene er omme og bror min kan ta fatt på en ny etappe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det hadde vært hyggelig om du ville legge igjen en liten melding.